Husbanken: Hva er samfunnsoppdraget, og i hvilken grad nås målene?

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Husbanken er en sentral aktør i norsk boligpolitikk, med et bredt spekter av virkemidler. Samfunnsoppdraget er å bidra til å sikre at alle i Norge har muligheten til å bo godt og trygt. Dette inkluderer å gi økonomisk støtte og veiledning for å fremme boligsosiale hensyn, bidra til å bygge bærekraftige og gode bomiljøer, og støtte opp om politiske mål innen boligsektoren.

Den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken (2021 – 2024) samler og målretter den offentlig innsatsen.  I strategiperioden rettes en særskilt innsats mot dem som står i fare for å bli eller er bostedsløse, barn og unge, og personer med nedsatt funksjonsevne. 

Det er et stort og sammensatt spørsmål i hvilken grad Husbanken lykkes. De er helt avhengige av å få tildelt nok midler fra enhver sittende regjering, og at samarbeidet med kommunene fungerer.

Det er et tett samarbeid mellom Husbankens regionkontor og den enkelte kommune. Det er avgjørende at kommunene følger opp med boligsosiale handlingsplaner, bruker tilgjengelige virkemidler hos Husbanken og setter av nok ressurser.

Akkurat nå er det en økt satsing fra regjeringens side. Pressemeldingen 15.03.24 bruker overskriften Regjeringa gjenreiser Husbanken, og de skriver blant annet: "I bustadmeldinga varslar regjeringa at Husbanken skal få eit nytt mandat og utvida samfunnsoppdrag. Framover skal Husbanken hjelpe fleire vanskelegstilte på bustadmarknaden, bidra til at fleire kan skaffe seg og behalde ein eigna bustad og støtte kommunane i deira bustadpolitiske arbeid." 17. juni presenterte regjeringen og SV resultatet av forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, der rammen til Husbanken økes med tre milliarder, til totalt 32 milliarder.

Strategier og tiltak:

1. Tilgjengelighet av boliger: Sikre at det finnes nok boliger til alle, spesielt for sårbare grupper som lavinntektsfamilier, eldre (eldreboligprogrammet), funksjonshemmede og andre som trenger spesialtilpassede løsninger.
2. Økonomisk bistand: Gi økonomisk støtte til de som trenger det mest, gjennom ordninger som bostøtte, lån og tilskudd til boligbygging og oppgradering.
3. Bærekraft og innovasjon: Fremme miljøvennlig og bærekraftig boligbygging. Dette inkluderer støtte til energieffektivisering og bruk av miljøvennlige materialer.
4. Forebygging av bostedsløshet: Arbeide for å hindre at folk blir bostedsløse, og hjelpe de som allerede er bostedsløse med å finne varige løsninger.
5. Kunnskap og kompetanse: Samle inn og dele kunnskap om boligmarkedet, samt drive forskning og utvikling for å finne nye og bedre løsninger på boligrelaterte utfordringer.

1. Bostøtte: Husbanken administrerer bostøtteordningen som gir økonomisk støtte til husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter. Søknadsbehandlingen og veiledningen gjøres av hver enkelt kommune.
2. Boliglån: Tilbyr startlån til kjøp og oppgradering av boliger. Disse lånene gis ofte via kommunene og er rettet mot personer som ikke får lån i vanlige banker. Mange kommuner gir også tilskudd.
3. Samarbeid med kommuner: Jobber tett med kommunene for å utvikle og gjennomføre lokale boligsosiale handlingsplaner. Dette inkluderer støtte til kommunale boliger og boligsosiale tiltak.
4. Prosjektfinansiering: Støtter utvikling av tilgjengelige og bygging av nye boliger, spesielt de som er bærekraftige og miljøvennlige, gjennom tilskudd og lån til utbyggere.
5. Kompetanseheving: Tilbyr kurs, seminarer og veiledning til kommuner, boligbyggelag og andre aktører i boligsektoren for å styrke deres kompetanse i boligsosiale spørsmål.
6. Forskning og utvikling: Gjennomfører og støtter forskningsprosjekter som gir innsikt i boligbehov og effekten av boligsosiale tiltak, samt utvikling av nye metoder og verktøy for å møte fremtidige utfordringer i boligsektoren.

Gjennom disse tiltakene og virkemidlene arbeider Husbanken målrettet for å forbedre boforholdene, med et spesielt fokus på å støtte de mest sårbare i samfunnet.

Reduksjon av bostedsløshet har høy politisk prioritet nasjonalt, og det har vært en jevn nedgang over tid. Fra 2012 til 2020 er antallet nesten halvert. Det blir en ny nasjonal kartlegging av bostedsløse i uke 48.

Bostøtte er et viktig virkemiddel for å forebygge og redusere bostedsløshet. Hittil i 2024 har nærmere 141 tusen husstander mottatt støtte, så ordningen har betydning for et stort antall mennesker. 

Det er mye som tyder på at ordningen kan brukes enda mer aktivt og effektivt. Over 80 % av kommunene har mindre enn ett årsverk som jobber med bostøtte. De fleste saksbehandlerne mangler dermed et fagmiljø å støtte seg til, og det er vanskelig å holde seg oppdatert med hvilke muligheter som finnes innen lovverket og blant Husbankens virkemidler. 

Mange kommuner har en visjon om null bostedsløse, men i praksis er det flere utfordringer som må overvinnes. Kommunene må ha en boligportefølje med ulike tilbud tilpasset målgruppene. Behovene er vidt forskjellige for en småbarnsfamilie og en rusavhengig, og graden av nødvendig oppfølging fra kommunens side varierer mye.

I hvilken grad finnes det egnede boliger som kommunen eier eller kan leie, eller ledige tomter der det kan bygges? Hvordan er kommunens økonomi, og hvilke prioriteringer gjøres av politikerne?

Antall bostedsløse i Norge har gått ned, men blant dem som fortsatt er bostedsløse er mennesker med samtidig rusavhengighet og psykisk lidelse overrepresentert (ROP-gruppen). Den samme gruppen scorer også dårligst generelt på levekår. 

Mange kommuner/regioner satser på å skape større forståelse for etablering av tilbud til ROP-gruppen, for i praksis kan det være en god del skepsis blant framtidige naboer. I Rogaland har statsforvalteren tatt et initiativ sammen med fylkeskommunen, Sintef og omkringliggende kommuner. Målet er blant annet å utvikle verktøy som kommunene kan bruke i det som kalles nabolagsarbeid.

• Les også: Trygg bosituasjon for unge rusavhengige i rehabilitering

I 2023 var det 7830 husstander som mottok startlån, og dermed fikk hjelp til å komme inn på boligmarkedet. Om lag 60 % av husstandene var barnefamilier. Det ble utbetalt nærmere 16 milliarder.

Startlån har en betydelig positiv innvirkning for mottakerne ved å gjøre det mulig for flere å eie sin egen bolig, forbedre økonomisk stabilitet og bidra til sosial inkludering og trygghet.

De som mottar startlån får ofte også tilgang til økonomisk rådgivning og oppfølging fra kommunen, noe som kan bidra til bedre økonomisk styring og redusert risiko for betalingsproblemer.

"Startlån gir varige løsninger"

Startlån kan hjelpe personer med spesielle behov, som eldre og funksjonshemmede, å skaffe boliger som er tilpasset deres situasjon. Dette inkluderer boliger med universell utforming eller tilpasninger som gjør det mulig å bo hjemme lenger.

Kommunene som administrerer startlån kan tilpasse utlånspraksisen etter lokale boligmarkedsforhold og prioriterte grupper.

Startlån gir varige boligløsninger i stedet for midlertidige løsninger som leieboliger eller bostøtte alene.

• Les også: Tyribo borettslag: Unge med utviklingshemming ble boligeiere med startlån

Husbanken jobber tett med kommunene for å utvikle boligsosiale handlingsplaner. Slike planer bør være grunnmuren for det boligsosiale arbeidet i enhver kommune.

Per 2023 har omtrent 200 av 356 kommuner en handlingsplan. Disse planene er viktige verktøy for å målrette innsatsen mot å sikre boliger til utsatte grupper og forbedre boligforholdene generelt. Planene bidrar til å systematisere og styrke kommunenes arbeid på dette området, ofte i samarbeid med Husbanken.

Husbanken støtter kommunene i utarbeidelsen og implementeringen av disse planene gjennom veiledning, økonomisk bistand og kompetansehevingstiltak. Dette samarbeidet er viktig for å møte lokale behov, og sikre at tiltakene er tilpasset spesifikke utfordringer og muligheter i hver kommune. 

Boligsosialt arbeid involverer som regel samarbeid mellom forskjellige kommunale avdelinger, som helse- og omsorgstjenester, sosialtjenesten, teknisk avdeling og økonomiavdelingen. Kommunene etablerer ofte tverrfaglige team eller boligsosiale koordinatorer som har ansvar for å koordinere innsatsen mellom ulike enheter og sikre helhetlige løsninger for brukerne.

Per 2023 har omtrent 250 av 356 kommuner en boligsosial koordinator eller tilsvarende stilling. Disse koordinatorene spiller en nøkkelrolle for å lykkes med det boligsosiale arbeidet siden behovene ofte er så sammensatte og mange fagenheter er involvert. 

Manglende koordinering betyr mindre effekt av det boligsosiale arbeidet, og det kommunene ev. sparer i det daglige kan bli dyrere på sikt. 

Kommunene jobber også med å identifisere risikofaktorer og sette inn tiltak tidlig for å hindre at folk blir bostedsløse. Dette kan inkludere midlertidige boløsninger og støtte til å finne varige boliger. Det er også vanlig å samarbeide med ideelle organisasjoner og frivillige for å tilby supplerende tjenester som natthjem, boligoppfølging og andre støtteordninger.

Mange kommuner tilbyr oppfølgingstjenester som hjelper beboere med å mestre boforholdene sine. Dette kan inkludere praktisk hjelp, sosial støtte og tilgang til helse- og omsorgstjenester.

Noen kommuner arrangerer kurs som lærer beboere viktige ferdigheter som økonomistyring, husholdning og vedlikehold.

• Les også: Barna først i Kragerø

Innledningsvis ble det stilt spørsmål om Husbanken lykkes med sitt samfunnsoppdrag. De er som tidligere nevnt helt avhengige av å få tildelt nok midler fra enhver sittende regjering. Det er også helt avgjørende at det tette samarbeidet mellom Husbankens regionkontor og den enkelte kommune fungerer godt. I tillegg må kommunene følge opp med boligsosiale handlingsplaner, bruke tilgjengelige virkemidler hos Husbanken og ikke minst sette av nok ressurser. 

Husbanken er også avhengig av at et stort antall departementer og underliggende etater klare å samordne seg og koordinere innsatsen på statlig nivå (se faktaboks lenger nede). 

"Husbanken kan aldri bli bedre enn kommunene de samarbeider med"

I lys av dette er svaret et betinget ja, innenfor gitte rammebetingelser. Husbanken kan aldri bli bedre enn kommunene de samarbeider med; hvis kommunene ikke lykkes, lykkes heller ikke Husbanken. Og her er det åpenbart et stykke fram når fire av ti kommuner mangler en boligsosial handlingsplan, over 80 % av kommunene har mindre enn ett årsverk som jobber med bostøtte og nærmere en av tre kommuner mangler en boligsosial koordinator.

Det er kontinuerlige utfordringer som krever tilpasning og innovasjon. F.eks. har krigen i Ukraina ført til et stort antall flyktninger som trenger tak over hodet og andre tjenester fra kommunene, og høy inflasjon og økte materialkostnader har redusert byggingen av nye boliger. Hvis vi ser framover vil den eldre andelen av befolkningen øke betraktelig; hver femte person vil være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte. For å sikre bærekraftige tjenester må det legges til rette for at flere eldre kan bo hjemme lenger. 

"Alltid noe å strekke seg mot"

Hvis vi føyer til begrep som godt bomiljø og sosial bærekraft som mål, er det åpenbart at dette er noe vi som samfunn alltid skal jobbe mot å nå, men at vi aldri kommer helt i mål - det blir alltid noe å strekke seg mot.

Alexandria Algard sier det vakkert og poetisk: "Det handler om å omsette våre drømmer til fysisk form!"

Kilder: regjeringen.no, husbanken.no, ssb.no, oslomet.no, rop.no, statsforvalteren.no, openai.com/chatgpt (brukt til å lage utdrag/sammendrag)