Ett program – mange aktører
Programmet drives i samarbeid mellom Finansdepartementet, Digital- og befolkningsdatasjefens byrå (DPD/”DBB”), Skatteetaten (Verohallinto/FDA) og Justisdepartementet.
– Hovedmålet er å gjøre håndteringen etter et dødsfall smidigere ved å digitalisere og strukturere dokumentene og legge til rette for automatisering, sa Hulmi.
Initiativet er forankret i regjeringsplattformen og bygger på flere års økosystem-samarbeid mellom offentlige aktører. Prosjektporteføljen omfatter både DBBs registerløsninger, Skatteetatens e-tjenester og lovendringer hos Justisdepartementet.
Hvorfor dette trengs
Dagens praksis er i stor grad papirbasert – også når «digitalt» betyr å sende PDF på e-post. Arvinger må i dag:
-
bestille slektserklæring/familieforholdsattest fra DBB og kirker,
-
innhente formues- og gjeldsdokumentasjon fra banker, forsikringsselskaper og myndigheter,
-
håndtere fullmakter som varierer fra virksomhet til virksomhet,
-
utarbeide skifte-/dødsbooppgave (deed of estate), signert for hånd og sendt til Skatteetaten.
– Arveavgifts-/arvebeskatningen er i dag helt manuell – automatiseringsgraden er null, understreket Hulmi. – Så lenge alt bygger på papirdokumenter, kan vi heller ikke automatisere.
To nye hovedløsninger
For å nå målene utvikles to bærende produkter:
1) Register over boets arvinger (DBB)
Registeret skal inneholde nødvendige opplysninger om arvingene og boets representasjon. Det gir grunnlag for ensartede fullmakter og for at andre aktører kan verifisere hvem som kan opptre på vegne av boet.
– På sikt vurderes også et testamentsregister, men det ligger trolig etter denne programperioden, sa Hulmi.
2) MyTax for dødsbo (Skatteetaten)
En ny, dedikert MyTax-tjeneste blir boets én inngang til myndighetene, med støtte for strukturert innmelding, samhandling og forhåndsutfylte data.
– Tjenesten skal fungere som one-stop shop for både Skatteetaten og DBB, og gi brukerne riktig rekkefølge og veiledning underveis, forklarte Hulmi.
På spørsmål om hvorfor bo i dag sjelden kan bruke MyTax, svarte Hulmi: – Bare rundt 4 prosent av boene har organisasjonsnummer. Uten et arveregister vet vi ikke sikkert hvem som tilhører hvilket bo.
Slik er målbildet
Planlagt utrulling er tidlig i 2027 (dato avklares). I målbildet vil:
-
DBBs register gi oversikt over arvinger/representanter, tilgjengelig både i MyTax og via API-grensesnitt for andre parter.
-
MyTax for bo gi alle arvinger og bobestyrere et felles dashbord med forhåndsutfylte data (f.eks. eiendommer og borettsandeler), dokumentlagring og felles innsyn.
– Arvingene skal slippe å hente og videresende attester; relevante aktører henter det de trenger direkte fra registeret, sa Hulmi.
I MyTax kan boet:
-
levere arveavgifts-/arvebeskatningsmelding i strukturert form,
-
generere booppgave/skiftedokument,
-
søke utsettelse og sende fordelingsdokument,
-
lagre og dele dokumenter slik at alle parter ser status og hva som gjenstår.
– Strukturerte data er nøkkelen – de kan sendes til registeret og gjenbrukes i beskatningen. Det er slik vi åpner for automatisering og bedre kvalitet, sa Hulmi.
Styring, prioritering og læring underveis
Med mange myndigheter involvert er koordinering krevende.
På spørsmål om hvordan prioriteringer sikres mellom partene, svarte Hulmi: – Det har vært utfordrende, men vi lærer hele tiden. Neste år starter selve utviklingsprosjektene for fullt, og samarbeidet blir stadig bedre, skritt for skritt.
Om økosystemtilnærmingen: – Vi trenger et felles startpunkt i offentlig sektor som også kan åpne for private aktører. Målet er å unngå 70 forskjellige del-løsninger på samme problem.
Kirken og andre tros- og livssynssamfunn
Rollen til kirken er i dag å utstede nødvendige attester for medlemmer.
På spørsmål om andre religioner og livssyn, svarte Hulmi: – DBB håndterer personer utenfor kirken, og fremover skal DBB innhente og samle informasjonen også fra kirker og trossamfunn for å gi ett helhetlig dokument.
Hva brukerne får – og hva de ikke får (ennå)
– Programmet digitaliserer ikke alt ved dødsfall, presiserte Hulmi. – Men vi legger et solid fundament som kan utvides. I første omgang vil vi ha noe forhåndsutfylt formuesinformasjon; senere åpner vi for flere datakilder.
– Det kommer fortsatt aldri til å være «gøy» å håndtere alt etter et dødsfall. Men det skal bli raskere, tydeligere og mindre tungvint, avsluttet hun.
