Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service


 

To forutsetninger: brukere og politikk

– Det er lettere å endre generalen enn hele hæren. Uten innbyggere som vil bruke digitale tjenester og politikere som finansierer dem, er vi ingenting.
Finland har hatt begge deler: høy digital vilje hos innbyggerne – og tverrpolitiske satsinger over flere regjeringer, forteller Mikko Mattinen.

Fire hovedspor under Orpo-regjeringen

– Vi fjerner juridiske hindre der vi kan. Mye lovverk ble laget før digitaliseringen, sa Mattinen:

 

  • Digital by default: standardvalget er digitale kanaler, men med analoge alternativer når det trengs.
  • EIDAS-lommebok: felles europeisk digital lommebok utvikles i alle 27 medlemsland. – Jeg tror Norden blir først ute med en solid basis.
  • Livshendelser: første store satsing er dødsfall/arv. – Ikke «glad» tematikk, men ekstremt kompleks – og bare staten kan koble offentlige og private datakilder trygt.

 

Mandat og metode

Mattinen presenterte DVVs lovpålagte oppdrag:

  1. fremme digitalisering i forvaltningen,

  2. sikre tilgang til data,

  3. levere tjenester knyttet til livshendelser (både datadeling og nettbaserte veivisere).

– Vi jobber trendbasert, fortalte han: identifiserer utviklingstrekk, lager scenarier og planlegger deretter. Sikkerhetssituasjonen etter krigen i Ukraina er ett eksempel som har endret forutsetningene våre.

 

På topp – men jordnært

EU-indeksen DESI rangerer Finland helt i toppen år etter år.

 

– Vi prøver ikke å være «best i klassen», men topp-10-landene – særlig i Norden – ligner hverandre mye, poengterer Mattinen. – Men Estland leder ofte på «digitale offentlige tjenester».

 

Suomi.fi: felleskomponentene alle bruker

Suomi.fi er Finlands plattform for felleskomponenter – tilsvarende norske fellesløsninger: E-ID, digital post, og e-fullmakter.


– I e-fullmakter kan du gi andre rett til å handle på dine vegne – alt fra å hente medisiner til 118 andre handlinger. Per gang, per dag eller «for alltid». Felles design og merking gir gjenkjennelighet og tillit. Ser det ut som Suomi.fi, stoler folk mer på det, forteller Mattinen.

 

Hvorfor plattform virker i staten

– Vi snakker «business case» selv om vi ikke driver business. Tre gevinster: gjenbruk, adopsjon og kostnadsreduksjon, sa Mattinen. – I stedet for 72 etater med hver sin digitale post har borgeren én innboks. Papirpost koster: bare skattemyndigheten brukte rundt 20 millioner euro årlig. Digital post kutter regningen – og innsatsen.

 

Digital utbygging, færre skranker

DVV har gått fra 36 til 18 kontorer – flere kan forsvinne.

 

– Folk står ikke uten tilbud; vi flytter tyngden til digitale kanaler, sier Mattinen.

De som faller utenfor

På spørsmål om dem som strever digitalt:
– Vi har et nasjonalt program for digital støtte. Bibliotekene hjelper folk med innlogging og bruk av offentlige tjenester. Analoge kanaler forsvinner ikke. Personlig skulle jeg gjerne brukt innsparte midler fra færre skranker til oppsøkende hjelp for dem som trenger det, sa Mattinen.

 

På oppfølgingsspørsmål om eID uten bankforhold svarte han at løsninger finnes med mobil autentikator og at bankenes rolle er regulert – poenget er at innbyggeren skal kunne få en sterk e-ID selv uten bankkonto.

 

 

Nordisk DigiGov Lab: tre piloter – én retning

DVV, Digitaliseringsdirektoratet og svenske søsterorganisasjoner driver Nordic DigiGov Lab (toårig, finansiert av Nordisk ministerråd):

  • Norge: KI-støttet automatisert gravferdsstøtte – fra seks uker til umiddelbar avgjørelse for dem som har krav.
  • Sverige: Tillitsmodell for KI – hvordan gjøre at brukere faktisk stoler på KI-tjenester.
  • Finland: Automatisert dødsfallsutveksling mellom folkeregister i Norden. – Dødsfall er binært (levende/død), derfor egnet som første datasett. Familieforhold er langt vanskeligere semantisk.
     

– Det er en god begynnelse. Vi regner med å fortsette med grensekryssende livshendelser, sa Mattinen.

Digital identitet og EIDAS 2.0

– Vi hoppet over EIDAS 1.0 – teknisk sett ville det vært et tilbakesteg for oss. EIDAS 2.0 og identitets-matching i Norden er langt mer lovende, sa Mattinen.


Historiske og kulturelle forskjeller gjør Europa ujevnt: i Norden er personidentifikatorer veletablerte; i flere sentraleuropeiske land er dette politisk sensitivt.

 

– Vi bygger nordisk interoperabilitet (bl.a. via NoBid), så kan andre land koble seg på når de er klare.

 

Hva DVV faktisk gjør ved skranken

Regionalt leverer DVV bl.a. vergemål/forvaltning, identitetskontroll for utlendinger og bekreftelse av dokumenters ekthet – noe som fortsatt er viktig fordi verden utenfor Norden ofte krever papir.

 

Kort oppsummert

  • Uten folk og politikere som vil, skjer lite.
  • Plattform først: Suomi.fi gir gjenbruk, tillit og lavere kostnader.
  • Digital førstevalg, med analog sikkerhetsnett.
  • Nordisk samarbeid løser ekte livshendelser på tvers – og bygger brikkene for EIDAS-lommebok og identitets-matching.

– Det endelige målet er at innbyggeren møter én vei inn, i riktig rekkefølge og med oppdaterte data – på tvers av grenser, avsluttet Mikko Mattinen.


 

Studietur

Styret og daglig leder i Forum for offentlig service var på studietur til Helsinki 15. og 16. september 2025. Forumet besøkte:

  • Verohallinto - den finske skatteetaten
  • International House Helsinki Finland
  • Politiet
  • Digital and Population Data Services Agency
  • Helsinki kommune
  • Oodi - sentrumsbiblioteket
     

Aktuelle lenker:

 


 

Om artikkelen

  • Opptak transkribert fra tale til tekst med NB Whisper
  • Råfil bearbeidet med ChatGPT
  • Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje