Produsent: Torbjørn Vinje


 

Et verktøy for bedre samarbeid

Therese Egeland beskriver sin faglige lidenskap enkelt:

 

– I stort er det å få mennesker til å samarbeide bedre.

 

Som professor ved NHH har hun forsket på teamarbeid, relasjoner på arbeidsplassen, psykologiske kontrakter, ledelse og styrearbeid. Fellesnevneren er dynamikken mellom mennesker som skal prestere sammen.

 

Et av resultatene av dette arbeidet er Start Smart, et gratis teamverktøy som er lastet ned over 48 000 ganger. Verktøyet hjelper team med å bli kjent, avklare forventninger og lage en felles teamkontrakt.

 

– Vi ønsket å komme med noe som kunne svare på behovet du har for å avklare de psykologiske kontraktene.

 


Artikkelen fortsetter etter annonsen:

Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor C, 05.11.: Lønnsom ledelse – arbeidsmiljø, sykefravær og ytringsklima


 

Teambuilding er ikke nok

Mange virksomheter bruker fortsatt mye tid og penger på tradisjonell teambuilding: turer, aktiviteter og sosiale samlinger. Egeland mener slike tiltak kan ha verdi, men at de sjelden er nok til å skape velfungerende team.

 

– Det å reise vekk og gjøre gøye ting sammen kan absolutt være bra, men det er ikke tilstrekkelig.

 

Poenget er at teamet må vite hva det faktisk skal få til sammen. Hvem gjør hva? Hva er målet? Hvor er grenseflatene? Hvordan skal teamet håndtere uenighet og forventninger?

 

– Det gjør ikke at teamet, når de kommer tilbake på arbeidsplassen, vet mer om hva målet vårt er, eller hvordan jeg skal levere mine arbeidsoppgaver.

 

Start Smart er utviklet nettopp for å gjøre denne avklaringen konkret og praktisk.

 

De første ukene setter kulturen

Ifølge Egeland er starten på et team spesielt viktig. Det som skjer i de første møtene, kan raskt bli til normer og kultur.

 

– Det folk sier og gjør på møte én og to, setter seg veldig raskt som normer: Hvem kommer for sent? Hvem leverer ikke? Hvem snakker hele tiden? Hvem snakker ikke?

 

Når slike mønstre først har satt seg, kan de være vanskelige å endre. Derfor mener hun team bør bruke tid tidlig på å snakke om hvordan de faktisk skal samarbeide.

 

Det betyr ikke at det er for sent for etablerte team. Start Smart kan også brukes som en restart, særlig når teamet får nye medlemmer, ny leder eller nye mål.

 

– Du kan komme i gang med det, men det fordrer nok at du ganske raskt får oppfølging etter to–tre måneder.

 


 

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

 

Service- og tjenestekonferansen 2026, 05.11.: Spor C: Lønnsom ledelse – arbeidsmiljø, sykefravær og ytringsklima

 


 

Psykologisk trygghet bygges i praksis

Psykologisk trygghet er blitt et sentralt begrep i moderne ledelse. For Egeland handler det ikke om å være snill eller konfliktsky, men om å skape rom for å stille spørsmål, være uenig og bidra åpent.

 

Tilbakemeldingene fra team som har brukt Start Smart, peker særlig i én retning:

 

– Psykologisk trygghet er nummer én. De som har gjennomført dette, blir tryggere på hverandre og får større anledning til å stille spørsmål og være uenig.

 

Hun mener tryggheten bygges gjennom konkrete samtaler, ikke gjennom generelle idealer. Når teammedlemmer deler hvordan de liker å jobbe, hva de trenger fra andre, og hva som kan gjøre samarbeid vanskelig, øker sjansen for at misforståelser blir håndtert før de vokser seg store.

 

Et sentralt element i verktøyet er den personlige bruksanvisningen. Den hjelper deltakerne med å sette ord på egne preferanser, behov og arbeidsmåter.

 

– Folk kan ha jobbet sammen i ti år og likevel si: Jøss, nå lærte jeg noe om kollegaen min som jeg ikke visste.

 


 

Artikkelen fortsetter etter annonsen:

 

Service- og tjenestekonferansen 2026, 05.11.: Spor C: Lønnsom ledelse – arbeidsmiljø, sykefravær og ytringsklima

 


 

Passer for alle ekte team

Egeland er tydelig på at Start Smart kan brukes bredt, men med én viktig forutsetning: Gruppen må faktisk være et team.

 

– Har du en avhengighet og trenger å levere noe mot et felles mål, så vil dette være nyttig.

 

Hun skiller dermed mellom grupper som bare deler informasjon, og team som faktisk er gjensidig avhengige av hverandre. I et team må medlemmene forstå hvorfor de trenger hverandre, hva de skal levere sammen, og hvordan de skal koordinere arbeidet.

 

Verktøyet er brukt i mange ulike kontekster: ledergrupper, prosjektorganisasjoner, styrer, startups og store konsern. Egeland forteller at bredden i bruken har overrasket forskerne.

 

– Overraskelsen er hvor positivt og godt det har blitt tatt imot, og hvor mange som er glade for at de har fått noe som fungerer.

 

Fasiliteringen avgjør

Start Smart er bygget som en fasilitert prosess. Det betyr at noen må lede teamet gjennom samtalene, passe tiden og sørge for at alle blir hørt.

 

Egeland anbefaler ofte å bruke en fasilitator som står litt utenfor teamet, gjerne en intern person i organisasjonen med erfaring fra prosessledelse.

 

– Bruk hverandre. Det finnes alltid noen som er opptatt av prosessledelse, utviklingsarbeid eller lederutvikling i en organisasjon.

 

Grunnen er at lederen selv også bør delta i teamkontrakten. Dersom lederen både skal fasilitere og bidra, kan det bli krevende å få en god nok prosess.

 

Fallgruvene er flere: Deltakerne kan møte uforberedt, noen kan dominere samtalen, viktige temaer kan ta for mye plass, eller prosessen kan stoppe opp etter workshopen.

 

– Hvis du ikke følger dette opp, kan det nesten bli negativt. Hvorfor brukte vi tre timer på dette hvis vi ikke har sett noe resultat?

 

Oppfølgingen skiller de beste teamene

En god teamkontrakt skal ikke bli liggende i en skuff. Egeland mener de beste teamene lager korte, spisse formuleringer som er enkle å følge opp.

 

Deretter tar de kontrakten med inn i hverdagen.

 

– De tar den rett og slett med seg på møtene: Hvor er vi nå i forhold til det vi avtalte?

 

Oppfølgingen bør ikke være komplisert. Det viktigste er at teamet jevnlig sjekker om avtalene fortsatt fungerer, og om de faktisk påvirker måten teamet jobber på.

 

Team endrer seg også over tid. Nye ansatte kommer inn, noen slutter, mål endres og arbeidsformen utvikler seg. Derfor må teamkontrakten forstås som et levende dokument, ikke som en engangsøvelse.

 

Kunstig intelligens som ny teamkollega

Mot slutten av samtalen peker Egeland på et nytt tema i teamforskningen: kunstig intelligens som en del av samarbeidet.

 

Hun og kollega Vidar Skei har skrevet om hvordan KI kan gjøre enkeltpersoner sterkere, men samtidig risikere å svekke samhandlingen i team.

 

– Vi har fått en ny kollega, enten det er Claude, ChatGPT eller hvem det måtte være, og så snakker vi kanskje ikke like mye med våre kollegaer lenger.

 

Egeland ser dette tydelig når studenter og team tar KI inn i samarbeidet.

 

– Idet de åpner laptopen og begynner å jobbe med kunstig intelligens, så glemmer de hverandre.

 

Spørsmålet fremover blir derfor ikke bare hvordan KI kan gjøre enkeltpersoner mer effektive, men hvordan teknologien kan integreres uten at teamet mister eierskap, dialog og menneskelig samspill.

 

– Hvordan skal vi integrere kunstig intelligens som et ekstra teammedlem uten at vi mister den menneskelige dimensjonen?

 

Gode team starter med tydelige samtaler

For Therese Egeland er konklusjonen klar: Gode team oppstår ikke av seg selv. De bygges gjennom tidlige, ærlige og strukturerte samtaler om mål, roller, forventninger og samarbeid.

 

Tradisjonell teambuilding kan skape hyggelige opplevelser. Men dersom teamet skal prestere sammen over tid, må det gjøre noe mer grunnleggende.

 

Det må starte smart.

 


 

Anbefalinger:

  1. Avklar om dere faktisk er et team
    Start med å undersøke om dere har et felles mål og er avhengige av hverandre for å lykkes. Hvis ikke, er dere kanskje mer en gruppe enn et team.
  2. Bruk tid på oppstarten
    De første møtene setter raskt normer for hvordan teamet jobber. Prioriter derfor tidlig avklaring av mål, roller og forventninger.
  3. Lag en enkel teamkontrakt
    Formuler korte og konkrete avtaler for hvordan dere skal samarbeide. Unngå lange dokumenter som ingen bruker i praksis.
  4. Bli kjent med hverandres arbeidsmåter
    La alle dele sin «personlige bruksanvisning»: Hvordan jobber jeg best? Hva trenger jeg fra andre? Hva kan skape friksjon?
  5. Bygg psykologisk trygghet gjennom konkrete samtaler
    Trygghet oppstår ikke bare gjennom hyggelige aktiviteter, men gjennom å skape rom for spørsmål, uenighet og åpenhet.
  6. Ikke forveksle teambuilding med teamutvikling
    Sosiale aktiviteter kan være verdifulle, men de erstatter ikke arbeidet med mål, roller, ansvar og samarbeid.
  7. Bruk en god fasilitator
    En ekstern eller intern fasilitator med litt avstand til teamet kan gjøre det lettere å få alle stemmer frem og holde prosessen på sporet.
  8. Følg opp avtalene jevnlig
    Ta teamkontrakten frem i møter og spør: Lever vi slik vi avtalte? Hva må justeres?
  9. Gjør en restart ved endringer
    Når nye medlemmer kommer inn, mål endres eller teamet får ny leder, bør dere ta en ny runde med forventningsavklaring.
  10. Vær bevisst på kunstig intelligens i teamarbeid
    KI kan gjøre enkeltpersoner mer effektive, men kan også svekke samhandlingen hvis teamet slutter å snakke sammen. Avklar hvordan KI skal brukes som støtte, ikke erstatning for samarbeid.
     

 

Lytt til podcasten

 


 

Om artikkelen

  • Transkripsjon fra tale til tekst med JoJo / NB Whisper
  • Råfil bearbeidet med en språkmodell
  • Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje