Fra buzzord til virkelighet: Slik bruker norske virksomheter kunstig intelligens

Først ut var Petter Moe, CTO i Atea, som fortalte om et case fra Lidingö kommune i Sverige. Kommunen med 50 000 innbyggere slet med ressurskrevende innsynsbegjæringer.

– De beregnet at rundt 25 personer var involvert i å ta frem sladdede dokumenter. Prosessen var manuell og tidkrevende, fortalte Moe.

Med en AI-løsning fra Atea ble arbeidsmengden halvert og kvaliteten hevet. – Det går mye fortere, kvaliteten er høyere, og folk er toppmotiverte for å ta det i bruk, sa han. Seks svenske kommuner er allerede i produksjon, og flere står klare til å følge etter.

Chris Ronald Hermansen, leder for redaksjonell utvikling i TV 2, viste hvordan AI har blitt en naturlig del av redaksjonens arbeid.

– Journalister bruker uforholdsmessig mye tid på rutineoppgaver. Vi måtte lage verktøy som faktisk løser konkrete problemer, sa Hermansen.

Blant løsningene er transkriberingsverktøy og en sitatsak-robot som automatiserer gjenbruk av innhold fra andre medier. Resultatet er at 50 transkriberinger startes hver dag – et verktøy journalistene nå anser som uunnværlig.

TV 2 har også brukt AI til undersøkende journalistikk, blant annet for å analysere dommer i saker om ungdomskriminalitet. – Før rakk en journalist å gå gjennom fem–seks dommer på en dag. Med verktøyet kunne vi tidoble effektiviteten, uten å gå på akkord med nøyaktigheten, fortalte Hermansen.

Et tredje eksempel var en KI-avatar av nyhetsprofilen Kjetil H. Dale, som under det amerikanske valget besvarte 70 000 spørsmål fra publikum på bare ni dager. Prosjektet ga TV 2 sølv i den europeiske kringkastingsorganisasjonens innovasjonspris.

– Man må starte praktisk og bygge kompetanse gjennom konkrete prosjekter. Det var nøkkelen til at vi lykkes, oppsummerte Hermansen.

John Markus Lervik fra Cognite tok for seg AI i industrien.

– Vi ser på dette som trappetrinn mot visjonen om autonom industri. Men allerede nå ser vi store gevinster, sa han.

Et eksempel er bruken av AI-agenter – virtuelle medarbeidere som kan hente ut data og automatisere arbeidsflyt. Innen roteårsaksanalyse av industrielt utstyr har AI redusert nedetiden dramatisk. – Det som før kunne ta et halvt år, kan nå løses på timer, fortalte Lervik.

Hos Equinor på Mongstad testes også robotagenter som gjør inspeksjonsrunder og tar vannprøver. – Da slipper mennesker å bli utsatt for høy lyd eller helsefarlige gasser, sa Lervik.

– Når folk hører ordet chatbot, tenker de fleste «jeg hater chatbotter», sa Maria Ervik Løvold, konserndirektør i DNB. – Men vi er helt overbevist om at digitale assistenter vil gi mest kundeverdi fremover.

DNB har gjort det mulig å sperre kort, få oversikt over utgifter og til og med søke om kreditt direkte via boten. Utfordringen er ikke bare språket, men å koble boten til bankens komplekse systemer og regulatoriske prosesser.

Resultatene er tydelige: 20 prosent av henvendelsene til kundesenteret blir nå løst av botene, som håndterer 1,5 millioner samtaler i året. – Kundetilfredsheten har økt til 85 prosent, det høyeste nivået blant bankene vi sammenligner oss med, sa Løvold.

Wilfred Østgulen, IT-direktør i Nasjonalbiblioteket, minnet om at KI også handler om språk og kulturarv.

– De store modellene fra USA og Kina er gode på mye, men de er ikke gode nok på norsk. Derfor bygger vi språkmodeller basert på den unike samlingen vi har, sa han.

Nasjonalbiblioteket digitaliserer alt som blir publisert i Norge – bøker, aviser, TV, radio, musikk og hele .no-domenet. I dag er 700 000 bøker og millioner av avissider tilgjengelig digitalt.

– Under én prosent av tekstene de globale modellene trenes på er på norsk. Vår jobb er å sikre at norsk språk og kultur blir representert i den digitale framtiden, sa Østgulen.

Selv om virksomhetene som deltok på scenen spenner fra lokalforvaltning til tungindustri, bank, medier og kulturarv, pekte erfaringene i samme retning:

1. Start smått og praktisk. Alle har valgt konkrete problemstillinger – fra innsynsbegjæringer og transkribering til kundeservice og datastrukturering – i stedet for å jage de store visjonene.

2. Kombiner effektivisering og bedre brukeropplevelser. Løsningene har ikke bare spart tid og kostnader, men også gitt mer fornøyde innbyggere, kunder og ansatte.

3. Bygg kompetanse underveis. Å involvere fagfolkene som skal bruke teknologien, har vært avgjørende for å lykkes.
    

Dermed står norske virksomheter midt i et skifte: Kunstig intelligens har beveget seg fra hype og buzzord til å bli et verktøy som former arbeidshverdagen – og som kan gi Norge et konkurransefortrinn hvis vi klarer å bruke det klokt.

– Gevinsten ligger i det konkrete, sa Hermansen i TV 2. Det kunne like gjerne vært konklusjonen for alle på scenen.

• Opptak transkribert fra tale til tekst med NB Whisper
• Råfil bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje