Høyt tempo og skjerpede krav

Digitaliseringsdirektoratets årsrapport for 2025 beskriver et år med høyt tempo, økende kompleksitet og skjerpede forventninger til offentlige digitale tjenester.

 

Direktør Frode Danielsen peker på at Norge har en teknologimoden befolkning, noe som også øker kravene til kvalitet og sammenheng i tjenestene.

 

– Kunsten å balansere ulike hensyn og tiltak er krevende i en tid preget av rask teknologiutvikling og økte krav til sikkerhet og beredskap, skriver han i rapporten.

 

Samtidig understrekes det at direktoratet har levert med god måloppnåelse på sentrale områder, selv om ambisjonene er høyere enn det dagens rammer fullt ut gir rom for.


Skal samle Norge om kunstig intelligens

Etableringen av «KI Norge» er en av de mest sentrale satsingene i 2025. Initiativet skal bli et nasjonalt kraftsenter for utvikling og bruk av kunstig intelligens i offentlig og privat sektor.

 

– KI er et av kjerneverktøyene for å fornye og forbedre offentlig sektor, heter det i rapporten.

 

Målet er å samle offentlige aktører, næringsliv, forskning og sivilsamfunn for å sikre en ansvarlig og innovativ bruk av teknologien. Arbeidet startet i 2025, med ambisjon om full drift fra 2026.


Fortsatt utfordringer med samordning

Til tross for høy digital modenhet peker rapporten på en vedvarende utfordring: manglende samordning på tvers av offentlig sektor.

 

Kartleggingen av over 550 digitaliseringstiltak viser at utviklingen i stor grad fortsatt skjer sektorvis, med begrenset koordinering.

 

– Hva hindrer oss i å utvikle tjenester som er mer sammenhengende for folk i ulike livssituasjoner? spør direktøren.

 

Sektorsprinsippet og fragmentert styring trekkes frem som sentrale barrierer. Samtidig jobber Digdir med et nasjonalt veikart for digitalisering, som skal gi bedre prioritering og oversikt.


Nye Altinn nærmer seg målstreken

Moderniseringen av Altinn er et av de største digitaliseringsløftene i offentlig sektor. I 2025 gikk prosjektet inn i sluttfasen.

 

Den nye plattformen skal erstatte dagens løsning, med planlagt stenging av gamle Altinn sommeren 2026. Arbeidet har vært komplekst, med parallell drift og gradvis overgang for hundrevis av tjenester og aktører.

 

– Tjenesteeiere melder om kortere vei fra behov til leveranse, og ny funksjonalitet tas i bruk underveis, heter det i rapporten.

 

Samtidig har forsinkelser og koordinering mellom mange aktører vært krevende, og stilt høye krav til smidighet og samarbeid.


Flere bruker digitale fellesløsninger

Tallene i rapporten viser fortsatt vekst i bruken av nasjonale digitale løsninger. Over 3,7 millioner innbyggere har nå digital postkasse, og mer enn 31 millioner brev ble sendt digitalt i 2025.

 

Digdir forvalter sentrale fellesløsninger som ID-porten og Altinn, og jobber for økt bruk og videreutvikling av disse.


Digitalt dødsbo løfter brukerperspektivet

Et konkret eksempel på mer sammenhengende tjenester er lanseringen av Digitalt dødsbo i 2025. Løsningen gjør det enklere for etterlatte å håndtere økonomiske forhold etter dødsfall.

 

– Tjenesten er et godt eksempel på hvordan komplekse behov kan løses på tvers av sektorer, heter det i rapporten.

 

Tilbakemeldingene fra brukerne beskrives som gode, og løsningen trekkes frem som et forbilde for fremtidig tjenesteutvikling.


Rigger Norge for europeisk digital identitet

Arbeidet med digital identitet og nye europeiske krav har også hatt høy prioritet i 2025. Gjennom eIDAS 2.0 skal innbyggere få tilgang til en digital identitetslommebok.

 

Denne vil samle dokumentasjon som førerkort og attester, og gi brukerne større kontroll over egne data.

 

– Dette innebærer en grunnleggende endring i hvordan vi deler og bruker data, skriver Digdir.


Må levere mer – innenfor samme rammer

Til tross for gode resultater er konklusjonen tydelig: behovet for videre utvikling er stort, og tempoet må opp.

 

– Gitt den tiden vi lever i må vi levere mer innenfor de rammene vi har. Det er også en balansekunst, skriver direktøren.

 

Årsrapporten tegner dermed et bilde av en offentlig sektor i digital fremdrift – men også av et system som fortsatt må endres for å utnytte potensialet fullt ut.


 

Artikkelen er laget ved hjelp av KI.

 

Kilde: digdir.no