Den fremtidige rettshjelpsordningen kan bli en del av servicekontorene

Hovedlinjene for den fremtidige rettshjelpsordning trekkes opp i en ny stortingsmelding i løpet av 2009. Servicekontorene kan bli sentrale i ordningen.

I forbindelse med arbeidet med meldingen vurderer Justisdepartementet en videreføring og ytterligere utvikling av dagens forsøksordning med rettshjelp i offentlige servicekontorer.

Forum for offentlig service og KS hadde et møte med departementet 23. januar for å komme med innspill til det videre arbeidet med meldingen.

- Målet er å gi kommunens innbyggere et tilbud om enkel tilgang på gratis, juridisk konsultasjon av kortere varighet gjennom en førstelinjetjeneste, understreket Astri Aas-Hansen, statssekretær i Justisdepartementet.
  - Det betyr at sakene både løses raskere og at antallet konflikter i rettsapparatet reduseres. Det gir en gevinst både for den enkelte og for samfunnet. For at dette skal fungere må det være en lav terskel inn til tilbudet - mange kvier seg for å oppsøke et advokatkontor, mens jeg tror at de fleste vil oppleve det som relativt ufarlig å motta tilbudet på de offentlige servicekontorene.

Høsten 2001 foreslo Justisdepartementet overfor det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet et samarbeid om å prøve ut fri rettshjelp ved servicekontorene i enkelte kommuner.

Prøveprosjektet ble satt i gang høsten 2002, og omfattet opprinnelig fem kommuner i Akershus og Hedmark. Prosjektet er i ettertid blitt utvidet, og omfatter nå 25 kommuner over hele landet.

- Vi har vært med siden starten i 2002, og har bare gode erfaringer med tilbudet. Det oppleves som svært positivt både blant brukerne av tilbudet og hos de ansatte på servicekontoret, forteller Elin Brede Kristiansen, leder av Servicekontoret i Nes kommune i Akershus.
  - Vi har omlag 18 500 innbyggere, og representerer vel et slags gjennomsnitt når det gjelder kommunestørrelse. Annenhver mandag har vi en advokat tilstede mellom 0900 og 1400. Publikum bestiller time på forhånd, og det blir alltid fulle lister.

Det er tre advokatkontorer i kommunen, og alle tre har avtale med servicekontoret. To av advokatene har vært med siden starten, noe som har gitt god kontinuitet. Advokatene mottar offentlig salærtakst, som for tiden er kr. 870,- pr. time. Utgiftene til konsultasjonene dekkes av Justisdepartementet. Hvert år sender kommunen inn en oversikt til departementet over antall konsultasjoner, type saker og brukernes inntektsnivå.

Statskonsult (nå Direktoratet for forvaltning og IKT - DIFI) foretok en oppsummering og evaluering av prøveprosjektet i en rapport fra 2004. Konklusjonene er i tråd med erfaringene fra Nes kommune - forsøket med gratis juridisk bistand er en suksess, og det ble anbefalt at ordningen ble bygget ut og videreført.

- Vi har lenge hatt tilbud om advokatvakt, men jeg er overbevist om at rettshjelp på servicekontoret kan gi et endra bedre tilbud til innbyggerne, sa en entusiastisk Ingrid Trømborg, servicesjef i Fredrikstad kommune.
  - Advokatvakten er også et gratis tilbud, men vi opplever at noen advokater ikke ser det som så veldig forpliktende å stille opp. I tillegg er det ikke mulig å bestille time på forhånd, og for noen kan det oppleves som vanskelig å sitte sammen med andre på venterommet.
  - Ja, spesielt i små kommuner hvor alt er så gjennomsiktig, tilføyde Elin Brede Kristiansen.
  - Vår erfaring er at det er en større terskel for å oppsøke advokatvakten.

Ingrid Trømborg er også styreleder i Forum for offentlig service, og understrket at forumet gjerne stiller opp som samarbeidspartner i det videre arbeidet, blant annet med informasjon om og markedsføring av ordningen.

Tilbudet gis gratis til alle uavhengig av inntekt eller formue i de 25 kommunene som er med i ordningen. I praksis er de aller fleste brukerne på den nedre delen av lønnsskalaen. Det betyr også at tilbudet treffer godt når det sees som et ledd i bekjempelse av fattigdom, noe som er ett av regjeringens satsingsområder.

Magne Revheim Mæland, KS, pekte på en del utfordringer i en slik generell rettshjelpsordning: Bør det ikke være en viss egenandel for å unngå gjengangere og overforbruk? Hva hvis kommunen selv er part i saken? Vil det ikke være en konkurransevridning til fordel for advokater som er med i ordningen?

Astri Aas-Hansen ville ikke gå inn for egenandel, og mente at det ville bli mye byråkrati for lite penger. Aas-Hansen påpekte at erfaringene fra prøveprosjektet har vist at det gjennomgående er innbyggerne med minst ressurser som benytter seg av tilbudet.

Elin Brede Kristiansen fortalte at det ikke hadde vært noen saker med kommunen som part siden de ble med i ordningen. Hun poengterte at advokatene var privatpraktiserende og uavhengig av kommunen. I tillegg var tilbudet begrenset til maksimalt en times gratis konsultasjon. Når det gjaldt konkurransevridning, så hadde de unngått det ved å engasjere alle de tre advokatkontorene i kommunen. Dette er ikke like enkelt i alle kommuner, men hun hadde erfart at noen av de andre som var med i ordningen på Romerike, kjørte en anbudsrunde blant advokatfirmaene.

Megling i konfliktrådene har vist seg svært hensiktsmessig - nesten alle saker blir løst gjennom en avtale mellom partene. Fire av fem saker i rådene er ikke voldssaker, og kan dermed også være aktuelle i en konsultasjon gjennom rettshjelpsordningen. På Romerike holder konfliktrådet til i Lillestrøm, og de bruker flere av servicekontorene for å gi et tilbud nærmere publikum.

I forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen vurderer departementet tiltak som kan styrke samordningen og koordineringen mellom de tilbud som gis etter rettshjelpsloven og det øvrige rådgivnings- og konfliktløsningstilbudet i samfunnet. Departementet ser blant annet på behovet for at advokatene som deltar i ordningen med rettshjelp i kommunale servicekontorer bør ha plikt til å informere om og henvise klienten til konfliktrådet eller andre rådgivnings- og konfliktløsningstilbud dersom dette anses mest hensiktsmessig for å få løst saken. Ordningen med rettshjelp i kommunale servicekontorer kan dermed bidra til å utnytte potensialet i de øvrige rådgivnings- og konfliktløsningstilbudene.

- I første omgang ønsker Justisdepartementet å utvide den eksisterende prøveordningen. I praksis vil Justisdepartementets budsjett være en begrensende faktor, men i prinsippet er det mulig for alle kommuner å søke om å bli med i ordningen, sa Astri Aas-Hansen.
  - Vi vil også vurderes om kommuner i Rogaland skal prioriteres blant søkerne, slik at det kan høstes erfaring fra et helt fylke med både små og store kommuner, by- og landkommuner. Vi vil ta kontakt med Forum for offentlig service om de videre planene, slik at de kan gi informasjon videre til landets kommuner.

Statssekretæren takket for et positivt møte, og opplevde det som nyttig med informasjon fra de som jobbet med kommunal tjenesteyting og rettshjelpsordningen i praksis.

For mer informasjon, kontakt Embla Degrum på e-post embla.degrum@jd.dep.no eller telefon 22 24 52 27.