Eksperimentering som metode for offentlig innovasjon

Tekst: Hanna Buan Øfsti, designer, EGGS Design
 

Eksperimentering gjør det mulig å interagere med brukerinnsikt og utforske handlingsrommet for innovasjon, uavhengig av hvor stort, lite eller komplekst det måtte føles. Metoden vil ta dere fra innsikt til handling og gi endringsarbeidet fremdrift. I denne artikkelen vil jeg forklare hvordan vi i EGGS Design eksperimenterer og hvorfor vi mener at metoden egner seg for innovasjon i offentlig sektor.

Når vi arbeider med offentlige virksomheter møter vi ofte medarbeidere med god kjennskap til utfordringsbildet. Viljen til å innovere er høy, men tjenesteutøverne har ofte lav kapasitet til å se ut over egne arbeidsoppgaver. Mange opplever eget handlingsrom som lite. Etablerte rammer og forventninger til leveranse er sterkt forankret i den enkelte tjenesteutøver og de mangler ofte arenaer for å dele og utforske løsninger som utfordrer eksisterende praksis.

Vi erfarer at eksperimentering er en egnet metode for å håndtere kompleksiteten i offentlig sektor, nettopp fordi metoden gir rom for utforskning og idéer på tvers av roller, tjenester og styringsstrukturer. Eksperimentering er en effektiv måte å lære om ringvirkninger, konsekvenser og behov som er umulig å forutse uten å erfare den nye praksisen. Det vi lærer under et eksperiment bruker vi til å prioritere mer tid- og kostnadskrevende utviklingsarbeid.

Mange tenker nok på eksperimentering som en forskningsmetode. Måten vi i EGGS utformer og gjennomfører designeksperimenter på er ganske ulik, men hensikten er den samme; Vi eksperimenterer for å lære noe om hvordan noe påvirker noe annet.

Et eksperiment kan være bygget på en eller flere hypoteser. På bakgrunn av brukerinnsikt identifiserer vi områder med innovasjonspotensial og definerer konkrete hypoteser for verdiskapning. For å forstå hvilke konsekvenser en eventuell endring vil få, designer vi eksperimenter rundt hypotesene.

Fordi eksperimenter gjennomføres i en begrenset periode eller i en labsetting, kan vi tillate oss å "fjerne" rammebetingelsene som påvirker tjenesten i vanlig praksis.

Eksperimentering kan gi oss svar på slike spørsmål og gjøre det tydeligere hvilke rammebetingelser som eventuelt står i veien for innovasjon. Kanskje viser det seg at vi kan levere fremtidens tjenester innenfor dagens rammer?

I StimuLabprosjektet Trygg stafett skal vi sammen med Vestre Viken, Klinikk for psykisk helse og rus ved Blakstad sykehus, sette i gang tre ulike eksperimenter. Målet med prosjektet er å utvikle løsninger som gir trygge vekslinger(overganger) for pasienter, pårørende og mellom medarbeidere i akuttaksen for psykiatri. Eksperimentene skal gjennomføres i reell drift.

Gjennom det første eksperimentet skal vi lære noe om verdien som skapes før spesialistvurdering. Vi skal utforske hvordan verdien kan forvaltes og overføres ved interne vekslinger mellom personal. I en fem ukers eksperimentperiode innføres et kartleggingsverktøy til bruk under pasientens første timer på Blakstad.

Det første eksperimentet handler om de interne vekslingene på sykehuset, men vi vet at det er innovasjonspotensial også i vekslinger mellom ulike aktører involvert i et pasientforløp. Gjennom det andre eksperimentet ønsker vi derfor å lære noe om verdien av samhandling rundt hyppig innlagte pasienter. Vi trenger å forstå hvordan et slikt samarbeid kan organiseres på bærekraftig og skalerbar måte. Under eksperimentperioden opprettes direkte dialog mellom de aktørene som kjenner pasienten best utenfor akuttfasen, og de som kjenner pasienten best ved Blakstad sykehus.

I løpet av prosjektet har det kommet opp en mengde idéer til tilsynelatende ukompliserte forbedringer. Som et tredje eksperiment skal vi bruke elementer fra sprintmetodikk for å lære noe om hvordan slike avgrensede problemstillinger kan løses mer effektivt fremover.

Eksperimentering kan ta mange former og i noen tilfeller vil det ikke være mulig å gjennomføre et eksperiment i reell drift. I StimuLabprosjektet Alvorlig sykt barn ble metoden brukt for å få svar på et hovedspørsmål vi satt med i prosjektet: I hvor stor grad benytter tjenestene sitt handlingsrom i dag? Er det etablert praksis og vaner som stopper samhandlingen på tvers av etater og profesjoner, eller er det rammevilkår?

Vi konstruerte en fiktiv situasjon hvor premissene for samarbeid mellom tjenestene og familier var endret og begrensende rammevilkår fjernet. Med optimale forhold for samhandling, brukermedvirkning og individuelt tilpasset tjenesteutvikling skulle deltakerne sammen skape et perfekt tjenestetilbud rundt ekte brukere. Vi undersøkte deretter hvilke deler av det fiktive tilbudet som ville la seg levere innenfor dagens rammer og resultatet var slående. Det aller meste av det familiene ønsket seg lot seg i grunnen realisere og det ble tydelig at det å ikke være vant til et tankesett der familiens behov sto i sentrum, var den største barrieren. Eksperimentet gjorde det tydelig at tjenesteinnovasjon krever et skifte i tankesett og resulterte i tillegg til konkrete idéer til endringer på systemnivå.

Tålmodighet - Selv om vi eksperimenterer for å komme raskt i gang med praksisorientert endring er det ikke gjort på et blunk. Det tar tid å skape nødvendig eierskap og engasjement, og eksperimentene må planlegges godt.
Trygghet - Det skal være trygt for medarbeidere å bidra med sine refleksjoner. At deltakere tør å dele tanker og idéer underveis er avgjørende for vellykket eksperimentering.
Tillit - Endring og utforskning er uvant for mange. Endringsprosessen ufarliggjøres og tillit bygges når nøkkelpersoner fremsnakker prosessen internt og medvirkning tilgjengeliggjøres.
Du må tørre! I en resultatorientert kultur kan det å fri seg fra leveransefokus være krevende.
Vi vet ikke hva som kommer ut av et eksperiment på forhånd, men vi vet at vi kommer til å lære noe og skape et frirom for innovative ideer. Stå støtt og stol på prosessen!

1. Start alltid med innsikt fra brukere.
2. Prioriter områder med endringspotensial.
3. Identifiser barrierer og definer hypoteser for verdiskapning.
4. Eksperimenter! Få kroppslig erfaring med endring, oppdag ny innsikt og avdekk ringvirkninger. (NB! vær åpen for det du ikke visste at du ikke visste.)
5. Syntetiser læringen og skap idéer sammen med eksperimentdeltakere.
6. Prioriter videre utvikling.

Endringsarbeid er vanskelig, men det blir enklere dersom vi jobber sammen på tvers av fagfelt. Som designere er vi vant til å gå utforskende til verks. Vårt mål er at du som oppdragsgiver skal ta steget fra innsikt til handling, og trives i det ukjente med oss. Trenger du en trygg partner i innovasjonsprosessen? Inviter designere med på laget!