Departementsrådene: – Vi kan ikke vente på å bli samordnet

Produsent: Torbjørn Vinje

 

Et press på tempo og samordning

Samtalen samlet sentrale ledere fra kunnskapssektoren, helsesektoren og digitaliserings- og forvaltningsområdet. Temaet var samarbeid på tvers i etatene og nasjonal koordinering av kunstig intelligens.

 

Utgangspunktet var en tydelig erkjennelse: Presset på offentlig sektor øker. Det kommer fra politikerne, fra bransjen og fra samfunnet. Samtidig er teknologien i rask utvikling, og ingen vet fullt ut hvordan den vil påvirke forvaltningen, tjenestene og arbeidslivet.

 

– Det er en presserende forståelse av at vi må klare å bevege oss og øke tempoet, ble det sagt innledningsvis.

 

Samtidig er det krevende å jobbe smidig når staten møter noe den ikke helt kjenner, og ikke fullt ut vet hva er.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

 

 

 

 

Helse må bruke KI for å møte personellmangel

Cathrine Meland fra Helse- og omsorgsdepartementet pekte på at helsesektoren står foran en betydelig personellutfordring. Behovet for arbeidskraft vil øke kraftig, og digitalisering, KI og nye arbeidsformer blir en viktig del av svaret.

 

– Det er åpenbart at det skjer veldig mye ute i sektoren som vil ha store konsekvenser både for måten vi jobber på, og behovet for personell ute i tjenesten, sa Meland.

 

Hun viste til regjeringens helsepersonellplan 2040, der digitalisering og bruk av KI inngår som virkemidler for å møte framtidens behov.

 

– Digitalisering og bruk av KI, nye verktøy og arbeidsformer, er en viktig del av det som skal til for å lukke personellbehovet framover, sa hun.

 

For departementet betyr det at utviklingen i tjenestene må følges tett. Målet er bedre arbeidsprosesser, smartere bruk av ressurser og løsninger som faktisk fungerer i klinisk og kommunal hverdag.

 

Utdanning møter både mulighet og trussel

Morten Rosenkvist i Utdanningsdirektoratet beskrev et krevende bilde for utdanningssektoren. KI og digitalisering kan være til stor hjelp, men kan også true læring dersom teknologien brukes feil.

 

– KI og digitalisering generelt kan være en veldig hjelper, men også en trussel mot læring, rett og slett, hvis det blir brukt på feil måte, sa Rosenkvist.

 

Han pekte på at utdanningssystemet også må tilpasse seg et arbeidsliv i endring. KI vil gjøre noen yrker borte, andre vil endres betydelig, og nye kompetansebehov vil vokse fram.

 

– Det å sørge for at utdanningssystemet produserer kompetanse som arbeidsgiverne fremover trenger, er en utfordring, sa han.

 

Utviklingen går raskt. Det gjør det vanskelig å planlegge utdanningsløp på tradisjonelt vis, men Rosenkvist understreket at tempoet ikke kan bli en unnskyldning for å la være å handle.

 

– Det er krevende når utviklingen går så fort som den gjør, men det betyr ikke at vi ikke skal prøve, sa han.

 

Balanse mellom lokal innovasjon og felles rammer

Et gjennomgående tema var balansen mellom lokal kreativitet og nasjonal samordning. I helse har dette vært en kjent problemstilling lenge, men KI gjør den mer akutt.

 

– Vi ser både behovet for kreativitet lokalt, men i større grad behov for samordning, sa Meland.

 

Hun viste til at helsesektoren allerede har strukturer for styring, blant annet gjennom Helsedirektoratets ansvar for rammer og retningslinjer, arbeid med standardisering og KI-relaterte initiativer.

 

Samtidig advarte hun mot for tung styring.

 

– Vi vil ikke bli for tunge på styring fra departementet og legge en demper på den utviklingen som skjer der ute, sa hun.

 

Innovasjonen skjer ofte nærmest problemene. Derfor må rammene være tydelige nok til å sikre trygghet, men ikke så stramme at de stopper nødvendig utvikling.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

 

 

 

Kontrollbehovet må treffe riktig

Rosenkvist pekte på at departementer og direktorater lett kan få et stort kontrollbehov. Spørsmålet er derfor hvor staten faktisk må ha kontroll, og hvor virksomheter og sektorer bør få større frihet.

 

– For departementet kan jo ha et noe mer i overkant stort kontrollbehov, sa han.

 

I skolen er det åpenbart behov for kontroll knyttet til sikkerhet, personvern og bruk av KI blant barn og unge. Samtidig kan for mye sentral styring hemme utforskning, læring og gode lokale løsninger.

 

– Hvor er det vi faktisk må ha kontroll, og hvor er det vi heller bør lene oss tilbake? spurte Rosenkvist.

 

Han understreket at beslutningene må være kunnskapsbaserte. Samtidig må staten tåle å fatte beslutninger under usikkerhet, fordi teknologien utvikler seg raskere enn forskningen og statistikken ofte rekker å dokumentere.

 

Samordning må ikke bli passiv venting

Christine Hamnen fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble utfordret på om KI krever en historisk sterk samordning mellom sektorene.

 

Hun var enig i at samordningsbehovet er stort, men nyanserte bildet.

 

– Det vi står overfor krever en samordningskraft som vi ser på som en stor utfordring, sa Hamnen.

 

Samtidig understreket hun at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ikke kan samordne staten alene. Hver sektor og hver virksomhet må bidra med egen kompetanse, egen forståelse og eget ansvar.

 

– Vi kommer ikke til å være best sammen hvis vi ikke faktisk er gode hver for oss, sa hun.

 

Det betyr at virksomhetene ikke kan stille seg på sidelinjen og vente på en felles nasjonal fasit. De må bygge kompetanse, forstå teknologiens muligheter og risiko, og utvikle ledelse som kan håndtere usikkerheten.

 

Ledelse blir avgjørende

Hamnen pekte på at KI krever ansvarlig ledelse. Ikke nødvendigvis alltid full forskningsbasert sikkerhet, men kompetanse, forståelse av modellene, innsikt i hva som beveger seg bak teknologien og evne til å bruke de ordinære styringsverktøyene på nye problemstillinger.

 

– Det å stille seg helt på sidelinjen, det er kanskje det jeg er mest redd for, sa hun.

 

Budskapet var at offentlig sektor må møte KI med både effektivitet og ansvarlighet. Virksomhetene må våge å ta teknologien i bruk, men gjøre det med kunnskap, struktur og vurderingsevne.

 

Ikke alle skal samordnes likt

Rosenkvist advarte mot at samordning kan bli for mye av det gode dersom den forstås som full sentral kontroll.

 

– Det verste vi kan gjøre, er alle sammen som virksomhetsledere å lene oss tilbake og vente på at vi blir samordnet, sa han.

 

Han etterlyste en mer presis diskusjon om hvor samordning trengs. Noen spørsmål må løses på tvers av hele staten. Andre hører hjemme innenfor en sektor. Og noen bør virksomhetene få utforske selv, så lenge erfaringene deles.

 

– Hvor er det faktisk vi trenger samordning i hele systemet? Hvor må vi samordnes inn i en sektor? Og hvor kan virksomhetene få lov til å være innovative og finne ut av ting selv? sa Rosenkvist.

 

Øving mens rammene bygges

Meland understreket at staten ikke kan vente på at alle rammer er ferdige før virksomhetene begynner å øve.

 

– Vi kan ikke vente på å bli samordnet, sa hun.

 

I Helse- og omsorgsdepartementet har de anskaffet egne KI-verktøy for å begynne å teste, lære og forstå hvordan teknologien kan brukes i interne arbeidsprosesser.

 

– Vi trenger å trene oss. Vi trenger å skjønne verktøyene godt, sa Meland.

 

Samtidig må virksomhetene koble seg på felles rammer og samordningsarbeid etter hvert som disse kommer på plass. Poenget er å bygge erfaring og modenhet parallelt med at nasjonale føringer utvikles.

 

Samordningen finnes allerede – men må forsterkes

Hamnen understreket at departementene ikke arbeider isolert. Det er allerede mye kontakt og samordning, både mellom departementsrådene og på tvers av sektorer.

 

– Vi er ikke på hver vår planet, sa hun.

 

Samtidig er behovet for tettere samarbeid økende. Temaer som data, sikkerhet og KI går igjen i samtalene mellom departementsrådene, nettopp fordi de treffer alle sektorer.

 

– Det departementsrådene har snakket mest om det siste året, det er data, sikkerhet og KI, sa Hamnen.

 

En felles oppgave for hele forvaltningen

Samtalen viste at nasjonal koordinering av KI ikke kan reduseres til ett departement, én strategi eller ett verktøy. Det krever felles rammer, men også sektorvis ansvar. Det krever ledelse, men også lokal innovasjon. Det krever samordning, men ikke passivitet.

 

KI utfordrer etablerte forvaltningsmodeller fordi teknologien beveger seg raskt, treffer alle sektorer og skaper nye risikoer. Samtidig gir den offentlig sektor mulighet til å møte store samfunnsutfordringer, fra personellmangel i helse til kompetansebehov i utdanning.

 

Budskapet fra samtalen var derfor todelt: Staten må samordne mer, men virksomhetene må også bli bedre hver for seg. Først da kan offentlig sektor bli best sammen.

 

 

 

 

Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.

 

Kilde: digdir.no

 

 

• Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper
• RÃ¥fil bearbeidet med en sprÃ¥kmodell
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje