Fra studentprosjekt til millionbedrift
Erik Nymo Bohne startet ASTAR mens han fortsatt var student ved NTNU. Sammen med medgründere valgte han etter hvert å ta permisjon fra studiene for å satse fullt på kunstig intelligens og praktisk utvikling.
– I fjor fant vi ut at vi kunne ta permisjon, som er den snille versjonen, sa Bohne.
Selskapet har på kort tid vokst til å bli en konsulentbedrift med flere ansatte og betydelig omsetning. Ifølge Bohne omsatte selskapet for fire millioner kroner i fjor, parallelt med studier og masterløp.
– Det er egentlig en sult etter kompetanse og noen som har hatt hendene skitne i flere år på kunstig intelligens, sa han.
For Bohne handler dette ikke om å være mot utdanning. Han understreket tvert imot at utdanning fortsatt er viktig. Men han mener arbeidslivet nå etterspør erfaring, praktisk kompetanse og evnen til å bygge løsninger raskere enn før.
– Dette er ikke imot utdanning. Jeg synes utdanning er dritbra, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Utdanning må møte en ny virkelighet
Bohne pekte på at arbeidsmarkedet for nyutdannede er i endring. Han viste til internasjonale tall som antyder at mange inngangsjobber for nyutdannede er under press, samtidig som arbeidsledigheten blant nyutdannede har økt.
Hans poeng var at virksomheter i økende grad etterspør folk som kan vise til praktisk erfaring, ikke bare formell utdanning.
– Arbeidslivet akkurat nå er ute etter erfaring, sa Bohne.
Han mente universiteter og høyskoler har en lang vei å gå for å tilpasse seg den nye virkeligheten. Studentene bruker allerede KI i skriveprosesser, analyser og arbeidsflyt. Dermed endres også hva det betyr å produsere kunnskap og dokumentasjon.
– Tankene og metodene er fortsatt menneskelige. Men det du produserer dokumentmessig og planmessig, det er mindre menneskelig, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
KI-generasjonen lærer annerledes
Bohne representerer en generasjon som ikke ser kunstig intelligens som et sideverktøy, men som en grunnleggende del av hvordan man lærer, bygger og arbeider.
Der tidligere generasjoner måtte tilegne seg mye kunnskap gjennom lange formelle løp, kan dagens unge bruke KI-verktøy til å teste, feile, forklare, bygge og iterere raskt.
Det utfordrer både utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere. Spørsmålet er ikke om KI skal brukes, men hvordan man lærer mennesker å bruke teknologien godt, kritisk og praktisk.
– Vi skal fortsette på temaet, men vi må snakke litt om det du har snakket opp, sa Bohne.
Avhengigheten av USA og Kina
Bohne trakk også fram digital suverenitet som en sentral utfordring. ASTAR jobber blant annet med datasynmodeller i butikker, og selskapet bruker i dag utelukkende amerikanske og kinesiske modeller.
– Vi bruker utelukkende amerikanske og kinesiske modeller, sa han.
Han mente dette gjør norske virksomheter sårbare. Når teknologiselskaper eller myndigheter i andre land begrenser tilgang til de mest avanserte modellene, får det direkte konsekvenser for norske selskaper.
– Når vi er såpass avhengige av datasyn og språkmodeller fra Kina og USA, så kommer vi på et eller annet tidspunkt til å oppleve det vi opplevde forrige uke, sa Bohne.
Han viste til diskusjonen om at Anthropic hadde stengt ute ikke-amerikanske brukere fra sine mest avanserte modeller. For Bohne er dette et varsel om hva som kan skje på flere områder, også i helse.
Helse som strategisk teknologiområde
Bohne pekte på at USA, Russland og andre stormakter investerer tungt i teknologi for helse, livsforlengelse og medisinsk utvikling. Dersom de mest avanserte modellene på sikt kan utvikle nye medisiner eller forbedre behandling, kan tilgangen til slike modeller bli en strategisk ressurs.
– Hvis man knekker koder på hvordan man skal lage medisiner, hvordan man skal leve lenger, så er det bare et spørsmål om tid før vi ser at USA ikke har lyst til å dele de skarpeste modellene, sa han.
Poenget hans var at KI ikke bare handler om effektivisering, kundeservice eller tekstproduksjon. I helse kan modellene bli en del av selve konkurransekraften og beredskapen.
Hvis Norge ikke bygger kompetanse, infrastruktur og egne alternativer, kan landet bli avhengig av teknologier andre land kontrollerer.
Optimisme som konkurransefortrinn
Bohne fortalte også om reiser til teknologimiljøer som Silicon Valley, Kyiv, Brussel, Sverige og Helsinki. Hans inntrykk er at stedene der teknologi og innovasjon virkelig vokser, preges av sterk optimisme.
– De stedene hvor teknologi og innovasjon boomer, der de gjør det bra, har også størst optimister, sa han.
Han mente Norge har noe å lære av denne mentaliteten. I stedet for å møte ny teknologi først og fremst med begrensninger, bør flere ledere evne å se hvilke nye industrier og løsninger som kan oppstå.
Fra verdensrommet til kreftbehandling hjemme
For å illustrere hva teknologisk optimisme kan bety, trakk Bohne fram et eksempel fra romteknologi. Dersom prisen på å sende last til verdensrommet faller dramatisk, kan det åpne nye muligheter for produksjon i mikrogravitasjon.
Han beskrev hvordan enkelte medisiner kan få andre egenskaper dersom de produseres i verdensrommet. I teorien kan det gjøre det mulig å komprimere behandling som i dag krever intravenøs administrasjon på sykehus, til enklere løsninger som kan brukes hjemme.
– Hvis du produserer denne medisinen i mikrogravitet i verdensrommet, kan du få krystallstrukturer som lar deg få riktig mengde motgift inn på en epipen, sa Bohne.
Eksempelet var ikke ment som en ferdig helsepolitisk løsning, men som en illustrasjon av hvordan teknologiområder som KI, romfart, medisin og logistikk kan smelte sammen på måter mange ledere ennå ikke har begynt å tenke på.
Ledere må løfte blikket
Bohne utfordret etablerte ledere til å tenke lenger fram enn neste verktøy, neste modell eller neste effektiviseringsgevinst. Når nye språkmodeller lanseres, bør spørsmålet ikke bare være hva de kan gjøre i dagens arbeidsflyt, men hvilke nye forretningsmodeller, tjenester og samfunnsløsninger de kan åpne for.
– Der tror jeg vi har en lang vei å gå, sa han.
Han mener Norge trenger flere som tør å omsette teknologiske muligheter til konkrete ambisjoner. Ikke alt vil lykkes, men uten større forestillingsevne blir det vanskelig å bygge nye næringer.
Helsesektoren møter en ny generasjon
Satt inn i helsekonteksten peker Bohnes innlegg mot en sektor som snart møter både nye pasienter, nye ansatte og nye gründere som er vant til å bruke KI aktivt.
Denne generasjonen vil forvente at digitale løsninger er tilgjengelige, intelligente og raske. De vil stille spørsmål ved lange utviklingsløp, tungvinte systemer og manglende bruk av data.
Samtidig utfordrer de helsevesenet til å balansere fart med ansvar. Når teknologien kan brukes til å bygge og teste raskt, må helsesektoren ha rammer som gjør det mulig å prøve nytt uten å sette pasientsikkerhet, personvern eller tillit i fare.
Praktisk erfaring som ny valuta
Bohnes hovedbudskap var at KI endrer hva slags kompetanse samfunnet trenger. Formell utdanning er fortsatt viktig, men den må kombineres med praktisk erfaring, teknologiforståelse og evnen til å arbeide tett på nye verktøy.
– Det er en sult etter kompetanse og noen som har hatt hendene skitne, sa Bohne.
For helsesektoren betyr det at framtidens innovasjon ikke bare vil komme fra etablerte institusjoner, leverandører og forskningsmiljøer. Den vil også komme fra unge teknologer, gründere og fagfolk som bruker KI som en naturlig del av hvordan de lærer, bygger og løser problemer.
Spørsmålet er om systemene rundt dem klarer å holde tritt.
Anbefalinger:
- Kombiner utdanning med praktisk KI-erfaring
Universiteter og høyskoler bør gi studenter langt mer erfaring med å bygge, teste og bruke KI-verktøy i praksis, ikke bare lære teori. - Oppdater utdanningsløpene raskere
Studieprogrammer må tilpasses en arbeidsvirkelighet der KI allerede brukes til analyse, tekst, kode, planlegging og problemløsning. - Verdsett praktisk kompetanse høyere
Arbeidsgivere bør se etter kandidater som har prøvd, feilet og bygget med KI, ikke bare formelle grader og tradisjonelle meritter. - Lær studenter ansvarlig bruk av KI
Utdanningssektoren må ikke bare kontrollere om KI brukes, men lære studentene hvordan teknologien brukes kritisk, etisk og faglig forsvarlig. - Bygg norsk og europeisk KI-kapasitet
Norge bør redusere avhengigheten av amerikanske og kinesiske modeller, særlig på strategiske områder som helse, beredskap, industri og offentlig sektor. - Ta helseteknologi som suverenitetsspørsmål
Dersom de mest avanserte modellene brukes til å utvikle medisiner og behandling, må Norge sikre tilgang, kompetanse og kontroll over sentral helseteknologi. - Gi unge teknologer større handlingsrom
Helsesektoren, offentlig sektor og næringslivet bør invitere inn unge KI-miljøer som har praktisk erfaring og høy gjennomføringsevne. - Bygg mer teknologisk optimisme i Norge
Ledere bør løfte blikket fra risikostyring alene og også utforske hvilke nye tjenester, næringer og behandlingsformer KI kan gjøre mulig. - Koble KI, helse og andre teknologifelt tettere sammen
Nye gjennombrudd kan komme i skjæringspunktet mellom kunstig intelligens, romteknologi, bioteknologi, robotikk og medisin. - Lag rammer som lar helsesektoren teste raskere
Helsesektoren må kunne prøve ut KI-løsninger raskt og trygt, med tydelige grenser for personvern, pasientsikkerhet og kvalitet.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17. juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
