For niende år på rad ble tillitsundersøkelsen presentert under Arendalsuka. Undersøkelsen, som gjennomføres i samarbeid mellom Arendalsuka og Institutt for samfunnsforskning, viser at Norge fortsatt skiller seg ut som et samfunn med høy og bemerkelsesverdig stabil institusjonell tillit.
72 prosent oppgir at de har tillit til Stortinget. 63 prosent har tillit til regjeringen, mens 60 prosent sier at de har tillit til norske medier. Tilliten til ideelle organisasjoner er enda høyere, med 87 prosent, mens arbeidstakerorganisasjonene har en tillit på 73 prosent.
På overflaten er bildet dermed svært stabilt.
Men forskerne bak undersøkelsen advarer mot å la gjennomsnittstallene bli en sovepute.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Stabilitet er ikke det samme som trygghet
Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning pekte på at det norske tillitssamfunnet har blitt en sentral del av den nasjonale selvforståelsen, særlig etter terrorangrepene i 2011.
Samtidig reiste han spørsmålet om vi har blitt så vant til høye tillitstall at selve begrepet «tillitssamfunnet» står i fare for å bli en klisjé.
Tallene for de viktigste politiske institusjonene har endret seg lite over flere år, også gjennom perioder med politiske skandaler, habilitetssaker, aksjehandel og andre konflikter.
Det kan tolkes positivt: Velgerne ser ut til å skille mellom enkeltpolitikere og institusjonene de representerer.
Men stabiliteten kan også skjule endringer som først blir synlige over tid.
– Ting kan skje, men da er det viktig at vi som politikere erkjenner at vi også må ta ansvar, sa stortingsrepresentant Ida Lindtveit Røse.
Hun understreket at tillit også bygges gjennom måten institusjonene håndterer feil og kritikk på.
Unge kvinner og menn beveger seg i ulike retninger
Et av de mest interessante funnene i årets undersøkelse handler om unge.
Forsker Atle Hennum Haugsgjerd viste til store forskjeller mellom kvinner og menn i alderen 18 til 29 år. Tidligere har kjønnsforskjellene i politisk tillit og medietillit vært relativt små i Norge. Nå er bildet i ferd med å endre seg.
Forskerne mener det ikke bare dreier seg om en effekt av alder som vil forsvinne når de unge blir eldre.
Analysene tyder snarere på at det kan være snakk om et generasjonsfenomen.
– Dette handler mer om noe som er spesifikt for den generasjonen som nå er unge. Det betyr at dette er noe som er formet i tidlig alder, sa Haugsgjerd.
De samme forskjellene kommer også til uttrykk i stemmegivning, politiske holdninger og mediebruk.
Utviklingen betyr ikke at Norge står foran en tillitskrise. Men dersom unge kvinner og menn over tid utvikler stadig mer forskjellige politiske virkelighetsbilder, kan det få betydning både for demokratisk deltakelse og for oppslutningen om sentrale samfunnsinstitusjoner.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
En generasjon med mer usikkerhet
Under debatten ble også den økonomiske og internasjonale situasjonen trukket fram som en mulig forklaring.
Dagens unge møter et samfunn der boligmarked, privatøkonomi, krig, internasjonal uro og demokratisk tilbakegang er en større del av hverdagsbildet enn for mange tidligere generasjoner.
– De er den første generasjonen på veldig lenge som opplever at framtida deres ser mindre optimistisk ut enn forrige generasjons, ble det påpekt i debatten.
Usikkerhet om egen bolig, økonomi og framtid kan påvirke både politiske holdninger og tilliten til systemet.
Samtidig møter unge en helt annen offentlighet enn tidligere generasjoner. Internasjonale politiske konflikter, profiler og kampanjer kommer direkte inn i hverdagen gjennom algoritmestyrte plattformer.
Det betyr at politiske holdninger i større grad enn tidligere formes i et globalt medielandskap.
Sosiale medier utfordrer de felles arenaene
Forskjellen mellom tilliten til redaktørstyrte medier og sosiale medier er stor.
60 prosent oppgir at de har tillit til norske medier, mens bare 10 prosent sier det samme om sosiale medier.
Likevel er det nettopp på sosiale medier stadig flere unge møter nyheter først.
Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen beskrev en utvikling der unge i fallende grad bruker nasjonale redaktørstyrte medier som første nyhetskilde.
– Veldig mange unge oppgir at deres første kilde til nyheter er sosiale medier. Så vil de etterpå gå til et redaktørstyrt medium for å sjekke og få et større bilde, sa hun.
Utfordringen handler dermed ikke bare om tillit til enkeltmedier, men om hvorvidt samfunnet fortsatt har felles arenaer for informasjon og offentlig samtale.
Fürst Haugen understreket betydningen av at befolkningen fortsatt møtes i en offentlighet der meninger brytes, samtidig som det finnes en grunnleggende felles forståelse av hva som er fakta.
Det er en forutsetning både for tillit til journalistikken og til demokratiet.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Når folk velger bort nyhetene
Et annet trekk som ble løftet fram, var veksten i såkalt nyhetsunnvikelse.
En del mennesker velger bevisst bort nyheter, og 25 prosent av dem som tar nyhetspauser oppgir manglende troverdighet som en årsak.
Blant nyhetsunnvikerne er menn mellom 25 og 34 år overrepresentert.
Dette er viktig også utover mediebransjen.
Dersom stadig flere får et mer fragmentert forhold til nyheter og samfunnsinformasjon, kan det bli vanskeligere å opprettholde den felles kunnskapsplattformen som et tillitssamfunn er avhengig av.
Møtet med det offentlige betyr noe
For offentlig sektor var en annen del av debatten særlig interessant.
Forskerne understreket at høy tillit til institusjoner kan eksistere side om side med betydelig skepsis til hvordan politikere og offentlige ansatte opptrer i konkrete situasjoner.
Det er nettopp når spørsmålene blir konkrete – om påvirkning, likebehandling og egne erfaringer – at bildet blir mer sammensatt.
I debatten ble særlig møtet med kommunale tjenester trukket fram.
Innbyggere kan oppleve at de ikke blir likt behandlet i søknadsprosesser eller andre kommunale saker, uten å forstå hvorfor utfallet ble som det ble.
Det kan dreie seg om saker som ligger svært tett på den enkeltes liv: barn og familie, byggesaker, søknader, tjenester eller andre vedtak.
– Mange kommuner bør ta inn over seg dette, fordi det handler om det som er aller tettest på der vi bor selv, ble det påpekt.
For offentlig sektor ligger det en viktig påminnelse her: Tillit til «kommunen», «staten» eller «systemet» skapes ikke bare gjennom gode institusjoner og riktige prosedyrer.
Den skapes også i hvert enkelt møte mellom innbygger og forvaltning.
Forklarlige beslutninger, likebehandling, god informasjon og opplevelsen av å bli hørt kan derfor ha stor betydning for den langsiktige tilliten.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Deltakelse bygger tillit
Politisk redaktør Anne Ekornholmen i Nationen pekte på et annet interessant mønster i undersøkelsen: Institusjoner og organisasjoner der folk selv deltar, har svært høy tillit.
Det gjelder blant annet ideelle organisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner.
– Det er de arenaene der vanlige folk er med. Der de har innsikt i hva som skjer, og der de opplever å sitte i styrer, sa hun.
Poenget er relevant også for offentlig sektor.
Jo større mulighet innbyggerne har til å forstå beslutninger, delta i prosesser og se hvordan systemet fungerer, desto bedre kan forutsetningene være for tillit.
Det motsatte gjelder dersom politikken og forvaltningen oppleves stadig mer spesialisert og utilgjengelig.
Hvis innbyggerne sitter igjen med en opplevelse av at de stemmer uten å påvirke, eller møter offentlige beslutninger uten å forstå hvorfor utfallet ble som det ble, kan avstanden til institusjonene øke.
Tillit må vedlikeholdes
Stortingspresident Masud Gharahkhani avsluttet med å understreke at de høye norske tillitstallene er noe å være stolt av, men ikke noe samfunnet kan ta for gitt.
– Demokrati er noe du må jobbe for hver eneste dag.
Det er kanskje også hovedbudskapet i Tillitsundersøkelsen 2026.
Norge er fortsatt et tillitssamfunn. Hovedtallene er solide, og tilliten til de sentrale institusjonene er høy.
Samtidig viser årets undersøkelse at tilliten ikke er likt fordelt. Unge kvinner og menn orienterer seg ulikt politisk. Unge bruker mediene på andre måter enn tidligere generasjoner. Og konkrete møter med politikk og offentlig forvaltning kan gi et langt mer kritisk bilde enn de overordnede tillitstallene.
For offentlig sektor blir utfordringen derfor ikke bare å bevare tilliten til institusjonene.
Den må fortjenes på nytt – i møtet med innbyggerne, hver eneste dag.
10 anbefalinger basert på samtalen:
- Gjør beslutninger lettere å forstå
Forklar tydelig hvorfor vedtak blir som de blir, særlig i saker som berører innbyggerne direkte. - Styrk opplevelsen av likebehandling
Ulik eller uforklarlig behandling kan raskt svekke tilliten til den offentlige virksomheten. - Ta unge på alvor som egen målgruppe
Unge har andre medievaner, forventninger og erfaringer enn eldre generasjoner. Kommunikasjon og tjenester må tilpasses dette. - Vær til stede der unge faktisk er
Offentlig informasjon må også nå fram på plattformene unge bruker, samtidig som det må være enkelt å finne kvalitetssikret informasjon fra offentlige kilder. - Skap flere muligheter for reell medvirkning
Undersøkelsen peker på en sammenheng mellom deltakelse og tillit. Innbyggere må oppleve at det faktisk har betydning å delta. - Reduser avstanden mellom innbyggere og forvaltning
Tilgjengelige ansatte, forståelig språk og gode møteplasser kan gjøre offentlige institusjoner mindre fjerne. - Vær åpne om feil – og vis hvordan de rettes opp
Tillit krever ikke feilfrie organisasjoner. Men feil må erkjennes, forklares og følges opp med synlige tiltak. - Følg med på forskjellene bak gjennomsnittstallene
Høy samlet tillit kan skjule lav tillit i enkelte grupper. Se spesielt på alder, kjønn, utdanning, bosted og minoritetsbakgrunn. - Se god offentlig service som tillitsarbeid
Møtet med kommunen, NAV, skolen, helsevesenet eller andre offentlige tjenester former innbyggernes syn på hele det offentlige. - Ikke ta høy tillit for gitt
Norge har fortsatt høy institusjonell tillit, men den må vedlikeholdes gjennom åpenhet, rettferdighet, deltakelse og gode møter med innbyggerne.
