Data som avslører samfunnsproblemer
Lajla Ellingsen åpnet foredraget med Adresseavisens graveprosjekt «Kloakkavsløringa», som i fjor fikk SKUP-diplom som en av landets viktigste journalistiske avsløringer.
Gjennom prosjektet kunne folk over hele landet bruke et kloakkart for å se hvor de risikerte å bade i forurenset vann. Det var mulig fordi Miljødirektoratet delte millioner av datapunkter med redaksjonen.
– Det hadde vi ikke fått til hvis ikke Miljødirektoratet hadde delt mange millioner datapunkter med oss, sa Ellingsen.
Men dataene ga også grunnlag for en større avsløring. Adresseavisen bygde en modell som viste at Norge aldri hadde innført reglene landet hadde meldt til EU at var innført. Ledende jurister omtalte saken som en EØS-skandale på linje med Nav-skandalen, ifølge Ellingsen.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Datadeling styrker demokratiet
For Ellingsen er poenget større enn én enkelt gravesak. Når offentlige data deles, kan journalister, forskere, sivilsamfunn og næringsliv avdekke forhold av betydning for samfunnet.
Hun viste til flere eksempler på datadrevet journalistikk: NRKs kartlegging av nedbyggingen av Norge, TV 2s avsløringer om russiske eiere av hytter og journalistikk om pengestrømmer i private barnehagekonsern.
– Det at det offentlige deler data, gjør at jeg og mine kolleger kan gjøre vår jobb som gravejournalister mye bedre, sa hun.
Budskapet var tydelig: Mer tilrettelagt deling av offentlige data gir bedre undersøkende journalistikk og sterkere demokrati.
– Mer deling gir bedre undersøkende journalistikk, gir sterkere demokrati, sa Ellingsen.
Skal prioritere data med størst samfunnsverdi
Ellingsen er medlem av Dataprioriteringsrådet, som skal gi råd om hvilke offentlige datasett som bør prioriteres for deling. Målet er å gjøre mer data tilgjengelig for privat sektor og sivilsamfunn, inkludert journalister.
Oppgaven er å vurdere hvilke datasett som kan gi størst verdi for samfunnet, uten at det går på bekostning av sikkerhet og personvern.
– Oppgaven vi har fått, er å prioritere hvilke datasett som skal tilgjengeliggjøres først, sa Ellingsen.
Hun innrømmet at hun først trodde dette skulle være enklere enn det viste seg å være. Rådet har fått se hvor mange praktiske, tekniske og kommersielle hindringer som gjør at datadeling ikke skjer, selv når dataene i utgangspunktet er offentlige.
Offentlige dokumenter låses inne
Et av eksemplene Ellingsen trakk fram, var kommuner som bruker private IT-leverandører på en måte som gjør sakspapirer og andre offentlige dokumenter vanskelig tilgjengelige.
Dokumentene skal være åpne, men blir i praksis låst inne i systemer som gjør det krevende å hente dem ut og bruke dem i journalistiske verktøy.
– Vi har lært mye om hvorfor datadeling ikke skjer, sjøl der dataene er offentlige, sa hun.
Hun beskrev dette som et problem både for journalistikken, demokratisk kontroll og innovasjon.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Anbudsdata som test på åpenhet
Ellingsen løftet særlig fram anbudsdata. Dataprioriteringsrådet har prioritert dette som et datasett som bør tilgjengeliggjøres bedre.
– Et av datasettene vi har prioritert for tilgjengeliggjøring, er anbudsdata, sa hun.
Hun understreket at dette egentlig burde vært unødvendig, fordi anbudsdata etter loven skal være tilgjengelige. Likevel har det offentlige ikke god nok kontroll på egne anskaffelsesdata. Informasjonen er delvis kontrollert av en privat aktør, og det som ligger tilgjengelig i Doffin, er begrenset.
Konsekvensen er mindre konkurranse, høyere kostnader og svakere kontroll med offentlige anskaffelser.
– Det offentlige handler for 800 milliarder hvert år, sa Ellingsen.
Dersom dataene var gratis og ubegrenset tilgjengelige, kunne konkurransen fungert bedre. Selv én prosent forbedring ville utgjøre åtte milliarder kroner.
Det tryggeste er å si nei
Mot slutten understreket Ellingsen at Dataprioriteringsrådet ønsker innspill fra virksomheter, fagmiljøer og andre som ser hvilke datasett som kan skape verdi.
Hun minnet samtidig om en kjent mekanisme fra både forvaltning og journalistikk: Det er ofte enklest å si nei.
– Det letteste og tryggeste er å si nei. Det får sjelden noen konsekvenser, sa hun.
Men i møte med kunstig intelligens, globale teknologiselskaper og økt behov for verdiskaping er nei ikke lenger et risikofritt svar. Dersom Norge ikke klarer å skape verdi av egne data, vil andre gjøre det.
– Hvis ikke vi får til å lage gull av egne data, så vet jeg at det er garantert noen andre som får det. Og det kommer ikke til å bli bra, sa Ellingsen.
Hennes hovedbudskap var at datadeling ikke bare handler om effektivisering eller teknologi. Det handler om offentlig kontroll, demokrati, konkurranse, innovasjon og Norges evne til å bruke egne ressurser før andre gjør det.
Anbefalinger:
- Del offentlige data mer aktivt
Offentlige virksomheter bør gjøre relevante datasett tilgjengelige for journalistikk, forskning, næringsliv og sivilsamfunn når sikkerhet og personvern tillater det. - Prioriter data med høy samfunnsverdi
Datasett som kan styrke demokrati, kontroll, konkurranse, innovasjon og verdiskaping bør løftes raskere frem for deling. - Gjør anbudsdata gratis og enkelt tilgjengelig
Offentlige anskaffelsesdata bør være åpne, søkbare og ubegrenset tilgjengelige, slik at konkurransen styrkes og kontrollen blir bedre. - Ta kontroll over egne data
Det offentlige må sikre at egne data ikke i praksis kontrolleres av private leverandører eller lukkede systemer. - Unngå innlåsing i fagsystemer
Nye IT-avtaler og systemer bør stille tydelige krav om eksport, deling, maskinlesbarhet og åpne grensesnitt. - Se datadeling som demokratisk infrastruktur
Åpne data er ikke bare et effektiviseringstiltak, men en forutsetning for undersøkende journalistikk, offentlig innsyn og demokratisk kontroll. - Gjør det lettere å si ja enn nei
Forvaltningen bør utvikle rutiner, standarder og veiledning som gjør trygg datadeling til normal praksis. - Bygg modeller for sikker og ansvarlig deling
Personvern og sikkerhet må ivaretas, men bør brukes til å finne gode delingsløsninger – ikke som automatisk stoppknapp. - Inviter innspill fra brukerne av dataene
Journalister, forskere, gründere, sivilsamfunn og næringsliv bør få påvirke hvilke datasett som prioriteres for deling. - Skap verdi av norske data før andre gjør det
Norge må bruke egne offentlige data til innovasjon, bedre tjenester og samfunnskontroll, før verdiene flyttes til globale teknologiselskaper.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
