– Klisjeene står i kø, men bak frasene om «omstilling», «digital transformasjon» og «innovasjon» ligger en ubehagelig realitet vi ikke lenger kan ignorere.
En ny tid – og et norsk etterslep
Programleder Christian Brosstad (Atea) åpner med det åpenbare: AI er blitt hverdag, og tempoet øker. Gjestene er begeistret – men utålmodige.
– Vi har ikke grepet mulighetene godt nok i Norge, sier Sollid. – Vi må forstå hvordan den nye konkurransesituasjonen ser ut, og handle deretter.
Dalsmo, konserndirektør for kunde og marked i SINTEF, deler optimismen – særlig der Norge har tung domenekompetanse innen energi, havbruk og prosessindustri. Kombinasjonen av dyp fagkunnskap og ledende digital kompetanse gir konkurransefortrinn. Men summen er fortsatt for svak.
Annonse:
Service- og tjenestekonferansen 2025, 06.11: Skatteetaten: Vi må forstå folk, og folk må forstå oss!
Fra strategi til gjennomføring
Hvorfor går det for sakte? Sollid peker på et velkjent mønster: brede prosesser, enighet og gode strategidokumenter – og liten operasjonalisering.
– Vi er ekstremt gode til å lage rapporter og strategier. Det vi er dårlige på, er å iverksette.
Dalsmo nikker: Næringslivet står klart til å forske mer sammen med miljøer som SINTEF, men offentlig finansiering som utløser privat innsats er for svak. Begge etterlyser et systemskifte – og tydeligere mål.
Europa henger etter – og Norge enda litt mer
Gjestene ser mot USA og Kina, som satser tungt på forskning, utvikling og skalerbar teknologi. Mario Draghi-rapporten trekkes frem som et varsku for Europa.
– Tallenes tale er klar: land som satser på forskning og innovasjon, får en annen økonomisk utvikling og høyere produktivitet, sier Dalsmo.
Samtidig finnes lyspunkter i Norden. Danmark og Sverige trekkes fram for langsiktig kapital gjennom stiftelser og sterke partnerskap, som igjen bygger miljøer rundt kritisk teknologi.
Kultur, kapital og skalering
Mangler Norge risikovillig kapital – eller handler det dypest sett om kultur?
– Det er en kultur for å internasjonalisere og skalere i Sverige som vi mangler, sier Sollid. – Vi trenger modigere kapital og et mentalt skifte. Det handler ikke bare om skatteordninger, men om hvordan vi tenker.
Hun vil også ha Norge mer attraktivt for globale talenter: livskvalitet, trygghet og sterke fagmiljø bør brukes aktivt for å trekke digitale hoder og «smarte penger» hit.
Kompetanse må inn i styrerommene
Begge mener styrene må bli mer teknologisk kompetente. Finans og teknologi må kobles tettere, og kompetanseløftet må gjelde hele organisasjonen – fra grunnskole til toppledelse.
– I dag er det altfor lite teknologikompetanse i de fleste styrerom, sier Sollid. – Verdiskapingspotensialet tas først ut når finans og teknologi møtes.
SINTEF har innført «AI moment» i konsernledelsen for å dele konkrete erfaringer og heve tempoet i bruken av KI i hverdagen.
Politikk med retning
Det trengs mer enn gode ord. Gjestene etterlyser tverrpolitisk enighet om nasjonale mål – og tiltak som faktisk flytter kapital og kompetanse i riktig retning.
– Vi må opp på minst 3 prosent av BNP til forskning, sier Dalsmo. – Og vi må lage et langt bedre løp fra forskning til kommersialisering og oppskalering.
Sollid vil bort fra småkranglingen og over til langsiktige prioriteringer som rigger Norge for en ny epoke – der geopolitikk, forsvar, teknologi og næringsliv veves tettere sammen.
Hvorfor skal vi få det til nå?
AI, kvante og dataøkonomien konvergerer og gjør neste bølge kraftigere – og mer uunngåelig. Det er ikke lenger nok å «være i paritet».
– Du må opp på surfebrettet og treffe bølgen, sier Sollid. – Vi er midt i et paradigmeskifte.
Presset er reelt: oljeinntektene vil falle mot 2050, produktiviteten må opp, og velferdsstaten må fornyes. Nettopp derfor er tiden inne for et norsk krafttak.
Konkrete eksempler som viser vei
Dalsmo trekker fram «Datadrevet anleggsplass», et samarbeid med Skanska som brukte maskinlæring for å kutte tomgang, utslipp og kostnader – og der løsningen ble tatt videre mot kommersialisering.
– Det er et kinderegg: lavere utslipp, lavere kostnader og skalerbar teknologi.
Sollid peker på Huddly som et annet eksempel – norskutviklet video- og AI-teknologi som nå brukes internasjonalt.
– Det viser at vi kan bygge verdensledende nisjeteknologi her hjemme. Utfordringen er å få flere slike selskaper opp i skala.
Veien videre: fem grep for fart
– Løft offentlig finansiering som utløser privat FoU – opp til minst 3 prosent av BNP.
– Stram inn løypa fra forskning til marked: enkle ordninger for kommersialisering og skalering.
– Fyll styrerom med teknologikompetanse og koble finans tettere på teknologi.
– Tiltrekk globalt talent og kapital – og dyrk mangfold i miljøene.
– Tenk nordisk – bygg styrke gjennom samarbeid og felles satsinger.
Optimismen: fra dugnad til driv
Til tross for alvoret er tonen optimistisk. Mulighetsrommet er stort – spesielt der Norge står sterkt fra før.
– Det ligger i norsk kultur at vi kan når vi vil, sier Sollid. – Nå gjelder det å ville – og å gjøre.
– Vi må brette opp ermene og jobbe sammen, avslutter Dalsmo. – Da kan vi både sikre velferden og ta posisjoner i den grønne, digitale økonomien.
