Kommunesektoren deler mer
Kristin Weidemann Wieland kunne vise til konkrete fremskritt fra kommunesektoren:
– Nær sagt alle kommuner har nå tatt i bruk delingstjenester for skatte- og inntektsopplysninger. I tillegg har vi startet et prosjekt med felles dataplattform i stedet for at hver kommune utvikler sine egne.
Hun fremhevet også viktigheten av pågående regelverksarbeid:
– Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang et arbeid for å se på selskapsplikten og hvordan den tolkes i praksis. Det er et vesentlig hinder i dag.
Næringslivet vil automatisere og forenkle
Kristian Enger fra NHO kunne vise til økt databevissthet og bedre samarbeid i privat sektor, men understreket at tempoet må opp:
– Vi ser en positiv utvikling, spesielt rundt kunstig intelligens. Men mange land går raskere fram enn Norge. Et konkret tiltak vi jobber med, er å automatisere innrapportering av bærekraftsdata.
– I dag koster dette samfunnet minst 10 milliarder kroner årlig, sa Enger. NHO samarbeider nå med Finans Norge, Revisorforeningen og Brønnøysundregistrene om en ny løsning.
Helsesektoren med nye forsøk
Mariann Hornnes i Helsedirektoratet trakk frem Mila-prosjektet som et eksempel på at datadeling faktisk virker:
– Vi ser tydelig at god deling av data reduserer behovet for reinnleggelser. Mila viser at pasientene blir bedre fulgt opp.
Hun fremhevet to initiativer:
1) arbeid med tolkning av lovverk og samtykke, og
2) pasientens egne prøvesvar, som fra 4. juni er gjort tilgjengelige for helsepersonell og pasienter i pilotområder.
– Det har vært krevende, men nå har vi startet med helsefaglig utprøving. Det gir bedre informasjonsflyt og økt pasientsikkerhet, sa Hornnes.
 |
| Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet. Foto: Digdir |
Å dele data krever tillit og struktur
Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, understreket betydningen av tillit:
– Skal vi lykkes med datadeling, må vi bygge tillitsrammeverk inn i løsningene. Hvem som kan se hva, når og hvorfor, må være tydelig.
Både Danielsen og Wieland pekte på at gamle systemer og ustrukturert informasjon er betydelige hindringer.
– Vi må også ha en realistisk forventning til hva det koster å tilgjengeliggjøre data. Det krever ressurser, og den regningen må noen dekke, sa Wieland.
KI som driver og dilemma
Kunstig intelligens kan være et viktig verktøy for å strukturere ustrukturert informasjon, mente Wieland:
– Vi ser på KI som en mulig snarvei over barrierer, men vi må være bevisste på hvordan teknologien brukes.
Enger la til:
– Vi må våge å prøve og feile. Hvis ikke vi gjør det, vil andre aktører gjøre det. Vi må skape rom for innovasjon.
Styring, samarbeid og samspill
Paneldeltakerne etterlyste mer samordnet styring. Danielsen mente at styring bør handle om å orkestrere fremfor å diktere:
– Vi trenger noen som er dirigent, ikke dommer. Få aktørene til å spille sammen.
Hornnes fremhevet helsefeltet som eksempel:
– Helse har brukt sterke virkemidler, og det har gitt resultater. Men det har også krevd dialog og samstyring.
Datadeling gir verdi – men for hvem?
Et tilbakevendende poeng i diskusjonen var at det ofte er aktøren som tar kostnadene ved datadeling, som ikke sitter igjen med verdien. Det ble etterlyst bedre kompensasjonsmekanismer og tydeligere roller, spesielt i samspill mellom offentlig og privat sektor.
Enger oppsummerte utfordringen slik:
– Vi vet ikke alltid hva dataene vil bli brukt til, men vi må legge til rette for at de kan skape verdi. For enklere rapportering. For nye forretningsmodeller. For bedre tjenester. Det er dét innovasjon handler om.
