Et godt utgangspunkt – men ingen garanti
Frode Danielsen åpnet foredraget «Rikets digitale tilstand» med en parallell til idretten. Som fotball kan kunstig intelligens skape fellesskap, energi og retning. Men skal Norge bli en markant aktør, holder det ikke med entusiasme alene.
– Da må vi spille fort og både rett. Men på samme måte som vi har jobba i idretten over tid, så krever det at vi jobber strategisk, strukturert, på alle nivåer, sa Danielsen.
Han understreket at Norges utgangspunkt fortsatt er godt. Landet har høy tillit, gode data og verdier som gir et sterkt fundament. Samtidig skjer utviklingen ikke i et vakuum. Norge må forholde seg til amerikanske teknologiselskaper, amerikansk politikk, kinesisk framvekst og initiativer i EU.
– Norge har høy tillit i samfunnet, våre gode data og våre verdier som grunnleggende rammer har et fantastisk godt utgangspunkt. Men så er det et men, sa han.
Ifølge Danielsen kan fortrinnene raskt forvitre dersom Norge ikke klarer å omsette dem i handling. Makt og påvirkningskraft kan flyttes bort fra norske myndigheter og aktører som har velferdsstaten som hovedprioritet.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Mangler en felles forståelse
Et hovedpoeng i foredraget var at Norge ennå ikke har en tilstrekkelig kollektiv forståelse av hva som skal til for å hente ut potensialet i kunstig intelligens.
– Har vi en kollektiv forståelse av hva som skal til for å hente ut potensialet i kunstig intelligens? Svaret mitt er at nei, det har vi nok fortsatt ikke, sa Danielsen.
Han viste til at mange offentlige virksomheter fortsatt etterspør veiledning, særlig om regulatoriske rammer. Samtidig skjer utviklingen rundt oss mens virksomheter venter på å forstå regelverket fullt ut.
Danielsen stilte tre spørsmål han mente bør følge konferansen videre: Har Norge nok fokus på fundamentet for KI? Tar vi truslene på alvor? Og legger samspillet mellom offentlig og privat sektor til rette for den transformasjonen som trengs?
Fundamentet må styrkes
Det første spørsmålet handlet om grunnmuren for kunstig intelligens. Norge snakker ofte om at landet har gode data, men Danielsen pekte på flere kjente utfordringer som fortsatt ikke er løst.
Han nevnte fragmentert infrastruktur, svak samhandling på tvers, finansiering og forretningsmodeller som ikke støtter ønsket datadeling, regelverk som stopper utviklingen, teknisk gjeld og data som er låst inne i fagsystemer.
– Skal vi holde følge med teknologiutviklingen, må vi få opp tempoet, endringsviljen og samhandlingsevnen, sa han.
Danielsen mente Norge må gå fra diskusjon til mer handling.
– Vi må fortsette å samarbeide om dette. Men vi må gå fra prateklubber til mer handling, sa han.
KI-kompetanse må bygges i hele samfunnet
Kompetanse var det andre fundamentet Danielsen trakk fram. For å lykkes med kunstig intelligens trengs bedre kompetanse i hele samfunnet, ikke bare blant teknologer.
Han viste til at offentlige virksomheter etterspør veiledning om konkret bruk av KI, mens mange private virksomheter oppgir manglende kompetanse som en barriere. Samtidig er nordmenn langt fremme i europeisk sammenheng når det gjelder bruk av kunstig intelligens.
Dette reiser nye spørsmål om skole, allmennkunnskap, offentlig ordskifte og demokrati.
– Skal vi ta vare på kjerneverdiene våre, og samtidig bli verdens best digitaliserte land, har vi behov for å bygge samfunnskompetansen rundt kunstig intelligens, sa Danielsen.
Han tok til orde for kompetansemål knyttet til KI gjennom hele utdanningsløpet, og for kompetanseløft i arbeidslivet. I tillegg må styring og organisering tilpasses et samfunn og et teknologitempo som ser annerledes ut enn for 30 år siden.
Digital suverenitet under press
Danielsen viet også mye oppmerksomhet til truslene knyttet til kunstig intelligens. Han stilte spørsmål ved om Norge kan akseptere at amerikanske myndigheter eller teknologiselskaper i praksis kan avgjøre tilgangen til kritisk digital infrastruktur og viktige systemer.
– Kan vi akseptere at amerikanske tech-aktører bestemmer om vi skal ha tilgang til kritiske nye systemer? spurte han.
Han beskrev utviklingen som urovekkende for både Norge og Europa. Samtidig blir digital sikkerhet mer krevende. Kunstig intelligens gir angripere nye verktøy, mens forsvarerne må lykkes hver gang.
– Angriperne har råd til å feile tusen ganger. Vi som forsvarer oss, har ikke råd til å feile en eneste gang, sa Danielsen.
Han pekte på en krevende balansegang: Norge ønsker større digital suverenitet og mindre avhengighet, men de fremste aktørene innen digital sikkerhet er ofte nettopp de store teknologiselskapene landet er avhengig av.
Offentlig og privat sektor må endre seg sammen
Det tredje spørsmålet handlet om samspillet mellom offentlig og privat sektor. Danielsen mente potensialet for verdiskaping i næringslivet gjennom kunstig intelligens er undervurdert, og at offentlige data kan bli nøkkelen til nye markeder og innovasjon.
– Offentlig og privat sektor må møte omstillingene som skal til, sammen, sa han.
Han trakk fram DSOP-samarbeidet som et eksempel på noe Norge har lyktes med. Samtidig advarte han mot at dagens markedsmodeller og fagsystemer ofte låser inne data og holder utviklingen tilbake.
– Vi er fanget i fagsystemer og markedsmodeller som innkapsler data. Fanget i markedsmodeller som holder oss tilbake, sa Danielsen.
Ifølge Danielsen er dette ikke bare et problem for offentlig sektor. Også leverandørene og privat sektor må omstille seg, utvikle nye markedsmuligheter og bidra til mer åpne og framtidsrettede samarbeidsmodeller.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Ingen festtaler ennå
Mot slutten av foredraget understreket Danielsen at Norge er i en unik situasjon. Landet har data, tillit og demokratiske verdier som kan gi et sterkt utgangspunkt for trygg og effektiv bruk av kunstig intelligens.
Han trakk også fram regjeringens lansering av KI Norge som et viktig grep for å støtte opp om ambisjonen.
Samtidig advarte han mot å erklære seier for tidlig.
– Vi er på mange måter fortsatt i startgropen, og de viktigste grepene står foran oss, sa Danielsen.
Hans avsluttende budskap var at Norge ikke må gjenta feilene fra før pandemien: å forstå risikoen, men handle for sent.
– Vi som er her i dag, har et kollektivt ansvar, og det haster å samle kreftene, sa han.
For Danielsen er kunstig intelligens ikke noe Norge kan håndtere stykkevis og delt. Skal landet lykkes, må fundamentet styrkes, kompetansen bygges, risikoen tas på alvor og offentlig og privat sektor trekke i samme retning.
– Vi må gjøre det sammen, sa han.
Anbefalinger:
- Gå fra prat til handling
Offentlig og privat sektor må raskere omsette strategier, utredninger og diskusjoner til konkrete tiltak som gir effekt. - Styrk fundamentet for KI-bruk
Norge må prioritere bedre datakvalitet, mer deling, felles infrastruktur og systemer som samhandler på tvers. - Reduser teknisk gjeld og innlåsing
Data må frigjøres fra gamle fagsystemer og lukkede markedsmodeller som hindrer innovasjon, konkurranse og effektiv offentlig tjenesteutvikling. - Bygg KI-kompetanse i hele samfunnet
KI bør inn i hele utdanningsløpet, samtidig som arbeidslivet får praktisk kompetanseheving i hvordan teknologien kan brukes trygt og nyttig. - Gi bedre regulatorisk veiledning
Offentlige virksomheter trenger tydeligere støtte til å forstå regelverk, ansvar og handlingsrom, slik at usikkerhet ikke stopper nødvendig utvikling. - Ta digital suverenitet på større alvor
Norge må redusere sårbar avhengighet av utenlandske teknologiselskaper og sikre større nasjonal og europeisk kontroll over kritisk digital infrastruktur. - Styrk digital sikkerhet mot KI-drevne trusler
Virksomheter må forberede seg på at angripere bruker KI, og bygge sikkerhet, beredskap og kapasitet der forsvarerne ikke er avhengige av å lykkes først etter at krisen oppstår. - Utvikle nye samarbeidsmodeller mellom offentlig og privat sektor
Leverandører, myndigheter og virksomheter må sammen skape modeller som åpner for datadeling, innovasjon, konkurranse og felles verdiskaping. - Bruk offentlige data til å skape nye markeder
Data i offentlig forvaltning bør brukes mer aktivt, ansvarlig og sikkert for å legge til rette for næringsutvikling, bedre tjenester og nye KI-baserte løsninger. - Samle kreftene rundt en felles retning
Norge må bygge en sterkere kollektiv forståelse av hva KI krever, hvilke valg som må tas, og hvordan ansvarlighet og innovasjon skal balanseres.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17.juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
