Produsent: Torbjørn Vinje


 

Et landskap preget av usikkerhet

Da Hans Christian Holte gikk på scenen under Digitaliseringskonferansen for å snakke om hva Norge trenger for å lykkes med kunstig intelligens, startet han med å beskrive KI-situasjonen i Norge som summen av tusen samtaler, spekulasjoner, scenarioer og konferanser.

 

Han pekte på at kunstig intelligens vekker svært ulike reaksjoner. Noen er begeistret, noen er skeptiske, noen er redde, og andre er allerede lei av hele temaet.

 

– KI er følelsen av å være seint ute. Det er følelsen av å ikke vite hvor vi skal. Det er følelsen av å ikke forstå potensialet, sa Holte.

 

Ifølge Holte preger denne usikkerheten både enkeltpersoner, virksomheter, offentlig sektor og privat næringsliv. Mange ledere nøler fordi de er usikre på risiko, feil og negative konsekvenser, men også fordi de ikke ser tydelig nok hvor gevinstene ligger.

 

– Usikkerheten fører til nøling, fører til at det går tregt å ta i bruk KI mange steder. For tregt, sa han.

 


Artikkelen fortsetter etter annonsen:

 

Service- og tjenestekonferansen 2026, 05.-06.11.: Det skal være enkelt å møte det offentlige!

 


 

 

KI Norge skal gi fart og trygghet

Holte leder det nyetablerte KI Norge i Digitaliseringsdirektoratet. Han beskrev oppdraget som ambisiøst: å bidra til å ta ned usikkerhet, bygge trygghet og skape fart i KI-utviklingen i Norge.

 

– Vi må ta ned usikkerheten. Vi må bygge trygghet, bygge fart, sa Holte.

 

Han pekte på flere måter dette kan gjøres på. Regelverket må klargjøres, politiske ledere må ta valg om hva KI på norsk skal bety, og virksomheter må bli flinkere til å dele erfaringer, lære av feil og forstå utviklingen som kommer.

 

KI Norge skal særlig arbeide med tre hovedoppgaver: gi støtte og tjenester til offentlig og privat sektor, bidra i ordskiftet om kunstig intelligens, og gi gode råd til regjeringens KI-politikk.

 

Skille mellom hype og reelle endringer

En viktig del av KI Norges rolle blir ifølge Holte å rydde i den strømmen av KI-nyheter, spekulasjoner og spådommer som kommer hver dag. Han mener mengden av optimistiske framtidsbilder og dommedagsprofetier kan gjøre kunstig intelligens fremmedgjørende for mange.

 

– Vi kan ta ned usikkerheten hvis vi kan bidra til å skille mellom spekulasjoner og hype på den ene siden og det som faktisk er disruptive endringer på den andre, sa han.

 

Holte understreket at teknologiutvikling alltid har vært preget av både overdreven optimisme og sterke advarsler. Samtidig finnes det utviklingstrekk som ikke kan avfeies som hype. Han trakk fram diskusjonen om avanserte KI-modeller og cybersikkerhet som et eksempel.

 

Digital suverenitet under press

Holte brukte mye av foredraget på å beskrive hvordan KI handler om mer enn teknologi. Det handler også om makt, avhengighet og sårbarhet.

 

Han viste til situasjonen der amerikanske myndigheter og teknologiselskaper kan begrense tilgangen til de mest avanserte modellene for utenlandske brukere. For Norge og Europa viser dette hvor sårbare vi er når kritisk teknologi kontrolleres av andre.

 

– Det dreier seg om å flytte makt. Det dreier seg om sårbarhet og avhengigheter, sa Holte.

 

Han mente utviklingen minner om tidligere teknologiske skifter, men at tempoet nå er langt høyere. Allerede i sin egen hovedoppgave fra 1992 skrev Holte om hvordan rask teknologisk utvikling kan svekke politisk kontroll og regulering. Med kunstig intelligens er denne utfordringen blitt langt større.

 

– Som på 80-tallet: Teknologien løper foran, men definitivt mye, mye fortere, sa han.

 


Artikkelen fortsetter etter annonsen:

 

Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt

 


 

Fart betyr ikke hodeløs bruk

Selv om Holte etterlyste mer fart, understreket han at det ikke betyr ukritisk eller uansvarlig bruk av kunstig intelligens. Fart handler ikke om at enkeltpersoner skal kaste seg ut i risikable KI-eksperimenter.

 

– Fart betyr ikke hodeløs KI-bruk, sa Holte.

 

I stedet handler fart om å jobbe mer sammen, forstå konsekvensene av teknologien og bli tydeligere på hvor grensene går. Da kan virksomheter bruke KI strategisk og forankre arbeidet i ledelsen.

 

– Vi må ikke velge mellom trygghet og fart. Vi må ikke velge mellom tydelig regulering og innovasjon, sa han.

 

En startpakke for nysgjerrige og usikre

Holte beskrev lanseringen av KI Norge som starten på en nasjonal inngang til offentlig informasjon og veiledning om innovativ og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.

 

Portalen skal gi veiledning, vise fram gode eksempler, tilby arenaer for læring og samarbeid, og bidra til regulatorisk sandkassearbeid. KI Norge skal også kartlegge behovet for regnekraft i offentlig sektor.

 

– Vi legger en grunnmur for de som er nysgjerrige, men usikre på KI – en liten startpakke, kan vi godt si, sa Holte.

 

Han understreket samtidig at KI Norge er en liten organisasjon som er helt avhengig av samarbeid med andre. Han trakk fram forskningsmiljøer, teknologibransjen, kommunesektoren, næringslivet, Nkom og Datatilsynet som viktige samarbeidspartnere.

 

Må investere i kapasitet

I samtalen etter foredraget ble Holte utfordret på hva amerikanske eksportbegrensninger betyr for Norge. Han svarte at situasjonen viser hvor sårbar Norge er når de mest avanserte KI-modellene kontrolleres av andre.

 

– Vi har ikke kontroll på noe som er veldig viktig i den utviklingen vi står midt inni, nemlig de modellene som er mest avanserte, sa han.

 

Holte mente dette gjør digital suverenitet mer akutt. Norge må både redusere sårbarheten på kort sikt og bygge egen kapasitet på lengre sikt. Det handler om regnekraft, infrastruktur, data og flere bein å stå på når det gjelder modeller og teknologiske løsninger.

 

Han pekte også på at diskusjonen om KI ikke bare kan handle om effektivisering og innsparing. Norge må også snakke om investeringene som trengs.

 

– Det er de pengene vi ikke har råd til å la være å bruke, sa han.

 

En liten gjeng med et stort oppdrag

Mot slutten kom det fram at KI Norge foreløpig består av rundt 15 personer. Holte svarte med humor på sammenligningen med en lokalavisredaksjon, men budskapet var alvorlig nok: Oppdraget er stort, og KI Norge må lykkes gjennom samarbeid.

 

Kunstig intelligens er, ifølge Holte, en av de store samfunnsutfordringene i vår tid. Derfor må Norge løfte de viktige debattene, legge grunnlaget for gode beslutninger og bygge en utvikling som både er rask og ansvarlig.

 

– Det er mulig, og det er nødvendig, å få til begge deler, sa Holte.

 


 

 

Anbefalinger:

  1. Reduser usikkerheten rundt KI 
    Virksomheter trenger tydeligere veiledning, praktiske eksempler og bedre forståelse av både risiko, gevinster og handlingsrom.
  2. Bygg fart uten å miste kontrollen 
    Norge må ta i bruk KI raskere, men på en strategisk, ansvarlig og ledelsesforankret måte.
  3. Klargjør regelverket i praksis 
    Myndighetene bør gjøre det enklere å forstå hvordan lover, regler og krav skal tolkes ved konkret bruk av kunstig intelligens.
  4. Definer hva «KI på norsk» betyr 
    Norge bør tydeliggjøre hvilke verdier, kvaliteter og prinsipper som skal ligge til grunn for nasjonal KI-bruk.
  5. Skap bedre arenaer for erfaringsdeling 
    Offentlig sektor, næringsliv, kommuner, forskningsmiljøer og teknologibransjen må dele erfaringer, feil og gode løsninger raskere.
  6. Skill hype fra reelle teknologiske skifter 
    KI Norge bør bidra til å rydde i nyhetsstrømmen og skille spekulasjoner fra utviklingstrekk som faktisk endrer samfunn, sikkerhet og arbeidsliv.
  7. Styrk digital suverenitet 
    Norge og Europa må redusere sårbar avhengighet av utenlandske teknologiselskaper og bygge større kontroll over modeller, data, infrastruktur og regnekraft.
  8. Invester i nødvendig KI-kapasitet 
    KI må ikke bare diskuteres som et effektiviseringsverktøy. Norge må også investere i kapasiteten som trengs for å lykkes på lang sikt.
  9. Forankre KI-bruk i ledelsen 
    Virksomheter bør bruke KI strategisk, med tydelige mål, definerte grenser og ansvarlig styring på toppnivå.
  10. Bruk KI Norge som nasjonal startpakke 
    Virksomheter som er nysgjerrige, men usikre, bør bruke KI Norge som inngang til veiledning, eksempler, sandkassearbeid og samarbeid.
     

 

Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17.juni: Balansekunst

Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.

 

Kilde: digdir.no

 


 

Om artikkelen

  • Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper
  • Råfil bearbeidet med en språkmodell
  • Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje