Tekst på bi.no: Bård Kuvaas


 

Ledere uttrykker ofte at dersom man vil bli best, må man sammenligne seg med de beste. Tanken er forlokkende: Ved å speile oss i dem som er bedre enn oss, blir vi motivert til å strekke oss lenger. Det er kanskje derfor det som kalles prestasjonskulturer ofte preges av synliggjøring av prestasjoner, resultater og «benchmarks». Då får vi vite hvor vi befinner oss i prestasjonshierarkiet, og det skal gjøre oss bedre.

 

Sosialpsykologen Leon Festinger definerte på 50-tallet sosial sammenligning som prosessen der vi vurderer informasjon om andre mennesker i forhold til oss selv. Kjernen i teorien er at mennesker har et grunnleggende behov for å vurdere eget ståsted og at vi i mangel av objektive kriterier søker andre mennesker som referanseramme. Festinger antok at sammenligningene som hovedregel trekker oss oppover – vi strekker oss mot dem som er litt bedre enn oss selv – eller sammenligner oss med dem som er dårligere for å beskytte eget ego og selvtillit.

 

Les mer.

 

Kilde: bi.no

 


Annonse:

Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor C: Lønnsom ledelse – arbeidsmiljø, sykefravær og ytringsklima