Fra boklager til samfunnsmotor

Folkebibliotekloven (2014) endret bibliotekets selvforståelse: det skal være en uavhengig møteplass for opplysning, læring og debatt – ikke bare et stille rom.

 

– Mange husker biblioteket som et sted der man måtte hviske. I dag er det et sted der man får lov til å snakke sammen, diskutere og lære av hverandre, sa Andersland. – Det er de som ikke har vært der på en stund som fortsatt hvisker, lo hun.

 

I Bergen betyr det ti folkebibliotek (pluss to fengselsbibliotek), over 100 000 utlån og 3000 arrangementer i året – fra debatter og kurs til språkkafé og koding for barn.

 

– Vi skal være en møteplass for offentlig samtale og debatt. Det er det som gjør oss viktige i et samfunn der demokratiet er under press, understreket hun.

 

Tjenester som senker terskler

Bergen låner fortsatt ut bøker – men også filmer, musikk, instrumenter, tid i studio og gir til og med bort billetter til Brann-kamper for barn og unge.

– Alle barn skal ha samme mulighet til å gå på kamp, uavhengig av familiens økonomi, understreket Andersland.

 

Bibliotekene tilbyr også norsktrening, språklek og arrangementer for hele familien.

– Vi skal være et sted for alle – uansett alder, bakgrunn og behov. Og alt vi tilbyr er gratis, bortsett fra toalettene på hovedbiblioteket, sa hun med et smil.

 

Biblioteket som digital redningsvest

Mange finner ikke fram i jungelen av digitale løsninger. Da blir biblioteket redningen.

– Noen kommer inn fordi de må betale en regning. Andre vil lære. Vi hjelper alle – men alltid med et mål om at de skal bli mer selvhjulpne, forklarte hun.

 

Datahjelp, minikurs og drop-in-tilbud gjør at flere mestrer ID-porten, nettbank og offentlige tjenester.

– Vi har kanskje den laveste terskelen i kommunen. Hos oss kan du komme uten å vite helt hva du trenger – og likevel bli møtt med hjelp, understreket hun.

 

Ute der folk er

Et nytt prosjekt, støttet av et samfunnsfond, retter seg mot unge innvandrerkvinner og seniorer.

– For noen føles det som et stigma å innrømme at man ikke mestrer det digitale. Da må vi møte dem der de er, på steder de føler seg trygge, sa Andersland.

 

Drop-in-tilbud på Bergen inkluderingssenter og datakafé på Kulturhuset Danckert Krohn er første trinn. Etter nyttår kommer tiltak i bydeler med mange innvandrere.

 

Kunnskap, kritisk sans og kodeklubber

Biblioteket skal ikke bare gi tilgang til informasjon – men hjelpe folk å forstå den.

– Det finnes et hav av informasjon der ute, og mye av den er feil. Vi må lære barn og unge å bli bevisste og kritiske mediebrukere, sa Andersland.

 

Utstillingen «Jakten på sannheten», utviklet med Faktisk.no og Tenk, lot ungdom vurdere hva som er sant og usant i ulike påstander.

– Over 7000 ungdommer kom i løpet av de første ukene. Det sier noe om behovet, sa hun.

 

I tillegg arrangerer biblioteket kodeklubber og Girl Tech Fest for jenter i samarbeid med ODA-nettverket.

– Jenter må få like mye selvtillit på teknologi som gutter. Biblioteket kan være et trygt sted å begynne, sa hun.

 

---

Utfordringene – ærlig talt

• Rekkevidde: Hvordan nå dem som ikke oppsøker biblioteket selv?

• Kompetanse: Stødighet i språk, teknologi, personvern – og nå også KI.

• Etikk og grenser: Hjelpe uten å ta over eller bryte taushetsplikt.

• Plass og kapasitet: Høyt besøk, for små lokaler, trang økonomi.

 

– Vi har ikke budsjett som svarer på den aktiviteten vi har. Men vi stopper ikke, for vi ser hvor viktig dette er for folk, sa Andersland.

 

---

Læringspunkter

• Se biblioteket som fast fysisk førstelinje: et sted med mennesker – hver dag.

• Bygg praktiske digitale «redningsvester»: datahjelp, utstyr, enkel tilgang.

• Gå ut til målgrupper (skoler, inkluderingssentre, kulturhus) og bruk flerspråklig bemanning.

• Tren kritisk medieforståelse systematisk – tidlig og ofte.

• Avklar etiske grenser og kompetansebehov for ansatte; øv på henvisning.

• Samarbeid bredt – med KS, Nasjonalbiblioteket, skoler, frivillighet og næringsliv.

• Planlegg for varig trykk: plass, budsjett og prioritering når etterspørselen øker.

 

– Biblioteket er gratis, åpent og menneskelig. I en digital tid er det kanskje nettopp derfor vi trengs mer enn noen gang, avsluttet Julie Andersland.

 

---