Digitaliseringskonferansen 2025: Fra visjon til virkelighet – nå må vi gjennomføre

---

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

---

 

Digitaliseringskonferansen er årets største og viktigste konferanse på digitaliseringsområdet. Den belyses gjennom 15 artikler. I tillegg får du det viktigste i denne artikkelen i en oppsummering/analyse.

God lesning!

---

 

 

 Riksrevisjonens nyeste undersøkelse viste dessuten at fremdriften er utilstrekkelig og samhandlingen for svak. 

 

– Det hjelper ikke med gode intensjoner hvis man ikke setter reell kraft bak, advarte riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. 

 

Signalene er klare: Offentlig sektor ligger bakpå, og tiden er inne for gjennomføring fremfor nye visjoner.

 

Et gjennomgående tema var behovet for bedre samarbeid både internt i det offentlige og mellom offentlig og privat sektor. Flere påpekte at dagens sektoriserte struktur hemmer digitaliseringen.

 

– Vi får det ikke til... Det gamle sektorprinsippet fungerer ikke lenger, uttalte Alfred Bjørlo (V) i en politisk debatt under konferansen, med henvisning til at ingen har helhetlig styring på tvers av siloene.

 

Tung var enig og pekte på at det trengs sterkere sentral styring og prioritering av digitaliseringsprosjekter med høy samfunnsnytte.

 

Et positivt eksempel på tverrsektorielt samarbeid som ble trukket frem, er løsningen Digitalt dødsbo.

 

– Det finnes få løsninger i Norge i dag som er så tverrsektorielle og gir så store gevinster som Digitalt dødsbo, sa minister Tung, og nå rulles denne ut nasjonalt.

 

Budskapet til ledere er at komplekse utfordringer krever felles innsats:

 

Offentlige virksomheter må jobbe sammen, dele data og ansvar, og spille hverandre gode fremfor å beskytte egne siloer.

 

Brukerne forventer sømløse digitale tjenester, men her ligger det offentlige etter.

 

Riksrevisjonens funn viser at borgere ikke får de digitale tjenestene de er lovet og peker på manglende samordning mellom aktørene.

 

Digdir advarte også om et alvorlig trusselbilde og etterslep i beredskapen.

 

– Vi er naive, og vi reagerer for sent. Trusselbildet er mer alvorlig enn noen gang sa Digdir-direktør Frode Danielsen, som etterlyste raskere felles handling.

 

Skal man lykkes med sammenhengende tjenester på tvers av etater, kreves det at etatene stoler på hverandre og deler data på en trygg måte.

 

Et panel ett år etter forrige konferanse viste til fremgang innen datadeling – f.eks. har nå nesten alle kommuner tatt i bruk fellesløsninger for deling av skatte- og inntektsdata.

 

Samtidig gjenstår hindre: Utdaterte systemer og ustrukturert informasjon begrenser flyten, og juridiske tolkningsuklarheter (som rundt selskapsplikten) bremser deling.

 

Tillit og klare rammer ble trukket frem som avgjørende.

 

– Skal vi lykkes med datadeling, må vi bygge tillitsrammeverk inn i løsningene – tydelig definere hvem som kan se hva, når og hvorfor, understreket Danielsen.

 

Panelet etterlyste også en mer rettferdig fordeling av kostnader og gevinster; ofte er det én aktør som tar kostnaden mens en annen får gevinsten.

 

Ledere må derfor enes om felles investeringsløp, der gevinster av bedre dataflyt kommer hele fellesskapet til gode.

 

Kunstig intelligens (KI) stod høyt på agendaen som både et stort potensial og en utfordring å utnytte riktig.

 

Konferansen kulminerte dag 1 med at regjeringen annonserte sin historiske satsing på KI – seks nye forskningssentre, støttet med 1,3 milliarder kroner over fem år, skal gi Norge et kraftig løft i møte med KI-revolusjonen. Men det er ingen garanti for suksess uten riktig kultur og ledelse.

 

Birgitte Bryne fra Oljefondet (NBIM) delte hvordan fondet har grepet KI-muligheten:

 

– Vi gjorde AI til hele organisasjonens prioritet... Hele organisasjonen ble mobilisert, fortalte hun om fondets interne "Tech Year".

 

Oljefondet valgte å sette et offensivt mål om 20 % effektiviseringsgevinst – tatt rett ut av lufta, ifølge Bryne – nettopp for å utløse handlekraft og entusiasme.

 

Brynes syvstegsoppskrift inkluderte alt fra tydelig ledelsesforankring ("en leder som maser – jeg har mast, hver dag") til bred opplæring av alle ansatte og synliggjøring av resultater.

 

"Når én får det til, inspirerer det de andre" forklarte hun, og understreket betydningen av å dele suksesser.

 

Hennes viktigste oppfordring til alle var: Ikke vent og ikke frykt den nye teknologien.

 

– Dette går utrolig fort, og vi må henge med – sammen. Skal offentlig sektor lykkes med AI, trengs samme holdning: høyere tempo i utprøving, kompetanseheving i hele organisasjonen og vilje til å ta igjen det forspranget andre land og private aktører måtte ha.

 

Mange innlegg belyste at offentlig sektor ikke kan innovere isolert – den må spille på lag med næringslivet.

 

Ingebjørg Harto fra Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) minnet om at offentlige anskaffelser er et kraftig strategisk virkemiddel.

 

– Det offentlige kjøpte varer og tjenester for 835 milliarder kroner i fjor. Det sier seg selv at dette er et kraftfullt virkemiddel, påpekte hun.

 

Harto oppfordret ledere til å bruke innkjøpsmakten aktivt for å drive innovasjon og kombinere behov på tvers av enheter for å skape marked og bedre løsninger.

 

Innovasjon Norge, ved Tina Stiegler, fremhevet at mange bedrifter – spesielt SMBer – sliter med kompetansemangel og frykt for risiko, og derfor henger etter i den digitale omstillingen.

 

Offentlig sektor kan bidra ved å være en mer krevende kunde og samarbeidspartner, som etterspør nye løsninger og legger til rette for felles innovasjonsprosjekter.

 

Digdirs representant Espen Sjøvoll trakk frem Stimulab-programmet som et nyttig verktøy for offentlig innovasjon – en ordning der staten hjelper virksomheter å eksperimentere med nye løsninger i tidlig fase.

 

Over 50 Stimulab-prosjekter har alt blitt gjennomført, fra barnehagematprosjekter til varslingstjenester. Fellesnevneren er metodikk for å teste og lære av feil tidlig.

 

Samarbeid var også stikkordet da man fikk se teknologi i praksis gjennom fem oppstartsselskaper som presenterte sine løsninger på samfunnsutfordringer.

 

Eksemplene spente vidt:

 

• Schneider Electric demonstrerte IoT- og AI-plattformen EcoStruxure som har redusert energiforbruket i alt fra sykehus til Nasjonalmuseet med opptil 80%.
   
• Völur viste en KI-basert optimalisering av kjøttproduksjon som kan kutte antall slaktede dyr med 10% – et potensielt globalt klimakutt tilsvarende alle flyutslipp.
   
• Helse-startupen ABEL rapporterte om halvering av sykefravær ved å kombinere personlig veiledning og digital helseoppfølging.
   
• Capgemini beskrev bruk av virtuelle simuleringer og syntetiske data for å trene AI til å oppdage feil i industrielle inspeksjoner langt raskere og sikrere enn før.
   
• NHO-prosjektet Klara demonstrerte hvordan en KI-assistent kan matche jobbsøkere og arbeidsgivere mer effektivt og frigjøre tid til personlig oppfølging – to timer spart per kandidat ifølge Modolf Moen.

 

Disse casene illustrerer at innovasjon skjer nå, og at privat sektor besitter løsningskraft på alt fra klima- og miljøtiltak til velferd og arbeidsinkludering.

 

Utfordringen til offentlige ledere er å knytte dette sammen med offentlige behov:

 

“Vi må tørre å dele utfordringer. Da kan vi sammen skape bedre løsninger,” oppfordret Schneider Electrics Camila Medina.

 

En paneldebatt med fem stortingspolitikere blottla både erkjennelser og forbedringspunkter i det politiske Norge.

 

Digitalisering har for lav prioritet på Stortinget, var det gjennomgående refrenget.

 

Tung innrømmet at hun som statsråd får færrest spørsmål av alle i spørretimen.

 

– Jeg skulle ønske digitalisering ble diskutert mer politisk – det handler om hva slags samfunn vi vil ha sa hun, og lanserte idéen om en egen digitaliseringskomité på Stortinget.

 

Hennes forgjenger Nikolai Astrup (H) var enda skarpere i sin dom: – Det er for lav kompetanse og for lav interesse for digitalisering i Stortinget. Det er ikke bra nok.

 

Politikerne er altså klar over de store gevinstene som ligger i digitalisering, men opplever at systemet ikke belønner langsiktighet.

 

– Politikere prioriterer ofte det som gir resultater i inneværende periode. Det er et problem for digitaliseringen, medga Helge André Njåstad (Frp) og pekte på kortsiktige budsjettrammer som hinder.

 

Manglende helhetlig styring var et annet tema – her ble som nevnt sektorprinsippet pekt på som et strukturproblem, og det var enighet om at en mer samordnet, “dirigent”-aktig styring trengs på tvers av sektorer.

 

Debatten berørte også digitalt utenforskap: hvordan hjelpe dem som ikke kan bruke digitale tjenester versus de som ikke vil – begge gruppene må adresseres ulikt.

 

Og ikke minst ble teknologisk suverenitet et poeng mot slutten: MDGs representant tok til orde for en nasjonal exit-strategi fra store amerikanske plattformer, av beredskapshensyn.

 

Tung var forsiktig optimist, men enig i at Norge må vite hvilke alternativer som finnes og ha kontroll på kritiske systemer.

 

Samlet sett ble det konkludert at politikerne ser gevinstene, men at svak sektorovergripende samordning, kortsiktighet og lav politisk “temperatur” i digitaliseringsfeltet hindrer gjennomføringskraften.

 

Budskapet til toppledere er at man trenger tydeligere politisk eierskap og prioritering av digitalisering – og at offentlige ledere selv må være pådrivere og pedagoger opp mot sine politiske beslutningstakere.

 

Konferansen avsluttet med et felles fokus på samspill. Etter to dager med inspirerende eksempler og ærlige realitetsorienteringer, var alle parter enige om at ingen sektor kan løse utfordringene alene.

 

Offentlig sektor trenger innovasjonskraften og ekspertisen fra næringslivet; privat sektor trenger retning, rammevilkår og skalering gjennom det offentlige.

 

I en avsluttende panelsamtale møttes representantene fra teknologibedriftene og offentlige ledere for å drøfte veien videre.

Konklusjonen de trakk er noe enhver beslutningstaker bør ta med seg:

 

– Skal vi lykkes, må vi samarbeide bedre, involvere hverandre tidlig og tørre å prøve nytt.

 

Offentlig sektor må bli en bedre samarbeidspartner og en mer krevende kunde, mens privat sektor på sin side må levere på reelle samfunnsbehov.

 

Det handler i bunn og grunn ikke om teknologi for teknologiens skyld, men om å løse samfunnsoppgavene på en smartere måte.

Som Ingebjørg Harto oppsummerte det:

 

Det handler ikke bare om innovasjon. Det handler om å løse oppgavene våre på en bedre måte.

 

Konferansens klare melding til ledere og beslutningstakere i offentlig sektor er at fremtiden formes gjennom samspill.

 

Skal visjoner bli ny virkelighet, kreves handlekraft nå – på tvers av etater, i partnerskap med næringslivet, og med innbyggernes beste for øye.

 

Digital transformasjon er ikke lenger et prosjekt på siden, men selve verktøyet for å bygge fremtidens Norge.

 

Nå gjelder det å bruke det verktøyet sammen, effektivt og ansvarsfullt – for samlet står vi sterkere i møte med både utfordringene og mulighetene.