Data og KI er to sider av samme sak
Heather Carolyn Broomfield åpnet innlegget på Digitaliseringskonferansen med å plassere kunstig intelligens i en større europeisk sammenheng. EU har arbeidet strategisk med KI i mange år, fra den første koordinerte planen i 2018, via etiske retningslinjer i 2019 og hvitboken om kunstig intelligens i 2020.
Hun pekte samtidig på at Europas datastrategi ble lansert samme dag som hvitboken.
– Det viser at data og kunstig intelligens er to sider av samme mynt, sa Broomfield.
Budskapet var tydelig: KI kan ikke utvikles eller reguleres uten data. Tilgang til kvalitetsdata, deling av data og kontroll over data er helt grunnleggende for Europas KI-ambisjoner.
– Vi kan ikke ha ett uten det andre, sa hun.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
En europeisk balansekunst
Broomfield beskrev EUs KI-politikk som en balanse mellom konkurransekraft og demokratiske verdier. Europa ønsker økt produktivitet, mer innovasjon og sterkere teknologisk kapasitet, men uten å gi slipp på sikkerhet, rettigheter og demokrati.
– Konkurranse og produktivitet må balanseres med sikkerhet og demokrati, sa hun.
Dette gjenspeiles i EUs handlingsplaner. Europa bygger kapasitet gjennom flere grunnleggende byggesteiner: regnekraft, data, kompetanse, algoritmer og regulering. Samtidig skal sektorer som helse, miljø, landbruk og offentlig sektor prioriteres.
Broomfield pekte på at mye av dette ligner på byggesteinene Norge også arbeider med.
Kompetanse, kapasitet og sektorsatsinger
Et hovedpoeng i foredraget var at Europa ikke bare regulerer KI. EU forsøker også å bygge kapasitet. Det handler om talent, kompetanse, infrastrukturer og sektorer der KI kan gi særlig verdi.
– Vi må bygge kapasiteten til å bruke kunstig intelligens, sa Broomfield.
Hun viste til Europas satsing på sektorer der KI kan få stor betydning, blant annet helse, miljø, landbruk og offentlig sektor. Her må Norge gjøre tilsvarende prioriteringer dersom landet skal utnytte teknologien på områder med stor samfunnseffekt.
Regulering alene er ikke nok. Europa må også ha tilgang til teknologien, kompetansen og infrastrukturen som gjør KI-bruk mulig.
Dataunionen skal låse opp data
Broomfield trakk fram EUs dataunionsstrategi som et sentralt grep. Målet er å låse opp data for kunstig intelligens og gjøre tilgangen til kvalitetsdata bedre.
– Vi låser opp data for kunstig intelligens, sa hun.
Dette handler ikke bare om strukturerte data, men også om ustrukturerte data, som tekst, lyd, bilder og dokumenter. Det handler også om å forenkle regelverket for datadeling.
Broomfield viste til at EU beveger seg fra flere ulike regelverk for deling av data til mer samlet regulering.
– Tilgang til kvalitetsdata har vært en terskel i mange år, sa hun.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Europeiske data i en global verden
Dataunionen handler også om internasjonal datapolitikk. Europa må ta stilling til hvilke data som skal deles internasjonalt, med hvem og på hvilke vilkår.
– Hvordan deler vi europeiske data internasjonalt? Hvem deler vi det med, og når? sa Broomfield.
Dette er særlig relevant i møte med store teknologiselskaper. Hun pekte på diskusjonen om hvorvidt store teknologiselskaper skal få tilgang til åpne data, for eksempel norske åpne data.
Spørsmålet er ikke bare om data kan deles, men hvem som får verdi av dem, og hvordan europeiske samfunn kan beholde kontroll over egne digitale ressurser.
Digital suverenitet er ikke nytt
Broomfield gikk deretter over til EUs teknologisuverenitetspakke og arbeidet med digital suverenitet. Hun understreket at dette ikke er et nytt tema i EU, selv om det nå har fått langt større politisk oppmerksomhet.
– Det er ikke nytt for EU å tenke på digital suverenitet, sa hun.
Bakgrunnen er at Europa har store strategiske avhengigheter. Ifølge Broomfield er Europa avhengig av ikke-europeiske leverandører for over 80 prosent av sentrale teknologier.
– Vi er avhengige av ikke-EU-forbindelser for over 80 prosent av teknologien, sa hun.
Dette gjør digital suverenitet til et spørsmål om økonomisk sikkerhet, beredskap og geopolitisk handlefrihet.
Fra reaktiv robusthet til proaktiv solidaritet
Broomfield beskrev dagens situasjon som preget av reaktiv resiliens. Europa forsøker ofte å redusere risiko etter at avhengighetene allerede er blitt tydelige.
Det holder ikke lenger.
– Det som trengs nå, er proaktiv solidaritet. Vi må komme foran, sa hun.
Europa må både håndtere de strategiske avhengighetene som allerede finnes, og unngå å bygge nye. Det gjelder hele teknologistakken: internett, skytjenester, halvledere, åpne standarder, energi, datainfrastruktur og KI-modeller.
Hele teknologistakken teller
Broomfield understreket at digital suverenitet ikke bare handler om KI-modeller eller regulering. Det handler om hele infrastrukturen som gjør KI mulig.
Hun viste til chips, sky, energi, åpne kildekode-løsninger og standarder som sentrale deler av Europas strategiske arbeid.
– Det handler ikke bare om regulering og modeller, sa hun.
Chips Act skal styrke Europas halvlederkapasitet. Satsinger på sky og datainfrastruktur skal redusere avhengigheten av eksterne leverandører. Åpen kildekode har lenge vært viktig for EU, nettopp fordi det kan redusere avhengigheten av proprietære teknologier.
Energi blir også en sentral del av digitaliseringspolitikken, fordi KI og datainfrastruktur krever store mengder kraft.
Ikke isolasjon, men mer kontroll
Broomfield var tydelig på at digital suverenitet ikke betyr at Europa skal lukke seg.
– Det handler ikke om isolasjon, sa hun.
Europa vil fortsatt ha internasjonale partnerskap og samarbeid med land som India, Japan og andre partnere. Men samarbeidet må skje på en måte som gir Europa mer kontroll over teknologi, data, standarder og infrastruktur.
– Vi må ha mer kontroll, sa Broomfield.
Dette gjelder særlig dataflyt over landegrenser, teknologiske avhengigheter og felles standarder. Standardisering blir stadig viktigere fordi den avgjør hvordan teknologier utvikles, brukes og reguleres i praksis.
Digitalisering er geopolitikk
Mot slutten løftet Broomfield blikket til det internasjonale nivået. Hun pekte på at G7-landene samtidig diskuterte kunstig intelligens og teknologi, og at Europa forsøker å håndtere dette både diplomatisk og tydelig.
– Kunstig intelligens og digitalisering er geopolitikk, sa hun.
For Norge betyr dette at digitalisering ikke bare kan behandles som effektivisering eller modernisering av offentlig sektor. Det handler også om økonomisk sikkerhet, demokratisk handlefrihet, beredskap og evnen til å styre egen samfunnsutvikling.
Broomfields budskap var at Europa nå bygger en bredere strategisk politikk for data, KI og teknologi. Skal Norge lykkes, må vi forstå at teknologien ikke bare er et verktøy. Den er en del av maktbalansen i verden.
Anbefalinger:
- Se data og KI som én samlet strategi
Kunstig intelligens kan ikke utvikles uten tilgang til gode data. Norge bør derfor koble KI-politikk, datadeling og dataforvaltning tettere sammen. - Bygg digital suverenitet i hele teknologistakken
Digital suverenitet handler ikke bare om KI-modeller, men også om chips, sky, regnekraft, energi, standarder, åpne data og programvare. - Reduser strategiske teknologiavhengigheter
Norge og Europa bør kartlegge hvor vi er avhengige av ikke-europeiske leverandører, og utvikle alternativer der avhengighetene er kritiske. - Gå fra reaktiv beredskap til proaktiv styring
Det holder ikke å redusere risiko etter at avhengighetene har oppstått. Norge bør tidlig identifisere og forebygge nye digitale sårbarheter. - Prioriter sektorer med stor samfunnseffekt
KI-satsingen bør rettes mot områder som helse, miljø, landbruk og offentlig sektor, der teknologi kan gi store gevinster for innbyggere og samfunn. - Styrk tilgangen til kvalitetsdata
Offentlig og privat sektor må gjøre både strukturerte og ustrukturerte data mer tilgjengelige, trygge og brukbare for ansvarlig KI-utvikling. - Bruk åpne standarder og åpen kildekode strategisk
Åpne løsninger kan redusere avhengighet av proprietære systemer og gi større kontroll, gjenbruk og innovasjon i europeisk teknologiutvikling. - Tenk internasjonal datadeling mer strategisk
Norge bør vurdere hvilke data som deles internasjonalt, med hvem, på hvilke vilkår – og hvordan verdien fra norske og europeiske data bevares. - Koble teknologi tettere til energi- og industripolitikk
KI krever regnekraft, datasentre og energi. Digitaliseringspolitikk må derfor ses i sammenheng med kraftsystem, industriutvikling og beredskap. - Behandle digitalisering som geopolitikk
Norge bør forstå KI, data og digital infrastruktur som spørsmål om sikkerhet, demokrati, konkurransekraft og nasjonal handlefrihet – ikke bare effektivisering.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
