De tre gründerne bak Digna er Mohammed Abdelqadir, Sophie Arntsen og Abdimaalik Abdirahmaan. Mohammed og Abdimaalik har bakgrunn fra Somalia, og kom til Norge i 2002. 

Mohammed har en Bachelor i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, har jobbet i Opera Software og hatt andre jobber innenfor økonomi og finans før de startet med Digna for to år siden.

Sophie har alltid vært veldig interessert i andre kulturer og språk, og var en liten språknerd da hun gikk på skolen. Hun fant ut at antropologi var den veien hun skulle gå. Etter studiene savnet Sophie verktøyene for å lage løsninger, og tok en Master i Digital Experience Design ved en kreativ business-skole i Manchester. Hun har jobbet litt i integreringstiltak, før hun var med å starte opp Digna.

Abdimaalik har en Bachelor i informatikk, design og brukertradisjon, og har jobbet i forskjellige IT-selskaper i Norge før oppstarten av Digna.

Videoklipp fra intervjuet (1:14)

Lytt til de engasjerte gründerne

Vi har sett at bruk av sosiale medier, videosnutter og rollemodeller hjelper veldig mye, forklarer Mohammed. Foto: Klipp fra video.
Vi har sett at bruk av sosiale medier, videosnutter og rollemodeller hjelper veldig mye, forklarer Mohammed. Foto: Klipp fra video.

Sosiale medier, videosnutter og rollemodeller

- På nettstedet har dere en vakker visjon om at fremtiden er en der mennesker fra alle kulturer og bakgrunner lever verdige og selvstendige liv. Og dere ønsker et bærekraftig og mangfoldig samfunn bygd på summen av alle innbyggernes kunnskap, talent og kompetanse. Intet mindre! Fortell om hvordan dere fikk idéen til Digna.

- Som innvandrer og daglig leder i Digna har vi merket at de samme utfordringene som vi har opplevd da vi kom til Norge i 2002, gjelder i dag også, svarer Mohammed. - Og det hele toppet seg under COVID-19-perioden, hvor beskyldninger kom fra alle kanter mot innvandrermiljøer her i Norge og spesielt mot det somaliske miljøet. Vi startet en Facebook-gruppe i april 2020, hvor vi snakker om ulike tema innen helse, økonomi og informasjon om det offentlige Norge. 

- Det vi gjør i "The Twins Mindset", fortsetter Mohammed, er at vi inviterer både rollemodeller fra det somaliske miljøet og ikke minst rollemodeller fra det norske samfunnet generelt. Og på denne måten har vi sett at det er behov for forenkling av informasjon, og at det er behov for å få frem rollemodeller fra ulike innvandrermiljøer. Vi har sett at bruk av sosiale medier, videosnutter og rollemodeller hjelper veldig mye.

En engasjert Sophie Arntsen forteller hvordan samarbeidet startet. Foto: Klipp fra video.
En engasjert Sophie Arntsen forteller hvordan samarbeidet startet. Foto: Klipp fra video.

Forenkling av informasjon

Mohammed og Abdimaalik møtte Sophie gjennom Linkedin mens hun studerte i Manchester.

- Jeg trengte et case til min masteroppgave, og baserte det på noen erfaringer jeg hadde i integreringstiltak, sier Sophie. - Der jobbet jeg mye med å skrive CV og søknader sammen med minoritetsspråklige nordmenn. Folk var så frustrerte fordi CV- og søknadsmal ikke var et godt medium for å vise hvem de var og det de kunne by på.

Jeg tenkte at vi må finne en annen måte som er litt mer interaktiv - med sosiale medier er det mange måter vi kan vise hvem vi er. Jeg begynte å lete etter noen brukere, og fant en nettverksgruppe på Linkedin for somaliere. Så kontaktet jeg administrator, og det var Abdimaalik. Vi fant ut at vi delte mange av de samme visjonene og verdiene. Så begynte vi å jobbe sammen.

Vi har gjort en "design thinking prosess", der vi starter med et problem, prøvde oss fram og har funnet en løsning som fungerer. Vi har kommet fram til at det er forenkling av informasjon og lage et system for det, er noe som virkelig trengs. Vi brukte "The Twins Mindset" veldig aktivt for å finne den beste metoden for å få best mulig læringsutbytte av informasjonsvideoer.

Vi må bruker metoder som fungerer, forklarer Abdimaalik Abdirahmaan. Det er video med enkel tekst, relevante kanaler og rollemodeller fra miljøet. Foto: Klipp fra video.
Vi må bruker metoder som fungerer, forklarer Abdimaalik Abdirahmaan. Det er video med enkel tekst, relevante kanaler og rollemodeller fra miljøet. Foto: Klipp fra video.

Digitalt utenforskap er mye mer enn data

- Jeg ser at dere har tatt tak i ordentlig problem, og utviklet en løsning som møter problemet. Det er brukerorientert. Hele offentlig sektor prøver å jobbe etter den metoden, så dere gjør det på den riktige måten. Digitalt utenforskap er veldig alvorlig for folk - det får ulike konsekvenser for ulike mennesker. Abdimaalik, hva er digitalt utenforskap etter din mening?

- Verden og teknologien er i rask endring. Digitalt utenforskap er ikke bare data, og at mennesker ikke kan bruke det tekniske. Det er mye mer, som den kulturelle biten. Vi må bruke metoder som fungerer, som relevante kanaler og rollemodeller.

Prisen for utenforskap

- Hvilken betydning har det når folk faller utenfor - kan dere si noe konkret?

- Det har stor betydning, svarer Abdimaalik. - Vi jobber med målgruppen, og vi ser f.eks. at noen ikke klarer å logge seg på helsenorge for å finne informasjon. Informasjonen er der, men den er ikke tilpasset eller "kulturoversatt" til målgruppen.

- Hvis jeg kan følge opp videre, tilføyer Mohammed. - Det koster samfunnet minst 500 tusen i året når en person faller utenfor. I Norge er eldrebølgen allerede i gang, og vi har mange mennesker som trenger pleie og omsorg. Vi har mange som står utenfor som kunne jobbet og vært med på å skape det nye Norge. Vi får store problemer, ikke bare nå, men også i framtiden, hvis det er mange som ikke føler at de har en plass i samfunnet.

- Digitalt utenforskap er teknisk, det er data, men man må også forstå samfunnet i sin helhet, fortsetter Mohammed. - De som styrer må ikke ha en "top-down"-prosess, men heller en "down-top". De som skal bruke tjenester, de som skal inkluderes må man prate med og inkludere fra starten av prosessen og skjønne hva de egentlig ønsker eller vil. Det er nødvendig for å forhindre digitalt utenforskap.


"Hvis vi ikke jobber med inkludering på tvers av ulike sektorer og offentlige instanser har vi virkelig store problemer i framtiden."


- Du sier 500 tusen kroner i året for en ikke-digital bruker. Det er gjort regnestykke på at det er 600 tusen innbyggere som ikke er digitale. Det blir mye penger, og mye bortkasta menneskelige ressurser. Så det er dårlig økonomi.

- Det er veldig dårlig økonomi, og det er ikke bare økonomien, svarer Mohammed. - Det har også betydning for psykisk helse, så vi må se på totalen av at en person står utenfor. Hvis vi ikke jobber med inkludering på tvers av ulike sektorer og offentlige instanser, har vi virkelig store problemer i framtiden. Det er ikke bare penger, men det kommer også til å merkes på sykehus og i samfunnet generelt.

Forståelse for hvor brukerne er

- Hva er det Digna tilbyr som ikke allerede tilbys av det offentlige eller andre aktører?

- Det vi har sett når vi har jobbet og snakket med det offentlige, er at de sliter med kommunikasjon til flerspråklige, svarer Sophie. - Vi så det under korona, der innvandrerne slet mest med det. Personer fra kommunen spurte f.eks.: "Når vi kommuniserer med flerspråklige, skal vi publisere på Facebook, på nettstedet vårt eller på YouTube-kanalen vår?"


"Det offentlige sliter med kommunikasjon til flerspråklige"


Det er mangel på forståelse for hvor brukerne er i sitt daglige liv. De er på sine egne mobiltelefoner, de snakker med vennene sine på WhatsApp, de er ute og møter venner. Så det er å forstå hvor folk er, og møte dem der de er. Den forståelsen har vi i Digna. Bruk av video, rollemodeller og relevante kanaler er avgjørende for at informasjonen skal komme fram gjennom digitale flater.

Etter å ha sett vår video er det  mange som for første gang tørr å gi inn og fylle ut skattemeldingen, forteller Mohammed. Foto: Klipp fra video.
Etter å ha sett vår video er det mange som for første gang tørr å gå inn og fylle ut skattemeldingen, forteller Mohammed. Foto: Klipp fra video.

Video med steg for steg

- Fortell litt mer om hvordan dere jobber i praksis. Hva er det dere lager og tilbyr? Og – hvordan når dere fram til målgruppene?

- Vi ser at det er mange som sliter med å fylle ut skattemeldingen f.eks, svarer Mohammed. - Vi tar det steg for steg, forklarer og forenkler informasjonen og bruker morsmål. Informasjonen ligger på skatteetaten.no, men språket er ikke lett for alle å forstå. Når vi forklarer det i en video blir det mange som forstår det. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på videoen. Det er mange som for første gang tørr å gi inn og fylle ut skattemeldingen, og de skjønner også at det er lov å feile og be om hjelp. 

- Vi lager også andre konsepter, som det vi har gjort sammen med Diabetesforbundet, fortsetter Mohammed. - Det er en jente som jobber i forbundet som er fra Somalia, og vi inviterte henne til "The Twins Mindset", hvor vi har snakket med henne om informasjon som allerede ligger på diabetes.no. Og så har hun forklart det veldig enkelt. Hun har ikke hatt så mange spørsmål fra det somaliske miljøet, men etter intervjuet har hun fått masse henvendelser. Det vi gjør her er å få fram mennesker som allerede gjør en bra jobb i samfunnet, og som er forbilder for andre i miljøet.

Før vi laget videoen snakket vi med målgruppen for å finne ut hvilken informasjon som er viktig å få fram, forteller Abdimaalik. Foto: Klipp fra video.
Før vi laget videoen snakket vi med målgruppen for å finne ut hvilken informasjon som er viktig å få fram, forteller Abdimaalik. Foto: Klipp fra video.

20 tusen visninger på skattevideo

- Dere kan vise til mange seere av videosnuttene, men hvordan dokumenteres resultatene? Hvordan vet dere at det virker i praksis?

- Vi snakker tett med målgruppen, svarer Abdimaalik. - Vi har Facebook-siden vår, og det er mange som henvender seg. Grunnen til at vi vet at det virker er tilbakemeldingene vi får, f.eks. på skattevideoen som hadde 20 tusen visninger. Det er mange som ikke kunne fylle ut skattemeldingen før vi la ut videoen. Det var folk som hadde jobbet i Norge i 20 år, og aldri klart å fylle ut skattemeldingen. Når vi spurte om hvorfor, så svarte de blant annet: "Vi har ikke tillit til det, vi er redde, vi vet ikke hva vi skal gjøre, hva skjer hvis jeg gjør det?" Det er sånne spørsmål folk sitter med. Før vi laget videoen snakket vi med målgruppen for å finne ut hvilken informasjon som er viktig å få fram.


"Det var folk som hadde jobbet i Norge i 20 år, og aldri klart å fylle ut skattemeldingen"


- Et annet eksempel, fortsetter Abdimaalik, er Diabetesforbundet. De hadde nesten ingen visninger, men når vi inviterte til Facebook var det nesten syv tusen og masse spørsmål. Så vi ser at det fungerer.

Vi har testes oss fram til noe som fungerer veldig bra i det somaliske miljøet, og vil skalere til andre språk, forteller Sophie. Foto: Klipp fra video.
Vi har testes oss fram til noe som fungerer veldig bra i det somaliske miljøet, og vil skalere til andre språk, forteller Sophie. Foto: Klipp fra video.

Hvordan skalere?

- Hvordan kan vi inkludere flere minoriteter i det digitale fellesskapet? Hvordan kan dere skalere dette opp i praksis – fra det somaliske og syriske miljøet? Vi har ukrainerne som blir en ganske stor gruppe nå, og det er jo mange andre minoriteter.

- I første omgang har vi valgt å fokusere på en gruppe som vi kjenner veldig godt, som er somaliere, svarer Sophie. - Vi har testes oss fram til noe som fungerer veldig bra der, og vil skalere til flere språk. Vi er i ferd med å etablere samarbeid med innflytelsesrike personer med innvandrerbakgrunn fra Ukraina, Eritrea og andre land. Vi jobber for å få på plass infrastrukturen basert på erfaringene fra det somaliske miljøet, og hvordan vi kan nå ut til andre. Det er den måten vi skalerer. Vi samler innvandrersamfunnene gjennom vårt nettverk.

Medisinen mot digitalt utenforskap

- Du har tidligere nevnt NAV Bjerke som en samarbeidspartner. Får dere mange henvendelser fra andre offentlige virksomheter?

- Vi er fortsatt i startfasen, svarer Mohammed. - Vårt fokus har vært å lære, analysere og forstå hvordan det offentlige Norge er sammensatt. Det er stor interesse fra forskningsmiljøer, for det er faktisk ingen andre som jobber med dette slik vi gjør det. Det er ikke bare det at vi lager en løsning, og sier "ha det bra"! Vi jobber med målgruppen, vi vil forstå hvordan de tenker og ikke minst hvordan de som skal kjøpe tjenestene ønsker at de skal bli laget. Det er en vinn-vinn-situasjon for alle som er med. Det er sosial innovasjon, og vi mener det er "medisinen" mot digitalt utenforskap og utenforskap generelt. Man må inkludere de man skal lage løsninger, ikke for, men med dem. Man må samskape, man må få alle med i prosessen fra dag én for å lykkes.

Bruk av video, rette kanaler og rollemodeller

- Dere har høye ambisjoner, og ønsker oppdrag og samarbeidspartnere. Men – dere klarer nok ikke å dekke behovet i hele landet. Kan dere gi deres tre beste råd til offentlige virksomheter om hvordan de skal best mulig fram til aktuelle grupper?

- Ja, vi har store ambisjoner, og et mål om å være i hele Norge - etter hvert, svarer Abdimaalik. - Det viktigste er å forstå målgruppen, lage tjenester, ikke for dem, men med dem. Vi må forstå deres kultur, følelser, drømmer... Her er det ofte store misforståelser, og når man har innsikten må man kommunisere. Så ser vi at det er tre faktorer som er avgjørende: Det er bruk av video, som er lett forståelig, relevante kanaler og rollemodeller. Det er veldig viktig.

- Tusen takk for at dere stilte opp. Lykke til videre med å omdanne Norge til et enda mer inkluderende samfunn!

digna.no

Og de som ønsker å lese mer om Digna eller komme i kontakt med dem, gå inn på digna.no. Takk for denne gangen – vi høres igjen etter sommerferien!

Service- og tjenestekonferansen 2022