Etterpåklokskap er også klokskap!
En flomkrise skaper naturlig nok økt bevissthet rundt beredskap, sikkerhet og krisekommunikasjon. Og omfanget vil føre til konkret satsing og mer penger. Samtidig viser all erfaring fra tidligere kriser at vi har en tendens til å glemme raskt når hverdagsliver senker seg over oss. Et kjernepunkt må være en/flere personer i kommunen som har rollen som beredskapsleder/-koordinator, og holder tak i temaet også i rolige tider.
Førstelinjen en sentral rolle
Med rette eller urette er det mange berørte som har klaget på dårlig informasjon og kommunikasjon fra noen av de kommunene som er verst rammet.
Førstelinjen med service- og innbyggertorg, kommunikasjonsmedarbeidere mm, må ha en sentral rolle i alle beredskapsplaner. Og det må også trenes jevnlig på planene i praksis.
God kommunikasjon og god praktisk bistand er avgjørende for at innbyggerne skal føle seg trygge og ivaretatt når kriser først oppstår.
Eksempel på informasjon fra noen berørte kommuner:
Styrk kompetansen din på Service- og tjenestekonfeansen 2023
Beredskap, sikkerhet og krisekommunikasjon ett av sporene 20.10 på Service- og tjenestekonferansen 2023. Her har du muligheten til å styrke kompetansen din gjennom innlegg fra tre personer som vet hva de snakker om. Etter innleggene blir det en sofaprat der også deltakerne inviteres til å stille spørsmål.
 |
| Ketil Matvik Foldal i et intervju med TV2 i 2022. |
Beredskap og krisehåndtering
Kommunen har ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Her får du et innlegg om hvordan de jobber systematisk for et trygt samfunn for alle innbyggerne våre. Ketil Matvik Foldal er fagsjef for beredskap i Lillestrøm kommune, og er innom tema som blant annet risiko- og sårbarhetsanalyse, beredskapsplanverk og hvem gjør hva i en krise.
Ketil har tidligere vært fylkesberedskapssjef i Møre og Romsdal, og plan- og utviklingssjef i Sørum kommune.
Han var sekretær for utvalget som gikk gjennom skredulykka i Ålesund i 2008, og medlem i Gjerdrumutvalet som i 2022 leverte NOUen "På trygg grunn – bedre håndtering av kvikkleirerisiko".
Intervju med Ketil på TV2.no: Dette anbefaler myndighetene at du har i beredskap hjemme
 |
| Astrid Elisabeth Jørgensborg leder veiledningstorget i Eigersund kommune, og har mye erfaring innen blant annet krisekommunikasjon. Foto: Privat |
Krisekommunikasjon - er det så nøye?
Astrid Elisabeth Jørgensborg leder Veiledningstorget i Eigersund kommune, og hennes innlegg fokuserer på god informasjon i de rette kanalene når kriser oppstår.
Astrid Elisabeth har blant annet jobbet som beredskapskoordinator i Rogaland, og prosjektleder for brannforebygging for risikoutsatte grupper i Stavanger.
 |
| Bente Skattør er senior IKT-rådgiver ved Oslo politidistrikt, og du møter henne på spor E. Foto: Privat |
Teknologiens rolle innen forebygging og i krisesituasjoner: Hva brukes og hva kommer?
Det meste politiet gjør har sammenheng med beredskap, sikkerhet og trygghet for innbyggerne. Bente Skattør er IKT-rådgiver ved Oslo politidistrikt. Hun gir et innblikk i avanserte teknologiske løsninger som er i bruk i dag, og hva vi kan vente oss framover.
Bente er den som gir IT-rådene til politimesteren i Oslo. Hun har lang erfaring som prosjekt-/programleder i Norge i tillegg til Nordiske og globale prosjekter. Dette innebærer innovasjon, automatisering, endringer, forbedringer med høy risiko og kompleksitet.
Læringspunkter
|
Generelle refleksjoner og læringspunkter som kan være relevante når man håndterer nasjonale flomkriser: Beredskapsplanlegging: En viktig lærdom fra flomkriser er behovet for å ha grundige beredskapsplaner på plass. Dette innebærer å etablere klare retningslinjer for hvordan man skal håndtere flomtrusler, koordinere ressurser, og kommunisere effektivt med innbyggere. Tidlig varslingssystemer: Utvikling og bruk av tidlig varslingssystemer er avgjørende for å advare folk i fare før flommen når farlige nivåer. Dette gir befolkningen tid til å forberede seg og evakuere om nødvendig. Infrastrukturtilpasning: Flomkriser kan fremheve behovet for å tilpasse infrastruktur for å tåle ekstreme værforhold. Dette kan inkludere bygging av flomvern, dreneringssystemer og infrastruktur som er mindre sårbare for flomskader. Samarbeid og koordinering: Effektiv håndtering av en nasjonal flomkrise krever samarbeid mellom myndigheter på alle nivåer, nødetater, frivillige organisasjoner og andre aktører. Koordinering av innsatsen og ressursene er avgjørende for å minimere skader og redde liv. Offentlig bevissthet og utdanning: Informasjon og opplæring om hvordan man skal håndtere flomrisiko, hvordan man skal reagere på advarsler og hva man skal gjøre i tilfelle evakuering, er viktig for å sikre at folk er forberedt og kan handle riktig i en krisesituasjon. Miljøhensyn og arealplanlegging: En dypere forståelse av sammenhengen mellom flomrisiko og arealbruk er avgjørende. Å unngå bygging i flomutsatte områder og å oppmuntre til bærekraftig arealplanlegging kan redusere skadene forårsaket av flomkatastrofer. Krisekommunikasjon: Å ha en klar og pålitelig måte å kommunisere nødsituasjonen på, samt å dele oppdatert informasjon om situasjonen, kan bidra til å redusere panikk og holde folk informert under en krise. Evaluering og læring: Etter en flomkrise er det viktig å gjennomføre en grundig evaluering av håndteringen av hendelsen. Dette vil bidra til å identifisere hva som fungerte bra og hva som kan forbedres i fremtidige kriser. Husk at lærdommene fra en nasjonal flomkrise vil variere avhengig av kontekst, omfang og årsak til krisen. Det er viktig å tilpasse læringspunktene til den spesifikke situasjonen for å sikre en mer effektiv respons i fremtiden. Nettressurser: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |
