Frokosten var faglig, men budskapet var alt annet enn tørt: Skal Norge løse den varslede arbeidskraftkrisen, må vi hente arbeidskraft fra nye steder – og tenke annerledes om hva arbeid er, og hvem som er en arbeidstaker. ASVL, Arbeid & Inkludering og Digital Norway inviterte til en tettpakket time om samarbeid, kunstig intelligens og mangfold som verdiskaping.
– Vi lever i et paradoks, sa Merethe Horgen i ASVL. – På den ene siden sliter mange bransjer med å rekruttere. På den andre siden står 600 000 mennesker uten arbeid – inkludert over 100 000 unge. Det har vi rett og slett ikke råd til.
Inkluderingsbransjen som superkraft
Horgen, som er fagutvikler i ASVL, løftet fram inkluderingsbedriftene som en nøkkel til fremtidens arbeidsliv. Hun beskrev hvordan bransjen daglig jobber med å kartlegge arbeidsevne, utvikle ferdigheter og skape varige arbeidsforhold – ofte i samarbeid med både Nav og det ordinære arbeidslivet.
– Inkluderingsbedriftene er en slags spisskompetanseenhet for Nav. Vi kjenner arbeidsgivernes behov, og vi hjelper enkeltpersoner med å finne sin plass i arbeidslivet – også der tradisjonelle metoder ikke strekker til, forklarte hun.
Hun understreket at det ikke handler om veldedighet, men om verdiskaping:
– Dette er vanlige arbeidsplasser, med milliarder i omsetning. Folk med og uten uføretrygd jobber side om side i alt fra mekanisk produksjon til moderne vaskerier. Og vi eksporterer faktisk til over 60 land!
Kunstig intelligens som inkluderingsverktøy
Modolf Moen i Arbeid & Inkludering viste hvordan kunstig intelligens kan bidra til å få flere i jobb. Verktøyet "Klara", bygget på OpenAI-teknologi, gir jobbveiledere innsikt i arbeidsmarkedet og hjelper dem å finne relevante arbeidsgivere.
– Dette handler ikke om å erstatte veilederen, men å styrke dem. Klara gir oversikt over hvilke bransjer som trenger folk, kobler til riktig utdanning – og hjelper med å skrive henvendelser til arbeidsgivere, sa Moen.
Han pekte også på tidsgevinsten: – Klara kan spare veilederen for opptil to timer per kandidat. Det er mye i en travel hverdag.
Fra snillisme til strategi
– Mangfold og inkludering er ikke lenger noe vi gjør fordi vi "bør", sa Loveleen Rihel Brenna, grunnlegger av Seema, som jobber med mangfoldsledelse i praksis. – Det er noe vi må gjøre fordi det gir resultater.
Hun advarte mot et forenklet inkluderingsspråk der vi "hjelper" folk inn i jobb:
– Den typen snillisme fører til at vi skiller mellom "vanlige ansatte" og "de vi inkluderer". Det er ikke bærekraftig. Vi må heller spørre: Hvordan bruker vi mangfoldet som en ressurs i organisasjonen?
Brenna viste til en leder som etter målrettet mangfoldsarbeid kunne vise til gevinster som lavere turnover og økt trivsel – og hele 40 millioner i årlig besparelse.
Mangfold må måles
Gjennom en nasjonal mangfoldsindeks utviklet av Seema kartlegges hvordan ansatte faktisk opplever inkludering. Ofte viser det seg at ledere overvurderer hvor godt de lykkes:
– Vi ser store sprik mellom hva ledere tror, og hva ansatte opplever. Det hjelper lite å krysse av for antall nasjonaliteter eller kvinner i ledelsen – hvis kompetansen deres ikke blir brukt, påpekte Brenna.
Annonse:
Klar beskjed: Teknologi må være universelt utformet
Direktør Malin Rygg fra Tilsynet for universell utforming av IKT avsluttet frokosten med å minne om at digital inkludering ikke er noe ekstra – det er et krav.
– Når stadig mer av samfunnet digitaliseres, må vi sikre at ingen faller utenfor. Teknologi som ekskluderer, forsterker utenforskap. Universell utforming er ikke en opsjon – det er en forutsetning.
Én arbeidskraftsreserve – mange ansvarlige
Paneldebatten som avsluttet frokosten, samlet representanter fra NHO, regjeringen og inkluderingsfeltet. De var enige om at samarbeidet må bli tettere og planene mer konkrete.
– Vi må samhandle mer – og snakke mindre om at vi skal samhandle, sa Nina Melsom fra NHO.
Statssekretær Anette Kristine Davidsen (Ap) understreket regjeringens forpliktelse:
– Det handler ikke bare om å få folk inn i jobb, men om å få dem til å bli. Da må vi både jobbe smartere og bry oss mer.
Virksomhetene nevnt i artikkelen:
|
