Tom Karp har arbeidet med ledelse store deler av livet. Først i næringslivet, senere som forsker, professor, konsulent og lederutvikler. Nå er han aktuell med boka Den sterkestes rett – ledere i en hard verden.
Boka tar utgangspunkt i en utvikling han mener ledelsesfaget ikke kan tillate seg å overse: Verden har blitt mer urolig, maktpolitikken tydeligere og lederskapet flere steder både hardere og mindre demokratisk.
For Karp handler det også om å utfordre hvordan vi vanligvis snakker om ledelse.
– Jeg liker å kle av ledelsesfaget litt. Ta ned svulstighetene, formaliteten, festtalene og den positive psykologiseringen, og i mye større grad beskrive ledelse som det faktisk er.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Ledelse handler også om makt
Mens mye moderne ledelseslitteratur handler om trygghet, relasjoner, verdier og empati, mener Karp at ett grunnleggende fenomen ofte havner i bakgrunnen: makt.
– I dette landet liker vi ikke å snakke om makt, men ledelse er nært knyttet til makt. Det kommer vi ikke unna.
Når Karp snakker om sterke ledere, mener han mennesker som både har makt og vet hvordan den kan brukes. De har mental styrke, er i stand til å ta beslutninger og har stor gjennomføringsevne.
Det betyr ikke at sterk ledelse nødvendigvis er god ledelse.
Karp beskriver styrke som et tveegget sverd. Den samme handlekraften som gjør det mulig å gjennomføre vanskelige endringer, kan også brukes til å overkjøre andre, svekke motstand og konsentrere makt.
Forskjellen ligger blant annet i hva lederen bruker styrken sin til.
– Legitimiteten ligger i større grad hos ledere som har et prosjekt som er større enn egeninteressen. De klarer å løfte seg over det kortsiktige, egosentriske og maktmisbrukende.
Motstykket er lederen som først og fremst søker makt for sin egen del.
Paradokset, mener Karp, er at en urolig verden også gjør behovet for sterke og legitime ledere større.
– Vi trenger sterke ledere for å stå opp mot andre sterke ledere.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
En verden der spillereglene er i bevegelse
Karp mener ledelse må forstås i sammenheng med samfunnsutviklingen. Det holder ikke å studere organisasjoner isolert fra det som skjer rundt dem.
Demokratiske institusjoner utfordres flere steder. Internasjonale spilleregler endres. Konfliktnivået øker, og kampen om hva som skal oppfattes som sant blir tydeligere.
– Det er veldig mye som er i spill. En etablert samfunnsorden er satt i bevegelse.
Norge står sterkere enn mange andre land, understreker han. Vi har et relativt velfungerende demokrati, domstoler, fri presse og sterke institusjoner.
Likevel mener han det vil være naivt å tro at Norge er skjermet fra utviklingen.
Ledere observerer andre ledere. Strategier som viser seg effektive ett sted, kan tas i bruk andre steder.
Karp trekker særlig frem hvordan ledere kan forsøke å definere virkeligheten på egne premisser.
– Det å definere en virkelighet, bestemme hva som gjelder og kjøre knallhardt på den, er noe ledere lærer av. Det samme gjelder det å gjøre seg selv til en personlig merkevare.
Også høyt tempo kan bli et maktmiddel.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Når tempo blir en maktstrategi
I arbeidslivet snakker vi ofte om tempo som et resultat av teknologi, konkurranse og raske endringer. Karp mener tempo også kan brukes bevisst.
Den som setter farten, kan redusere tiden andre har til å forstå, diskutere og protestere.
– Tid er kanskje den viktigste ressursen. For dem som vet å utnytte det, blir kontroll over tiden og tempoet på agendaen et fortrinn.
Strategien kan brukes både i politikk og næringsliv. Beslutninger tas raskt, saksmengden øker og omgivelsene rekker knapt å analysere ett initiativ før det neste kommer.
Resultatet kan være at normale korrektiver svekkes.
– Hvis du hele tiden er kjappere enn de andre, kan du kortslutte både konkurrenter og politiske prosesser.
Tempo blir enda kraftigere når det kombineres med krise.
Krise skaper rom for sterkere styring
Når mennesker opplever uro og usikkerhet, søker de ofte mot noen som lover å ta kontroll.
Dermed kan en krise gi ledere større handlingsrom.
– Når det er tilstrekkelig uro, lar vi noe av den kritiske sansen og dømmekraften fare. Vi vil gjerne at noen skal komme og rydde opp.
En leder kan derfor ha interesse av å beskrive situasjonen som mer dramatisk enn omgivelsene tidligere har oppfattet den.
I organisasjoner kan en ny toppleder for eksempel komme inn og raskt slå fast at strategien er feil, organisasjonen ineffektiv eller samarbeidet dårlig. Det skaper samtidig et behov for en leder som kan rydde opp.
– Da selger man seg selv inn som redningsmann eller redningskvinne.
Karp understreker at kriser selvsagt kan være reelle. Problemet oppstår når krisefortellingen blir et virkemiddel for å legitimere maktbruk som ellers ville blitt møtt med større motstand.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Teknologien endrer maktbalansen
En annen utvikling Karp mener ledere må ta på alvor, er hvordan teknologi endrer forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Den som kontrollerer teknologien, infrastrukturen og dataene, får også nye muligheter til å påvirke andre.
– Teknologien endrer spillet om makt fullstendig, både geopolitisk og på organisasjonsnivå.
I arbeidslivet finnes det allerede teknologi som gjør det mulig å følge ansattes aktivitet svært detaljert. Det kan handle om bruk av datamaskinen, arbeidstempo, kommunikasjon og andre former for digital aktivitet.
Slike systemer omtales gjerne som «bossware».
Kombinert med kunstig intelligens kan overvåkingen og styringen bli langt mer omfattende.
Karp mener utviklingen åpner for store etiske spørsmål. Teknologien kan brukes konstruktivt, men den kan også gi ledere kontrollmuligheter som tidligere ikke eksisterte.
Makt endrer mennesker
Problemet er ikke bare hvordan ledere bruker systemene rundt seg. Forskningen viser også at det å få makt kan påvirke lederen selv.
– Makt korrumperer. Der er forskningen ganske tydelig.
Karp peker på at makt blant annet kan skape større psykologisk avstand til andre. Evnen til å sette seg inn i andres perspektiver og vise empati kan reduseres.
Samtidig kan selvtilliten øke.
I verste fall utvikler den seg til overmot.
Det gjør kombinasjonen av stor makt og manglende kompetanse spesielt farlig.
– Det å være glad i makt er det mange som kan bli. Men dersom kompetansen ikke matcher makten og ambisjonene, går det som regel dårlig.
Sterke kontrollmekanismer rundt ledere er derfor nødvendige, mener Karp. Ikke fordi alle ledere vil misbruke makt, men fordi mennesker påvirkes av posisjonene de befinner seg i.
Norske ledere er for naive om makt
Norsk arbeidsliv er bygget på høy tillit og relativt små maktforskjeller. Det har mange fordeler.
Men Karp mener denne selvforståelsen også har en bakside.
– Vi er gladere i å snakke om relasjoner, verdier og alle disse fine tingene. Vi vil helst ikke snakke om makt, påvirkning og dominans.
Han møter ledere som ikke ønsker å forbinde sitt eget lederskap med makt.
Samtidig ser han hvordan de påvirker, posisjonerer seg, setter agendaer og kjemper om gjennomslag.
– Ledere sier gjerne at makt ikke hører hjemme i deres lederskap. Men når jeg er sammen med dem på jobb, ser jeg jo at det skjer.
Problemet er dermed ikke at makt eksisterer. Problemet er at vi mangler et språk for å snakke åpent om den.
Karp mener nordmenn også kan ha en tendens til å tro at de mest problematiske sidene ved makt gjelder andre samfunn enn vårt eget.
– Vi later som om vi her oppe på berget er litt bedre enn alle andre mennesker. Men det er jo tøys.
Verdier alene er ikke nok
Karp argumenterer ikke for å forkaste verdier, empati eller psykologisk trygghet.
Poenget er at ledere også må forstå virkeligheten de opererer i.
– Ha gjerne med deg idealer og verdier. Men du må først håndtere en del av de tingene som står der. Det hjelper ikke med idealer alene.
En leder må forstå interessene som står mot hverandre, hvem som har makt, hvilke mekanismer som brukes, og hvordan eget handlingsrom påvirkes.
Det finnes heller ikke én oppskrift.
Karp mener ledere må lære av erfaring, studere hvordan makt fungerer og utvikle sin egen måte å stå i krevende situasjoner på.
Sterke ledere må også skape håp
Boka tegner et tidvis mørkt bilde av utviklingen. Likevel mener Karp at det vil være farlig å ende i ren pessimisme.
Det finnes mennesker med makt som forsøker å bruke den til noe som er større enn dem selv. Det finnes ledere som forsøker å løse konflikter, ta ansvar for natur og samfunn og gjøre den offentlige samtalen bedre.
Og ledere har en særlig oppgave når usikkerheten øker.
– En leder bør være en håpets handelsmann.
For Karp betyr ikke håp å ignorere realitetene. Det handler om å vise at handling fortsatt er mulig.
Det gjelder også dem som ikke sitter på toppen.
Ansatte, mellomledere, ledergrupper, styrer og folkevalgte har alle et handlingsrom, mener han.
– Alle har et ansvar for å følge med i timen og rekke opp hånda når det er ting som ikke er greit.
Det kan være å stille spørsmål ved et regneark, utfordre konsulentenes konklusjoner eller spørre hvilke antakelser en beslutning bygger på.
Noen ganger innebærer det også en personlig risiko.
Likevel er nettopp denne motstanden avgjørende dersom makten ikke skal bli stående uimotsagt.
– Vi trenger mennesker som tør å si at keiseren er naken.
For Karp er det kanskje en av de viktigste formene for styrke i ledelse: Ikke bare evnen til å få gjennomslag, men motet til å stå imot når noen andre bruker sin makt feil.
Ti anbefalinger:
- Snakk mer åpent om makt
Ikke lat som ledelse bare handler om relasjoner, verdier og trygghet. Makt er en grunnleggende del av lederrollen og bør diskuteres eksplisitt. - Forstå hvordan makt påvirker deg
Vær oppmerksom på at makt kan øke avstanden til andre, redusere empatien og gjøre deg mer skråsikker. - Ikke forveksle styrke med autoritær ledelse
Sterke ledere tar beslutninger og står i motstand, men bruker makten til noe større enn egeninteressen. - Vær kritisk når noen erklærer krise
Spør om situasjonen faktisk er så dramatisk som den fremstilles, eller om krisefortellingen brukes for å legitimere raske og omfattende grep. - Ikke la tempo erstatte grundighet
Høy fart kan være nødvendig, men kan også brukes til å redusere debatt og motstand. Sørg for at viktige beslutninger fortsatt blir utfordret. - Beskytt rommet for motforestillinger
Bygg ledergrupper og organisasjoner der noen tør å spørre: Er dette riktig? Hva bygger vi antakelsene våre på? Hva overser vi? - Vær bevisst på teknologi som maktmiddel
Nye digitale verktøy gir ledere større mulighet til å overvåke, måle og styre ansatte. Diskuter grensene før teknologien tas i bruk. - Sørg for at kompetansen matcher makten
Jo større beslutningsmyndighet en leder har, desto viktigere er faglig kompetanse, selvinnsikt og sterke korrektiver rundt vedkommende. - Ikke bli naiv fordi organisasjonen har høy tillit
Tillit er en styrke i norsk arbeidsliv, men den må kombineres med kritisk sans og forståelse for interesser, påvirkning og maktspill. - Bruk stemmen din når noe ikke virker riktig
Ikke vent på at noen andre skal reagere. Ansatte, ledere, styrer og eiere har alle et ansvar for å rekke opp hånden når beslutninger, premisser eller maktbruk bør utfordres.
