Hvordan skal helsetjenesten møte en fremtid med flere eldre, økende behov og knappere tilgang på helsepersonell? Ett av svarene kan være en digital førstelinje som hjelper innbyggerne før de trenger fysisk kontakt med fastlege, legevakt eller sykehus.
Det var utgangspunktet da Epic og TEK Norge samlet blant andre Helsedirektoratet, KS og brukerrepresentanter til samtale under Arendalsuka.
Målet er ikke bare å flytte eksisterende tjenester over på skjerm. En digital førstelinje skal kunne hjelpe innbyggerne med å forstå egen helse, finne riktig tjeneste, mestre mer selv og få oppfølging hjemme. Samtidig må løsningene frigjøre tid for helsepersonell.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Skal spare tusenvis av årsverk
Lucie Aunan, divisjonsdirektør for digital transformasjon i Helsedirektoratet, viste til at digitalisering har fått en tydelig plass i myndighetenes planer for å møte bemanningsutfordringene i helsetjenesten.
Ambisjonen er at digitalisering skal bidra til å spare 17.300 årsverk fram mot 2040. Digital førstelinje er ett av virkemidlene.
Men Aunan understreket at begrepet ikke bare handler om hva som skjer ved den første kontakten med helsetjenesten.
Digitale verktøy kan følge innbyggeren gjennom hele forløpet – fra forebygging og egenmestring til behandling og oppfølging.
Symptomkartlegging er ett eksempel. Andre muligheter er hjelp til å forstå prøvesvar, individuelt tilpassede vaksineråd og digitale tilbud innen blant annet psykisk helse og vektreduksjon.
– Som en viktig komponent i en digital førstelinje tror vi det er en tjeneste for målrettede helseråd. Du kan ha en dialogpartner, en KI-assistent, som kan veilede deg og gi råd basert på opplysningene du har, sa Aunan.
KI-råd må bygge på kvalitetssikret kunnskap
Helsedirektoratet har fått i oppdrag å arbeide med en slik KI-basert tjeneste. For Aunan er en av de viktigste fordelene med et offentlig tilbud at rådene kan bygge på de samme kvalitetssikrede kunnskapskildene som helsepersonell bruker.
– De kildene som ligger til grunn for KI-assistenten, skal være kvalitetssikret. Den største fordelen er at vi kan ha de samme kildene som ligger til grunn for helsepersonellet i Norge, sa hun.
Tilliten til løsningene blir avgjørende. Dersom en innbygger får råd digitalt før vedkommende oppsøker lege, må både pasienten og legen kunne stole på kvaliteten.
Det reiser også spørsmål om medisinsk og juridisk ansvar.
– Hvis du får en del råd før du går til fastlegen, må fastlegen kunne stole på at du har fått gode og kvalitetssikrede råd, og kunne se hvilke råd du fikk, sa Aunan.
Hun mener derfor at det må finnes et tydelig nasjonalt ansvar for kvalitetssikringen.
Samtidig betyr ikke det nødvendigvis at staten skal utvikle alle løsningene selv.
– Det medisinske og juridiske ansvaret handler om kvalitetssikringen, ikke om at staten skal bygge løsningene, sa hun.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Advarer mot «tusen blomster»
Terje Wistner, avdelingsdirektør for e-helse i KS, minnet om at mange av ambisjonene ikke er nye. Forebygging, trygghet, mestring og bedre tilgang til helseinformasjon har stått på dagsordenen i en årrekke.
Utfordringen er å gå fra enkeltprosjekter til løsninger som faktisk kan tas i bruk i stor skala.
– Det som ofte skjer, er at vi blir så engasjerte at vi skal favne bredere og bredere. Så blir det tusen blomster som vi ikke klarer å kanalisere inn i et fellesskap, sa Wistner.
Han etterlyste tydeligere prioriteringer av hvilke områder som først skal gi effekt.
Digital hjemmeoppfølging er allerede et sentralt område for kommunene. Samtidig må en digital førstelinje ses i sammenheng med hele tjenestetilbudet rundt innbyggeren.
En person forholder seg ikke bare til helsetjenesten, men også til blant annet Nav, skole og tannhelse.
– Når innbyggerne forventer en digital førstelinje, forventer de et helhetlig perspektiv. Vi må jobbe i den retningen, sa Wistner.
– Et reelt skifte i helsetjenesten
Trine Wigtil, leder av brukerutvalget ved St. Olavs hospital, mener digitale tjenester kan bidra til et grunnleggende maktskifte mellom pasient og helsetjeneste.
Hun trakk fram HelsaMi som et eksempel på hvordan pasientene har fått langt bedre tilgang til egne helseopplysninger.
– Det er ingen tvil om at HelsaMi har gitt en helt annen tilgang til helseinformasjon for oss som pasienter og brukere, sa Wigtil.
For henne handler digital førstelinje om mer enn effektivisering.
– Jeg tenker at digital førstelinje er det reelle skiftet fra en paternalistisk helsetjeneste til en pasientsentrert helsetjeneste.
Hun beskrev en fremtid der pasienten raskt kan få hjelp til å finne ut hva som bør skje videre: Er dette noe som krever legevakt, kan det vente til fastlegen åpner, eller kan problemet håndteres på egen hånd?
Det kan både gjøre pasientene tryggere og redusere unødvendige henvendelser til helsetjenesten.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Pårørende må få tilgang
Samtidig advarte Wigtil mot at hensynet til personer med svake digitale ferdigheter blir brukt som argument mot å satse digitalt.
De som trenger fysisk kontakt med helsetjenesten, skal fortsatt få det. Men dersom digitale løsninger kan avlaste systemet, kan mer kapasitet brukes på nettopp disse pasientene.
– Hvis de kan avlaste helsetjenesten, kan de som trenger det, få den fysiske kontakten, sa hun.
Et særlig viktig område er muligheten for at pårørende kan hjelpe.
– Pårørendes tilgang til tjenester på en god måte, og fullmakt og representasjon, er helt avgjørende.
Wigtil etterlyste også større vilje blant helsepersonell til å gi pasientene kontroll over egne opplysninger og større ansvar for egen behandling.
– Helsepersonell må faktisk ønske det og tørre å gi pasienter ansvaret for behandlingen sin selv, sa hun.
Må følge pasienten videre til legen
Et annet avgjørende krav er at informasjonen ikke stopper i den digitale førstelinjen.
Hvis en pasient først har gjennomført symptomkartlegging, svart på spørsmål og mottatt råd, bør opplysningene kunne følge med dersom neste steg blir en konsultasjon hos fastlege eller annet helsepersonell.
– Det er kjempeviktig for oss som pasienter og brukere at dette integreres med systemet. Når du etter hvert skjønner at du må snakke med en lege, må du kunne ta med deg all informasjonen til legen, sa Wigtil.
For pasienter som mottar både kommunale tjenester og behandling i spesialisthelsetjenesten, blir samhandling enda viktigere. De ulike aktørene må kunne få tilgang til relevant informasjon og kommunisere på en trygg måte.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Epic peker på utviklingen internasjonalt
Logan Boese, direktør og kundeansvarlig i Epic Trondheim, viste til hvordan selskapet arbeider med digitale pasienttjenester internasjonalt.
Epic leverer journalsystemet som brukes gjennom Helseplattformen i Midt-Norge, men har også løsninger i en rekke andre land.
Boese beskrev blant annet hvordan digitale assistenter kan brukes til praktiske oppgaver som å minne pasienter om avtaler, endre tidspunkt, formidle informasjon om prøver og undersøkelser og hjelpe pasientene videre i behandlingsforløpet.
Ambisjonen er at mer av helsehjelpen skal kunne skje nærmere hjemmet og lenger unna sykehuset.
Samtidig arbeider Epic med å begrense KI-agenter slik at de følger organisasjonenes egne regler, prosedyrer og kunnskapsgrunnlag.
Mangler modell for å gå fra pilot til drift
Flere av deltakerne pekte på at Norge allerede har en rekke gode digitale løsninger. Problemet er at mange blir værende som piloter.
Aunan etterlyste mer forutsigbare finansieringsmekanismer for digitale helsetjenester.
– Hvis du skal kunne tilby apper og selvhjelpsverktøy, må det være en forutsigbar forretningsmodell, sa hun.
Hun sammenlignet med legemiddelområdet, der krav til dokumentasjon, testing, godkjenning og finansiering er langt tydeligere.
En tilsvarende struktur kan være nødvendig for digitale behandlingsverktøy.
Samtidig mente flere av deltakerne at fremtidens digitale helsetjeneste vil bestå av et økosystem av offentlige og private aktører, ikke én enkelt løsning.
Må bygge en felles grunnmur
Gjennom diskusjonen gikk én utfordring igjen: Norge mangler ikke ideer eller teknologi.
Utfordringen er å få løsningene til å henge sammen.
– Det er ikke løsningen på toppen i seg selv vi trenger. Vi må bygge plattformen i bunnen. Vi må harmonisere dette. Ellers får vi det ikke til når vi driver i forskjellige retninger, sa Wistner.
Helsenorge ble pekt på som en naturlig inngang til et slikt sammenhengende tilbud. Samtidig kan ulike leverandører utvikle tjenester som kobles til en felles digital infrastruktur og et kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag.
Aunan mener utgangspunktet hele tiden må være hvilke problemer helsetjenesten faktisk skal løse.
Hvis målet er færre unødvendige henvendelser, må løsningene gjøre innbyggerne i stand til å mestre mer selv, holde seg friske lenger og finne riktig hjelp når de trenger den.
– Det må være tillit hos innbyggerne til disse tjenestene, sa hun.
Spørsmålet er dermed ikke først og fremst om teknologien finnes. Det handler om hvordan helsetjenesten skal prioritere, kvalitetssikre, finansiere og skalere den – og om pasientene faktisk får en mer sentral rolle når den tas i bruk.
10 anbefalinger for en digital førstelinje i helsetjenesten:
- Bygg én sammenhengende digital inngang til helsetjenesten
Innbyggerne bør møte en tydelig og gjenkjennelig inngang, fortrinnsvis gjennom Helsenorge, der ulike tjenester og løsninger henger sammen. - Start med de største behovene – ikke med teknologien
Utviklingen bør ta utgangspunkt i hvilke problemer som faktisk skal løses, som unødvendige legevaktbesøk, behov for symptomkartlegging, oppfølging hjemme og hjelp til å forstå prøvesvar. - Bruk KI på kvalitetssikret helseinformasjon
KI-baserte råd må bygge på pålitelige og kvalitetssikrede kilder, helst de samme kunnskapsgrunnlagene som helsepersonell bruker. - Avklar medisinsk og juridisk ansvar
Det må være tydelig hvem som har ansvar for rådene som gis digitalt, hvordan de kvalitetssikres og hvordan hendelser eller feil skal følges opp. - Sørg for at informasjonen følger pasienten
Opplysninger fra symptomkartlegging, digitale råd og hjemmeoppfølging bør kunne følge pasienten videre til fastlege, legevakt eller sykehus, slik at informasjon ikke må registreres på nytt. - Gå fra piloter til varige tjenester
Norge trenger færre enkeltstående pilotprosjekter og bedre mekanismer for å finansiere, evaluere og skalere løsninger som dokumenterer effekt. - Gi pasientene større kontroll og ansvar
En digital førstelinje bør bidra til en mer pasientsentrert helsetjeneste, der innbyggerne får bedre tilgang til egne opplysninger og større mulighet til å mestre og følge opp egen helse. - Bygg gode løsninger for pårørende og representasjon
Fullmakter og digitale representasjonsordninger må være en integrert del av tjenestene, slik at pårørende kan bistå personer som trenger hjelp. - Bevar et godt tilbud til dem som ikke kan være digitale
Digitale tjenester skal avlaste helsetjenesten, ikke stenge ute mennesker med svake digitale ferdigheter. De som trenger fysisk eller personlig hjelp, må fortsatt få det. - Bygg en felles grunnmur før nye tjenester legges på toppen
Teknologi, standarder, finansiering, informasjonsdeling og samhandling må harmoniseres nasjonalt. Uten en felles infrastruktur risikerer helsetjenesten å få mange gode enkeltløsninger som ikke fungerer sammen.
