Forskning som nøkkel til KI-verdi
Samtalen handlet om hvordan Norge kan få mest mulig verdi ut av satsingen på kunstig intelligens. For både Anne Kjersti Fahlvik og Michael Solvang var svaret tydelig: Forskning må kobles tettere til praktisk bruk.
Solvang understreket at det ikke bare handler om å bruke selve teknologien, men også om kompetansen forskerne bygger opp mens de arbeider i forskningsfronten.
– Du må ha de som sitter i forskningsfronten og forstår de modellene. De må inn i forvaltningen, sa Solvang.
Poenget hans var ikke at forskningen nødvendigvis skal flyttes inn i forvaltningen, men at kunnskapen må overføres raskere og bedre enn i dag.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Høringer går for sakte
Solvang pekte på at dagens mekanismer for kunnskapsoverføring ofte er for trege. Innspillsmøter, høringsnotater og tradisjonelle prosesser tar tid, mens KI-utviklingen beveger seg i et helt annet tempo.
– Et innspill som tas, en høring det tar, sånn som mulig lenger enn tre måneder, sa han.
Når tre måneder kan være lang tid i KI-utviklingen, må også offentlig sektor finne nye måter å få forskningskompetanse raskere inn i beslutningsprosessene.
Kunnskap må tas i bruk
Fahlvik pekte på at KI-milliarden er en viktig spydspiss, men at den bare er én del av en større satsing på forskningsbasert innovasjon i Norge.
Hun trakk fram to hovedoppgaver: å ta kunnskapen i bruk, og å produsere kunnskap for bruk.
– Den tosidigheten, nysgjerrigheten på hverandre, koblingene, er vi veldig opptatt av, sa Fahlvik.
Hun advarte mot at offentlig sektor venter på nye forskningsprosjekter før den handler. Mye relevant kunnskap finnes allerede i norske forskningsmiljøer.
– Ingen trenger å sitte og vente på å snakke med forskningsmiljøene eller ta imot den forskningen som finnes, sa hun.
Offentlig sektor må påvirke forskningen
Fahlvik understreket samtidig at offentlig sektor og andre brukere må være med på å påvirke hvilke problemstillinger det skal forskes på framover.
Det handler ikke bare om å løse enkeltproblemer, men om å bygge suverenitet, beredskap og konkurransekraft.
– Vi er nødt til å bygge suverenitet, beredskap, konkurransekraft, sa hun.
Kunstig intelligens tvinger fram en ny måte å tenke på, mente Fahlvik. Når teknologien endrer seg raskt, må også samarbeidet mellom forskning, forvaltning og arbeidsliv bli mer dynamisk.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Evnen til å absorbere ny kunnskap
Solvang løftet fram begrepet «absorptive capacity» – evnen en organisasjon har til å ta inn, forstå og bruke ny kunnskap.
Han viste til at organisasjoner med dyp kompetanse og forskningsnærhet har bedre forutsetninger for å ta i bruk ny teknologi. De forstår teknologien bedre, og kan raskere vurdere både muligheter og risiko.
– De som har dyp kompetanse innomhus, eller driver med forskning, de har en mye større evne til å ta i bruk ny teknologi, sa Solvang.
Han mente forvaltningen trenger flere folk med tung KI-kompetanse, ikke bare for å bygge produkter, men for å kunne gi gode råd og ivareta norske verdier og demokratiet i møte med rask teknologiutvikling.
Forskning må normaliseres i forvaltningen
Fahlvik mente det er behov for å normalisere forskning som del av offentlig sektors arbeid. Hun pekte på at Norge har bygget opp forskningskvalitet og kapasitet over tid, men at det fortsatt gjenstår mye på konkurransekraft og anvendelse.
Forskningsrådet har derfor flere virkemidler som kan gjøre det enklere for virksomheter å koble seg på forskningsmiljøer.
– Det å øke innsikten i forskning, altså bygge kapasitet i virksomheter, gjennom så enkle ordninger som for eksempel offentlig sektor-ph.d., har vi masse penger til i år, sa Fahlvik.
Hun trakk også fram nærings-ph.d. som en ordning der ansatte kan jobbe både i virksomheten og i akademia, og slik bygge bro mellom praktiske problemstillinger og forskningsbasert metode.
Utdanningen må tenke nytt
Samtalen kom også inn på universitets- og høyskolesektorens evne til å henge med i KI-utviklingen. Solvang skilte mellom forskning og utdanning.
På forskningssiden mente han Norge henger godt med. På utdanningssiden er utfordringen større.
– På selve utdanningen av nye må vi nok tenke litt nytt, sa Solvang.
Han pekte blant annet på spørsmål om eksamen, vurdering og hvordan studentene skal lære å bruke KI-verktøy på en god måte. Utdanningssystemet må tilpasses en virkelighet der KI allerede er en del av arbeidslivet.
Forskerne må også ut
Fahlvik understreket at ansvaret ikke bare ligger hos forvaltningen og virksomhetene. Forskerne må også ønske å bidra mer aktivt utenfor akademia.
– Forskerne må ville være der ute, de òg, sa hun.
Det innebærer også å kommunisere på en måte som gjør kunnskapen forståelig og anvendelig for dem som skal bruke den. Insentivene i akademia må støtte slik deling bedre enn i dag.
– Insentivstrukturen der må det kanskje gjøres noe med, sa Solvang.
Resultater skal deles raskere
Mot slutten pekte Fahlvik på at Forskningsrådet også endrer arbeidsmåte. KI-utviklingen gjør det mindre hensiktsmessig med én årlig søknadsrunde og lang vei fra forskning til bruk.
Hun viste til KI-sentrene som fikk midler gjennom KI-milliarden, og understreket at resultatene ikke skal bli liggende til publikasjoner og doktorgrader er ferdige.
– Alt som genereres, deles åpent til bruk av alle, sa Fahlvik.
Det peker mot en ny virkelighet der forskningsresultater må deles og tas i bruk langt raskere enn før.
Reell verdi krever raskere koblinger
Hovedbudskapet fra samtalen var at Norge ikke får full effekt av KI-satsingen dersom forskning, forvaltning og arbeidsliv fortsetter å jobbe i hver sine spor.
Kunnskapen finnes, men den må kobles raskere til regulering, tjenesteutvikling, kompetansebygging og strategiske beslutninger.
– Nå skal resultatene deles og tas til bruk umiddelbart. Det er del av den nye virkeligheten, sa Fahlvik.
Anbefalinger:
- Koble forskningen tettere på forvaltningen
Offentlig sektor må raskere få tilgang til forskere og fagmiljøer som forstår KI-modellene, risikoene og mulighetene. - Lag raskere mekanismer for kunnskapsoverføring
Tradisjonelle høringer og innspillsprosesser går for sakte. Norge trenger nye arenaer der forskningsinnsikt kan deles fortløpende med beslutningstakere. - Ta i bruk kunnskapen som allerede finnes
Virksomheter bør ikke vente på nye forskningsprosjekter, men aktivt bruke eksisterende KI-kompetanse i norske forskningsmiljøer. - La offentlig sektor påvirke forskningsagendaen
Forvaltningen bør være tydeligere på hvilke problemstillinger den trenger forskning på, særlig innen suverenitet, beredskap, regulering og konkurransekraft. - Bygg forskningskompetanse internt i virksomhetene
Offentlige og private virksomheter bør ansette eller utvikle medarbeidere med dyp KI- og forskningskompetanse for å øke evnen til å forstå og bruke ny teknologi. - Bruk ordninger som offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d.
Virksomheter bør utnytte eksisterende virkemidler i Forskningsrådet for å bygge bro mellom akademia, arbeidsliv og praktiske problemstillinger. - Tilpass utdanningen til KI-alderen
Universiteter og høyskoler må tenke nytt om undervisning, eksamen, vurdering og hvordan studenter skal lære å bruke KI-verktøy ansvarlig. - Gjør forskningsformidling mer praktisk og tilgjengelig
Forskningsmiljøene må kommunisere tydeligere til dem som skal bruke kunnskapen, og ikke bare til andre eksperter. - Endre insentivene i akademia
Forskeres bidrag til forvaltning, næringsliv og samfunnsutvikling bør verdsettes høyere, slik at flere ønsker å dele kunnskap raskt og aktivt. - Del resultater raskere og mer åpent
KI-satsingen bør legge opp til at ny innsikt, metoder og resultater deles fortløpende, slik at samfunnet kan ta dem i bruk før teknologien løper videre.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17.juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
