Digitale tjenester som styrker medvirkning og deltakende demokrati i Helsinki

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

Helsinki har over 30 000 ansatte og leverer alt fra helse og skole til bymiljø. Derfor er deltakelse organisert i en bydekkende struktur med styrings- og koordineringsgrupper, nettverk og handlingsplaner. Nå fornyes modellen etter sju års drift.

Kjernesatsinger akkurat nå:

• Styrke innbyggernes deltakelsesopplevelse

• Heve kompetansen hos ansatte – deltakelse er alles jobb

• Styrke pluralismen – flere språk, flere perspektiver

– Vi har egne ressurspersoner i hvert distrikt som hjelper folk inn til riktig kanal og fagmiljø, forklarte Peltonen.

Helsinki bruker den klassiske «deltakelsestrappa»: informere, konsultere, dialog, samskaping – og øverst, dele beslutningsmakt.

– De fleste digitale tiltakene våre ligger i informere–dialog–samskaping. Den øverste trinnet realiserer vi gjennom deltakende budsjettering, der innbyggernes stemmer er bindende, sa Peltonen.

Byens sentraladministrasjon anskaffer og forvalter felles verktøy for alle sektorer (byutvikling, kultur/fritid, utdanning, helse/sosial).

Porteføljen omfatter bl.a.:

• Voice your opinion – åpne høringer og innspillsprosesser
• Tilbakemeldingstjenesten – meld fra om alt fra hull i veien til tjenestekvalitet
• Booking av kommunale lokaler
• OmaStadi (Decidim) – deltakende budsjettering
• Voxit – ny anonym diskusjonsplattform inspirert av Polis (AI grupperer meninger)
• Spørreverktøy (kartbasert og klassisk)
• LeanLab panel for brukertesting (nå primært hel.fi)

– Vi prøver å dekke fellesbehovene på tvers, slik at hver sektor slipper å bygge selv, sa Peltonen.

Helsinki leder et nytt, åpent kildekodemiljø for Voxit i Finland, med mål om teknologisk suverenitet og enkel deltakelse.

Slik fungerer det:

• Innbyggere foreslår utsagn og stemmer enig/uenig – helt anonymt
• Maskinlæring identifiserer meningsgrupper, viser konsensuslinjer og konfliktpunkter
• Menneskelig moderering sikrer saklig nivå (AI-moderering vurderes)

Eksempel: Renovering av Mäkelänkatu

• 1 000 deltakere i sommerens nettdebatt
• To tydelige grupper: én skeptisk til ulemper (– Hvorfor må trær beskjæres?), én mer positiv til gjennomføring
• Funn brukes nå i et fysisk verksted med entreprenøren for å bygge tillit og løsninger tidlig
• Råd som «tenk barnets blikkhøyde i trafikkavvikling» følger prosjektet videre

– Plattformen løfter fram hva vi er enige om – ikke bare konfliktene. Det gir bedre innganger til løsninger, poengterte Peltonen.

Helsinki setter av 10 millioner euro som innbyggerne fordeler mellom bydeler.

Prosessen:

• Innbyggerne foreslår 
• Fagmiljøene vurderer og kostnadsberegner
• Nettoffentlig avstemning med bank-ID (Finlands største digitale valg til nå)
• Samskaping og gjennomføring – kommunen realiserer vedtatte tiltak
• Inkludering: stemming i bibliotek/skoler, samarbeid med frivillighet/innvandrer-NGOer

Merk: Sosial- og helsetiltak er nå utenfor ordningen fordi finansiering ligger hos velferdsregionene.

– Det har vært en læringsreise også for oss ansatte – nye arbeidsformer og nye forventninger, sa Peltonen.

Siden 2009 har byen tatt imot rundt 70 000 årlige tilbakemeldinger – stabilt nivå år for år.

Slik er ordningen rigget:

• Innsending anonymt eller med sterk ID (for sensitive saker)
• Ruting til ~150 kundeserviceteam og videre til fagpersoner (ca. 1 000 svarer jevnlig)
• Svarløfte: innen én uke hvis avsender vil ha svar
• Åpenhet: utvalgte saker publiseres; for gater/veier kobles entreprenører på og status kan følges
• Analyse: dashboards på tema, sted og utvikling over tid
• Opplæring: «10 tips for gode svar» (hils, takk, beklag, vis empati – og husk at svaret kan bli offentlig)

– Det demokratiske poenget er viktig: ekspertene kan svare innbyggerne direkte. Det gir nærhet – men krever støtte og trening, understrekte Kai Kekola.

Helsinki bygger gradvis opp tekst- og samtaleanalyse for å avlaste og forbedre tjenestene.

Planlagt/brukt nå:

• Klassifisering av tema og nøkkelord, trend- og sentimentanalyse
• Automatisk ruting av saker, oppsummering av henvendelser
• Assistanse til svarutkast fra kunnskapsbanker (med streng GDPR-praksis)

– Flere kundeteam ønsker KI-utkast til svar. Utfordringen er å gjøre det sikkert, likt og lovlig – ellers finner folk uoffisielle snarveier, sa Kekola.

Åpen debatt om KI:
Helsinki peker også innbyggere til en nasjonal Voxit-diskusjon (initiert av Sitra) om hvordan KI bør fungere i offentlig sektor.

– Vi prøver å åpne KI-samtalen for «vanlige folk», ikke bare eksperter, sa Peltonen.

– Vi kan bli bedre til å måle opplevd kvalitet i prosessene, sa Peltonen.

I deltakende budsjettering har byen demografidata via innlogging. I tilbakemeldinger måles geografi og tema, men ikke demografi; erfaringsmessig er fordelingen jevn mellom bydeler. Ikke-digitale grupper nås gjennom biblioteker, skoler og frivillige. Barn og unge stemmer ofte analogt via skolenes systemer.

På spørsmål om risiko for «kampanjer» i budsjetteringen, svarte Peltonen: – Midlene fordeles per bydel og hver velger har begrensninger. Det demper effekten av ressurssterke lobbyer.

• Felles utvikling: Voice your opinion driftes sammen med Turku
• Nasjonale nettverk for deltakelse; Sitra driver metoder som borgerpaneler
• Voxit utvikles som åpen kildekode – åpent for byer i og utenfor Finland

– Vi inviterer gjerne andre byer inn. Jo flere som bygger på samme byggesteiner, desto bedre blir verktøyene – og demokratiet, sa Peltonen.

• Opptak transkribert fra tale til tekst med NB Whisper
• Råfil bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje