Tekst: Mona Hovland Jakobsen, seniorrådgiver, Politiet

Jobben min i politiet er (blant annet) i initiativet Innbyggerstemmen. Det er et tiltak i politiet for å bli bedre på å involvere innbyggere (les: de politiet er til for) for å utvikle politiet og lage bedre polititjenester, som er basert på innbyggernes behov, deres erfaringer og opplevelser med politiet.

For å kunne være et oppdatert og innbyggernært politi, må politiet være i tett kontakt og dialog med de vi er til for – det vil si innbyggere og folk som oppholder seg i landet vårt. Initiativet Innbyggerstemmen i politiet, har som én av sine oppgaver å hjelpe ansatte i politidistriktene med å involvere innbyggere for å høre om deres erfaringer, meninger og behov på ulike områder.

Det er mange måter og metoder som kan benyttes for å få mer kunnskap om hva innbyggere trenger og ønsker seg av politiet. Spørreundersøkelser en enkel og god måte å lære mer om folk sine behov og lytte til deres erfaringer. Spørreskjema til innbyggere er en metode mange politidistrikter med hell har prøvd ut. Det er viktig å si at politiet bruker mange ulike metoder for å skaffe seg kunnskap, og spørreundersøkelser brukes i all hovedsak i enklere problemstillinger. Vi skal gi flere eksempler i denne artikkelen.

Politiet gjennomfører også store spørreundersøkelser, rettet mot alle landets innbyggere og med tilfeldig utvalgte respondenter. Dette er undersøkelser politiet oftest setter ut til profesjonelle aktører, med spisskompetanse innen datainnsamling og analyse. Politiets årlige Innbyggerundersøkelse er en slik spørreundersøkelse.

I denne artikkelen omtaler vi en annen type spørreundersøkelser som politidistriktene selv tar initiativ til og som de selv gjennomfører og analyserer. Innsikten fra disse undersøkelsene er tettere på det lokale politioperative arbeidet og veien fra innsikt til å gjøre konkrete tiltak og forbedringer er kort.

Det som også er viktig å få frem, er at flere av spørreundersøkelsene politiet har gjennomført, har foregått i samarbeid med kommunene. Politiet og kommunene deler mange av de samme utfordringene. Løsninger til felles utfordringer finner vi gjennom å samarbeide mer og bedre. Det er viktig at aktører som politiet, skolen, kommunen, lokalt næringsliv med flere, deler mer om hva vi vet, og i etterkant samarbeider om tiltak og løsninger.

Annonse (artikkelen fortsetter etterpå):

Alt om konferansen

Som listen med eksempler på politiets spørreundersøkelser under viser, spenner de bredt. Noen er av en mer generell karakter, og undersøker hvordan innbyggere opplever å møte politiet, om de har følt seg ivaretatt og fått løst sine behov. Andre undersøkelser er spisset mot utvalgte målgrupper, for eksempel: skeive, elever ved noen bestemte videregående skoler, mennesker som har vært utsatt for svindel eller svindelforsøk, eldre mennesker som ikke behersker digitale plattformer, alle som bor i Alta, osv.

Dette er noen av undersøkelsene Innbyggerstemmen i politiet har bidratt til:

- Innbyggerundersøkelse i Stryn for å gjøre Stryn til å være et godt sted å være for alle. Et samarbeid mellom kommunen og politiet. (Avsluttet)

- Innbyggerundersøkelse i Halden; hvordan opplever innbyggerne det at Halden har blitt et møtested for motorsportinteresserte og ragging/råning? Et samarbeid mellom kommunen og politiet. (Pågående)

- Innbyggerundersøkelse i Øvre Telemark om møtet med politiet og hva politiet kan gjøre annerledes og bedre. (Pågående)

- Innbyggerundersøkelse i Stjørdal om informasjonsformidling til elever og foresatte om tematikk som treffer både kommunen og politiet. For eksempel alkohol, narkotika, trafikksikkerhet, vold og trusler, nettvett, seksualitet og grensesetting, Et samarbeid mellom kommunen og politiet. (Avsluttet)

- Innbyggerundersøkelse til skeive under Pride. (Avsluttet) Rapport fra undersøkelsen ligger på politiets sider

- Innbyggerundersøkelse til svindelutsatte. (Pågående – lukkes i november 2024, lenke til politiets egne sider)

Innbyggerstemmen bruker et spørreskjemaverktøy som leveres av et selskap politiet har en avtale med. Med gode avtaler er det også tryggere å gjennomføre GDPR-vennlige undersøkelser, samt undersøkelser som følger lover og regler for universell utforming.

Det finns en rekke gode verktøy på markedet. Valg av leverandør skjer etter lov om offentlige anskaffelser, og Innbyggerstemmen bruker det verktøyet politiet ellers bruker. Det er også eksempler på bruk av Microsoft Forms, som ligger innbakt i Microsoftløsningen til politiet.

Det er litt smak og behag i forhold til løsning. Det viktige er å bli godt kjent med og trygg på det verktøyet man velger å bruke, og at lover, regler og retningslinjer følges. Meg bekjent har de fleste offentlige virksomheter tilgang til et verktøy for å lage enklere spørreundersøkelser.

Prosessen med å lage en spørreundersøkelse har mange steg, og omfatter utforming, gjennomføring og analyse av resultatene. Første steg er likevel å tenke godt gjennom spørsmålet: "Er et spørreskjema til innbyggere en god metode for å gi kunnskap om det vi lurer på?" Hvis svaret er "ja", er det bare å gå i gang.

Det tar tid å lage et godt skjema som faktisk gir den kunnskapen dere er på jakt etter. Det er veldig viktig å teste skjema i forkant på de man skal sende skjema ut til.

Man kan bruke familie, kolleger, venner eller bare gå ut på gaten og hanke inn noen med litt god tid til å snakke om hva de ikke forstår i skjemaet. Man ser seg blind på egne spørsmål, og tror egne formuleringer er tydelige og forståelige. Det er sjelden testing ikke ender opp med et mye bedre skjema. Test på 10 personer, det er et greit antall å teste på.

Det er også viktig å huske på at ikke alle innbyggere er digitale. Vurder om spørreskjema også skal være tilgjengelig på papir. Det er ulike metoder å få analoge skjemaer inn i den digitale datafilen, men det er ikke spesielt vanskelig.

Ikke alle innbyggere er norskspråklige. Innbyggerstemmen har utformet spørreskjemaer på både norsk, nynorsk, engelsk, nord-samisk og somali.

Det er også viktig å vurdere hvem man kan samarbeide med. Som nevnt har Innbyggerstemmen gjennomført flere undersøkelser i samarbeid med kommuner. Det tar litt ekstra tid å samarbeide, men resultatet blir oftest bedre fordi vi får flere øyne på utforming av spørreskjemaet, dekker flere behov og resultatene kan brukes av flere.

Det aller viktigste når man sitter med resultatene er faktisk å bruke dem. Alt for ofte havner resultatene av undersøkelser i en eller annen folder på en datamaskin og blir ikke utnyttet. Når en undersøkelse planlegges er det viktig å tenke gjennom hvordan resultatene skal brukes. Hvem skal få dem, hvordan og hvor skal de presenteres, hvem har ansvar for oppfølging, skal eksterne få en oppsummering, skal innbyggerne få en oppsummering?

I Stryn gjennomførte politiet en spørreundersøkelse til alle innbyggere i samarbeid med kommunen. Resultatene ble presentert for innbyggerne på Stryn kulturhus. Det skaper tillit med åpenhet.

Tekst fra politiet på Stryn:

"Saman med kommuna skipa vi til folkemøte i Stryn kulturhus 30. mai. På førehand hadde vi ordna med ein ordstyrar; ein lokal lærar, dørvakt og engasjert sentrumsbebuar. Vi hadde òg sett saman eit panel med representantar frå politi, kommune, næringsliv, utestadar, rånemiljø og frå sentrumsbebuarane."

Det er gøy å involvere innbyggerne, og spørreundersøkelser kan gi utrolig god innsikt som igjen gir mange muligheter til å forbedre seg.

Når man ikke har gjennomført undersøkelser tidligere, kan det virke skummelt å gå i gang. Men man blir ikke bedre uten å prøve. Dere kan starte smått og utforske på egen avdeling eller liknende.

Ikke ha flere spørsmål enn dere trenger. Lange undersøkelser er sjelden en god idé. Folk hopper av etter ganske få minutter, så vær kritisk med tanke på hvor lang tid det tar å svare på skjemaet; aller helst bør det ta under fem minutter.

Bruk resultatene aktivt i flest mulig sammenhenger, og kommuniser til innbyggerne at dere lytter! Det er mye dere ikke kan gjøre noe med selv om innbyggere ønsker seg det, men resultatene kan brukes til å skape realistiske forventninger. Igjen - åpenhet skaper tillit!

Lykke til!