Digitalisering i Helsinki: først digitalt – alltid tilgjengelig

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Helsinki favner rundt 719 km² (stor andel sjø), 327 øyer, om lag 130 km kystlinje og 34 prosent grøntarealer. Byen forvalter minst 535 lovpålagte tjenester – i tillegg 200–300 frivillige – fordelt på fem hovedområder: sentraladministrasjon, oppvekst/utdanning, byutvikling, kultur/fritid og den største: helse-, sosial- og redningstjenester. Totalt jobber rundt 39 000 ansatte i byens tjenesteapparat.

• E-tjenester som primærvalg
• Sikkerhet og robusthet i en mer krevende trusselflate
• Tydeligere og tryggere bruk av KI (innenfor lovverket)

– Lovgivningen henger noen steder etter – blant annet begrenser den hva vi kan automatisere og hvordan vi kan bruke KI. Vi tar dialogen om justeringer, men bygger samtidig løsninger som tåler dagens regler, sa Viitaniemi.

Viitaniemi leder et sentralt team for digital utvikling og drift: felles utviklings- og produksjonsmiljø, felles utviklings- og forvaltningstjenester for utvalgte løsninger – og støtte til fagdivisjonene. Over 80 by-tjenester benytter i dag disse fellestjenestene.

– Helsinkis organisasjon er delvis «føderativ», så vi kan ikke alltid pålegge bruk av fellesløsninger. Derfor må fellestjenestene være så gode at enhetene ønsker dem, understreket han.

Byen har etablert et eget tilgjengelighetsrammeverk med veiledere, sjekklister og krav (tilpasset EUs tilgjengelighetsdirektiv).

– Vi bygger tilgjengelighet inn fra start, ikke som ettertanke.

Kjernen er Helsinki Design System (HDS): en delt UI-komponentkatalog der tilgjengelighet er innbakt.

– HDS er blitt «allemannseie» i byen og kutter både risiko, tid og kost.

– Trusselbildet er endret – fra DDoS-angrep til kritisk infrastruktur som kan feile, sa Viitaniemi.

Tiltakene spenner fra trussel- og sårbarhetskartlegging, løpende herding og overvåking, til beredskap for strøm- og sambandsbrudd og øvelser på gjenoppretting.

– Poenget er minimal nedetid og tydelige «plan B»-er når noe først skjer.

Byen pilot-bruker KI på hel.fi til innholds-anbefalinger (seksjonen «Du kan også være interessert i …»). Neste steg er bedre søk og assistert innholdsproduksjon fra 2026 – innenfor personvern- og forvaltningsreglene.

I utviklingsarbeidet brukes KI til blant annet oppgave-/feilhåndtering, kode- og sikkerhetsgjennomganger og analyse/kommunikasjon.

– Ren kodegenerering står på vent på grunn av lisens- og eierskapsspørsmål. Vi slipper ikke inn KI som gir uklarheter om hvem som eier koden, understreket Viitaniemi.

Selv med digitalt førstevalg videreføres fysiske servicepunkter rundt i byen og digitalstøtte via kurs, veiledning og én-til-én-hjelp.

– Eldre, tilreisende og andre som strever må fortsatt få gjort oppgavene sine.

Byens tjenestekart hjelper innbyggerne å finne riktig servicepunkt – med filtrering på tilgjengelighet (rullestol, hørsel m.m.). Private tilbud kan vises, men fullstendig tilgjengelighetsinfo er forbeholdt offentlige lokasjoner.

Helsinki har tidligere jobbet med en ambisjon om å være verdens mest funksjonelle by. Blant leveranser Viitaniemi trakk frem, er reservasjonssystemet for bylokaler og nøkkelfri adgang integrert med booking – løsninger som både utnytter kapasiteten bedre og forenkler hverdagen for brukerne.

– Nå prioriterer vi stabilisering og sikkerhet, og gjør oss klare for neste bølge med KI-støttede forbedringer.

• Gjør digitalt til førstevalg – uten å miste noen på veien.
• Del komponenter og prinsipper: samme byggeklosser, samme retningslinjer, samme uttrykk.
• Bygg sikkerhet og beredskap inn i arkitekturen.
• Bruk KI der den gir verdi og er lovlig – og vær kompromissløs på ansvar, transparens og eierskap.

– Vi kommer til å måle oss på hvor enkelt, trygt og likt det er å bruke tjenestene – uansett hvilken dør du går inn, sa Viitaniemi. – Det er slik vi gjør «digitalt først» til «digitalt for alle».

• Opptak transkribert fra tale til tekst med NB Whisper
• Råfil bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje