Finsk politi i frontlinjen: Slik organiserer de publikumstjenester, dialog og digitalt skifte

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Finlands politiorganisasjon består av 11 politidistrikter, Kripos-rollen (National Bureau of Investigation) for de tunge sakene, Politihøgskolen (Police University College) – og en nasjonal politistab (National Police Board) som Pipatti tilhører.

– Vi står mellom Justis-/Innenriksdepartementet og den operative hverdagen. Vår jobb er å holde kursen, standardisere der det trengs – og samtidig gi distriktene handlingsrom.

Han pekte også på en særegenhet: IT-avdelingen ligger i Lappland.
– Rekruttering der har vært krevende, men bedre når konjunkturene er svakere.

– Vi gjør i bunn og grunn to ting: forebygger/avdekker/etterforsker lovbrudd, og opprettholder orden og sikkerhet, sa Pipatti.

I budsjettet utgjør forvaltning og tillatelser (pass/ID m.m.) en mindre pengemessig andel, men de er den største publikumsflaten sammen med patruljetjeneste.

De første netttjenestene kom i 2014 (bl.a. fotobokser, timebestilling, pass/ID).

– I dag har vi rundt 120 nettjenester. Når folk søker om pass online, halveres ekspedisjonstiden ved skranken: skjemaet er ferdigfylt, vi verifiserer og går videre.

Et hett tema er overgang fra 5- til 10-års pass:
– Endringen gir syklisk volum: fem år med høy produksjon, så fem år med lite. Det gir bemannings- og leverandørutfordringer (f.eks. fotobransjen) – og prisen blir ikke «to for én», for det er alt rundt dokumentet som koster.

Finsk politi bygger ut nettpatrulje og gaming police – synlig tilstedeværelse i digitale rom og på spillarrangementer.

– Målet er å senke terskelen for å ta kontakt, også i sårbare saker, forteller Pipatti. – Et nytt sikkert chatte­miljø er på vei. Vi har lånt kode fra norsk politi og utvikler videre med sterk autentisering, slik at vi i enkle person­saker kan svare uten at folk må møte fysisk.

På spørsmål om lovverk og KI svarte Pipatti: – Generativ KI kan vi ikke bruke i publikumstjenester i dag; all automatisert kundedialog må forhåndsrevideres. Vi ønsker chatbot i front for standardspørsmål, men så lenge regelverket krever manuell revisjon, må vi holde oss til regelbaserte løsninger.

– Politiets systemer ligger bak en tykk sikkerhetsvegg, så å koble åpne KI-verktøy mot våre data er ikke aktuelt. Vi har et EU-prosjekt på trappene for å trekke verktøy inn i sikre soner, fortalte Pipatti.

På spørsmål om samarbeid med Norge svarte han at han gjerne vil koble seg på erfaringene derfra.

– Enkelte større prosjekter bruker tjenestedesign, men vi har ikke en permanent intern kapasitet slik noen av dere har i Norge, sa han.
– På spørsmål om hvorfor skatteetaten ofte leder an i digital utvikling, svarte Pipatti lakonisk: – De henter inn pengene. Vi bruker dem.

– Tillit til politiet ligger rundt 70 %, blant Europas høyeste. Snarere enn å bygge tillit handler det hos oss om å bevare den, understreket Pipatti.

Samtidig ser han en endring blant unge personer:
– De henter politi­bilder fra utenlandske medier og sosiale plattformer. Det farger synet på finsk politi. Tilstedeværelse på nettet er derfor avgjørende.

Om forskjeller i Nord-Europa:
– Organisert kriminalitet er mindre i Finland enn i Sverige; hverdags­sikkerheten merkes. Men narkotikabruk blant unge er stigende fra lavt nivå.

Pipatti beskrev en finsk ankermodell for ungdom: politi, ungdomsveiledere, sosial- og helsetjenester samarbeider tett – også i digitale rom og på arrangementer.

– Poenget er å bytte hatt sømløst: Noen ganger bør du snakke med sosialtjenesten, noen ganger politiet. Vi bygger chat og kontaktflater som gjør overgangen trygg for brukeren.

– Politiyrket er på universitetsnivå i Finland, og med høye fysiske opptakskrav. Det gir kvalitet, men også rekrutteringsutfordringer, poengterte Pipatti. – Vi diskuterer derfor alternative karrierespor for roller som ikke må «løpe etter bankranere», sa han og høstet latter.

• Vi skal være der folk er – på nett og fysisk.
• Digital først når det er trygt og lovlig; menneske når saken krever det.
• Sterk autentisering inn i chat for å løse enkle personspørsmål uten oppmøte.
• Tverrfaglig samhandling rundt ungdom og sårbare grupper.
• Data- og sikkerhetsbevisst utvikling av KI – på innsiden av sikker sone.

På spørsmål om hva som er viktigst fremover, svarte Pipatti:
– Å holde på tilliten, være synlige der folk faktisk er – og gjøre det enkelt og trygt å kontakte politiet, uansett kanal.

• Opptak transkribert fra tale til tekst med NB Whisper
• Råfil bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje