Et nytt teknologisk kappløp
Da Karianne Oldernes Tung åpnet sitt innlegg på Digitaliseringskonferansen 2026, tok hun utgangspunkt i norsk teknologihistorie. Hun trakk linjene tilbake til superdatamaskinen «Fredrik», som i 1957 ble hentet til Norge for å styrke landets evne til å knekke koder under den kalde krigen.
Poenget var tydelig: Teknologisk kapasitet og nasjonal sikkerhet har lenge vært tett koblet.
– Norsk alenegang var ikke svaret i 1957, og det er heller ikke svaret i dag, sa Tung.
Hun pekte på at arven etter Fredrik nå videreføres gjennom superdatamaskinen Olivia, som bygges på norsk jord i Lefdal Mine på Vestlandet. Ifølge statsråden gir Olivia Norge 17 ganger mer KI-regnekraft enn tidligere.
– Regnekraft på norsk jord setter oss i stand til å konkurrere, og ikke bare konsumere, sa hun.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
KI som velferdspolitikk
Tung beskrev kunstig intelligens som en teknologi med enormt potensial, men også betydelig risiko. Hun viste til mulighetene for nye legemidler, raskere saksbehandling og bedre klimaomstilling, men understreket samtidig at Norge må handle raskt for å redusere sårbarheter.
– Det haster med tempo, sånn at vi kan muliggjøre KI-innovasjon, men også ta ned risiko og sårbarheter som ligger i teknologien, sa hun.
Statsråden knyttet KI-satsingen direkte til Norges langsiktige velferdsutfordringer. Hun viste til Perspektivmeldingen, som peker på et stort finansieringsgap i 2060 dersom velferden skal opprettholdes på dagens nivå. Med fallende petroleumsinntekter og knappere arbeidskraft mener Tung løsningen ikke er å jobbe hardere, men smartere.
– Løsninga på det er ikke å jobbe hardere, det er å jobbe smartere, sa hun.
Hun viste også til anslag fra Samfunnsøkonomisk analyse om at økt digitalisering og kunstig intelligens kan ha et verdiskapingspotensial på 5600 milliarder kroner de neste 15 årene.
Fra eksperimentering til skalering
Regjeringens plan, slik Tung beskrev den, handler om å gjøre kunstig intelligens til en praktisk drivkraft i både offentlig sektor og næringsliv. Digitaliseringsstrategien og satsingen på KI står sentralt.
– Vi skal gå fra en ambisjon om KI til adopsjon. Vi skal gå fra eksperimentering til skalering, sa hun.
Tung trakk frem lanseringen av KI Norge som en viktig del av regjeringens satsing. Hun omtalte initiativet som en spydspiss i arbeidet med å få kunstig intelligens raskere og tryggere i bruk.
Samtidig understreket hun at KI-politikk ikke kan behandles som ett avgrenset politikkområde.
– KI-politikk er ikke bare ett politikkområde. Det er alle politikkområdene samtidig, sa Tung.
Hun pekte på industriell KI som næringspolitikk, digitalt handlingsrom som sikkerhetspolitikk, og kompetanse og forskning som både utdanningspolitikk og KI-politikk.
Trenger Norge en ny samfunnskontrakt?
I innlegget brukte Tung flere historiske eksempler på hvordan Norge tidligere har tatt store politiske grep for å sikre kontroll over strategiske ressurser. Hun viste til hjemfallsretten, Statoil, oljeskatten og etableringen av Oljefondet.
Spørsmålet hun stilte, var om kunstig intelligens og regnekraft nå krever tilsvarende langsiktige grep.
– Er data vår tids nye olje? Hvordan sikrer vi strategisk eierskap? spurte hun.
Tung stilte også spørsmål ved om små og mellomstore bedrifter trenger risikoavlastning for å ta i bruk KI, og hvilke vilkår som i så fall bør gjelde.
– Regnekraft og KI-infrastruktur er vår tids moderne vannkraftverk, sa hun.
Hun åpnet for en bredere diskusjon om statens rolle i den digitale infrastrukturen, og antydet at Norge kan trenge en ny samfunnskontrakt for KI-omstillingen. Verdier skal skapes med markedet, ressursene forvaltes av fellesskapet, gevinstene fordeles, og staten må bygge strategisk kapasitet sammen med partene og næringslivet.
Et ledelsesansvar
Mot slutten av innlegget vendte Tung seg direkte til lederne i salen. Hun understreket at teknologisk omstilling ikke først og fremst handler om teknologi, men om vilje og ledelse.
– God ledelse starter alltid med: Hvilke problemer er det vi skal løse? sa hun.
Hun introduserte også begrepet «initiativplikten» – ikke som et juridisk begrep, men som en holdning. Det handler, ifølge Tung, om å handle før noen ber deg om det, og å forsøke å løse problemer også når de går på tvers av sektorer, avdelinger og ansvarsområder.
– Å la være å handle og la være å lede, det er også et aktivt valg, sa hun.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Maskinene skal gjøre mer av det de er gode på
Tung avsluttet med å understreke at teknologi endrer hvordan Norge bygges, men ikke hvorfor eller for hvem. For Arbeiderparti-regjeringen handler digitalisering og KI, ifølge statsråden, om at folk og bedrifter skal kunne leve gode liv, skape mer og dele bedre.
– Maskinene får lov til å gjøre mer av det de er gode på, sånn at vi mennesker kan gjøre mer av bare det vi kan, sa hun.
Statsrådens avsluttende budskap til salen var at kunstig intelligens ikke lenger er noe virksomheter kan velge å forholde seg passivt til.
– Spørsmålet er ikke om dere skal gripe mulighetene i kunstig intelligens. Spørsmålet er: Skal dere lede an i den utviklinga?
Anbefalinger:
- Bygg norsk KI-kapasitet på norsk jord
Norge bør investere videre i regnekraft, datasentre og KI-infrastruktur som gir nasjonal kontroll og digital suverenitet. - Gå fra KI-ambisjon til faktisk bruk
Virksomheter må bevege seg fra pilotprosjekter og eksperimentering til skalering av løsninger som gir reell effekt. - Prioriter samarbeid fremfor alenegang
Norge bør styrke samarbeidet med europeiske forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor for å stå sterkere i det globale teknologikappløpet. - Bruk KI til å styrke velferden
Kunstig intelligens bør tas i bruk for å møte knapphet på arbeidskraft, øke produktiviteten og sikre bærekraftige velferdstjenester. - Kombiner tempo med trygg styring
Det haster å ta i bruk KI, men utviklingen må skje innenfor rammer som reduserer risiko, sårbarhet og uønskede konsekvenser. - Se KI som mer enn teknologipolitikk
KI må behandles som næringspolitikk, sikkerhetspolitikk, utdanningspolitikk, forskningspolitikk og forvaltningspolitikk samtidig. - Gi små og mellomstore bedrifter bedre støtte
Myndighetene bør vurdere ordninger som reduserer risikoen for bedrifter som vil ta i bruk KI, særlig der investeringene er store. - Avklar statens rolle i KI-infrastrukturen
Norge bør diskutere hvor aktiv staten skal være som eier, investor og strategisk partner i regnekraft, data og digital infrastruktur. - Still tydelige spørsmål før teknologien tas i bruk
Ledere bør starte med å definere hvilke problemer som faktisk skal løses, før de velger KI-verktøy eller setter i gang prosjekter. - Innfør en sterkere initiativkultur
Offentlig sektor og næringsliv bør dyrke en «initiativplikt», der ledere og ansatte tar ansvar for å handle før de blir bedt om det.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17.juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
