Av: Camilla AC Tepfers, partner, analyse- og rådgivningsfirmaet inFuture, og Håkon Haugli, administrerende direktør, Innovasjon Norge

Innlegget ble publisert i Aftenposten 16.06.23, og er gjengitt med forfatternes tillatelse.

 

«Kunstig intelligens er en eksistensiell trussel» skriver forskerne Aksel Braanen Sterri og Jacob Graabak i Aftenposten 7. juni. I kronikken deler de sin frykt for at kunstig intelligens (KI) skal utrydde menneskeheten.

De beskriver reelle utfordringer, men villeder med paralleller til atomkrig og pandemier. Av gode grunner bør vi ikke stoppe utviklingen.

KI er kraftfull teknologi med potensial for både gevinst og skade.

Det er mer relevant å sammenligne KI med annen teknologi enn med katastrofer. Vi har tidligere skrevet om bilen som «farlig teknologi».

Hvert år dør 1,3 millioner mennesker i trafikken, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Likevel vil ingen forby eller stanse utviklingen av biler. Moderne samfunn har funnet måter å regulere biltrafikk på, og teknologien er i utvikling.

Slik trafikksikkerhet bygges inn i biler, gjennom alt fra støtputer til elektronikk som hindrer sammenstøt, må sikkerhet bygges inn i KI.

Norge må ikke bli hengende etter

Om land som vårt bestemmer seg for at KI er for komplisert for oss, innebærer det ingen stans i utvikling av KI. Tvert imot vil den da skje kun i samfunn basert på andre verdier enn våre.

Kinas andel av verdens forskningsartikler innen KI har for eksempel skutt i været fra 4 prosent i 1997 til 27 prosent i 2017. Til tross for at myndighetene der blant annet bruker kunstig intelligens til å kartlegge innbyggernes aktiviteter, er ingen andre lands borgere så positive til KI som Kinas. 78 prosent mener fordelene er større enn ulempene.

Norge er ikke med i undersøkelsen, men i Sverige er den KI-positive andelen nede i 40 prosent. Skepsisen kan være en indikasjon på at vi i Norden har en balansert diskusjon, men kan også være passiviserende i møte med teknologi som uansett vil angå oss.

Norge burde være helt i front på bruk av avansert teknologi i næringsliv og offentlig sektor, men er det ikke. I 2020 ble vi eksempelvis rangert på 27. plass i en global undersøkelse om utbredelse av roboter.

Historisk har vi ligget langt fremme, men vi har mistet noen av våre teknologifortrinn. Samtidig har vi bevilget oss en lønnsvekst som er seks ganger så høy som produktivitetsveksten (2000-2020).

KI gir økt produktivitet og effektivitet

Ikke overraskende viser fersk forskning at KI øker produktiviteten.

For eksempel har forskere sett på arbeidsproduktivitet på landnivå og funnet produktivitetsvekst i Japan, Kina, India og Singapore, drevet av KI.

Forskere i EU har analysert 5300 bedrifter for å se på sammenhengen mellom KI og produktivitetsvekst på bedriftsnivå. Samme resultat der: signifikante positive bidrag.

I tillegg til økt arbeidsproduktivitet kan KI gjøre oss mer effektive i forskning og innovasjon. Det har stor betydning om vi kan bli bedre på å løse store utfordringer, som utvikling av nye vaksiner for å demme opp mot den neste store pandemien.

Forskere ved Harvard, Massachusetts Institute of Technology (MIT) og Boston University konkluderer med at gevinstene for samfunnet ved bruk av KI-assistert forskning og innovasjon er så store at politikerne må legge bedre til rette for deling av data.

Internasjonale målinger av innovasjonsevne rangerer Norge lavere enn våre naboland. Sverige, Finland og Danmark topper EUs Innovation Scoreboard 2022, Norge ligger et stykke bak. Det bør være en spore til nysgjerrighet på mulighetene i ny teknologi.

Ikke let etter av-knappen

Et forbud vil ikke virke. Myndighetene i Italia valgte å stoppe ChatGPT i en periode. Det fikk ikke de konsekvensene de ønsket seg.

Forskere som har analysert effekten av nedstengningen, fant at produktiviteten hos italienske programmerere falt med 50 prosent de første to dagene. Så tok det ikke lang tid før koderne fikk «jukset» seg forbi forbudet, blant annet ved å bruke Tor-nettverket, som ellers gjerne brukes for å få tilgang på «det mørke nettet».

Bekymringer ja, men også et mulig taktskifte for produktivitet og innovasjon. Å lete etter av-knappen for KI er hverken ønskelig eller mulig. Derimot bør en strategi for bruk av muliggjørende teknologi og kunstig intelligens både ligge øverst på alle styrebord og få en sentral plass i myndighetenes digitaliserings- og innovasjonsstrategier.

Kanskje du også vil lese: