En klisjé med mye sannhet
Samtalen tok utgangspunkt i den kjente formuleringen: USA innoverer, Kina kopierer, Europa regulerer. På spørsmål fra konferansier Håkon Haugsbø om klisjeen stemmer, svarte Ishita Barua tydelig.
– Den er dessverre sann, sa Barua.
Hun nyanserte likevel bildet. Kina både innoverer, regulerer og kopierer, mens USA og Europa ofte forbindes med det de er best kjent for. Problemet er ikke at Europa regulerer, men at regulering for ofte blir stående som forklaringen på hvorfor kontinentet ikke klarer å bygge teknologigiganter.
Ifølge Barua handler Europas utfordring vel så mye om kapital, kultur og evnen til å satse på egne gründere.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Europas egne techbros finnes allerede
I boken Techbros – og hvordan Europa kan lære å elske innovasjon bruker Barua et begrep som ofte er negativt ladet. Hun understreket at «techbros» opprinnelig kan forstås mer nøytralt: gründere og teknologer som utvikler ny teknologi.
Problemet oppstår når slike aktører får så mye penger og makt at de nærmer seg oligarker.
– De har akkumulert veldig mye formue og veldig mye makt. Altså omtrent en egen stat, sa Barua.
Hennes poeng er at Europa ikke trenger å kopiere Silicon Valley ukritisk. Kontinentet kan utvikle egne teknologigründere uten å skape den samme maktkonsentrasjonen.
Da Europa mistet DeepMind
Barua brukte Demis Hassabis og DeepMind som eksempel på Europas tapte muligheter. Hassabis, britisk nevrovitenskapsforsker og leder for DeepMind, var med på å utvikle AlphaFold, KI-modellen som har bidratt til gjennombrudd i forståelsen av proteiners tredimensjonale struktur.
– Vi har briljante forskere, eksepsjonell innovasjon. Men vi finansierer det ikke, sa Barua.
Hun pekte på at DeepMind ble startet i London, men ikke fant nok finansiering i Europa. Selskapet måtte hente kapital i USA, før Google senere kjøpte det. Da Nobelprisen for AlphaFold ble delt ut i 2024, var det derfor ikke Europa som kunne ta eierskap til gjennombruddet.
– Det kunne vært oss, sa Barua.
Kapitalen finnes – men brukes feil
Barua avviste at Europas hovedproblem er mangel på penger. Tvert imot mener hun at kapitalen finnes, men at den i for liten grad brukes til å bygge teknologiselskaper i Europa.
– Det verste er jo at det står ikke på pengene. Vi har den aller viktigste muskelen, som er kapital, men vi bruker det der ute, sa hun.
Når europeiske gründere skal vokse, må de ofte ut av hjemmemarkedet for å finne investorer og kunder. Dermed flyttes både eierskap, teknologi og verdiskaping ut av Europa.
Barua mente det er for enkelt å skylde på regulering alene. Hun minnet om at Europa heller ikke klarte å bygge selskaper på nivå med de amerikanske teknologigigantene under internettbølgen på 1990-tallet, da regulering i langt mindre grad var en forklaring.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Amerikansk eksportkontroll som varsko
Samtalen kom også inn på nyheten om at amerikanske myndigheter hadde begrenset utenlandske brukeres tilgang til to kraftige KI-modeller. Barua mente dette viser at Europas avhengighet ikke lenger er en teoretisk risiko.
– Dette er ikke en teoretisk øvelse. Hva hvis amerikanerne skrur av? Det har skjedd, sa hun.
Hun mente svaret må være å bruke mer europeisk kapital på å bygge opp teknologiselskaper hjemme. Det vil gjøre vondt på kort sikt, fordi slike selskaper ikke kan vokse fram over natten. Men på lang sikt er det nødvendig for å redusere avhengigheten av amerikansk og kinesisk teknologi.
Bygg europeisk og norsk kapasitet samtidig
Barua pekte på franske Mistral som et eksempel på et europeisk teknologiselskap det kan være mulig å satse mer på. Samtidig understreket hun at Norge også må utvikle egne språkmodeller og kapasitet.
– Vi må ha to tanker i hodet samtidig, sa hun.
Hun mente Frankrike viser nye takter og kan ta en samlende rolle i Europa, ikke bare innen forsvar og forskning, men også innen kunstig intelligens.
Likevel er Europas store utfordring at kontinentet ikke er ett land. Regulering praktiseres ulikt, markedene er fragmenterte, og gründere møter flere barrierer når de skal vokse på tvers av landegrenser.
– Ingen klarer dette her alene, sa Barua.
Draghi-rapporten som veikart
Barua trakk fram Draghi-rapporten om EUs konkurransekraft og indre marked som et viktig veikart. Hun beskrev rapporten som et forsøk på å legge til rette for europeiske teknologiselskaper som kan vokse og bli store.
– Teknologisektoren utgjør den største forskjellen på hvorfor USA ligger så langt foran oss produktivitetsmessig, sa hun.
For Barua handler dette om mer enn teknologipolitikk. Det handler om Europas framtidige produktivitet, konkurransekraft og evne til å finansiere velferd og demokratiske samfunn.
Håpet begynner med praktisk bruk
Mot slutten spurte Haugsbø hva ledere og ansatte faktisk kan gjøre i sin egen jobb. Barua svarte at alle må lære seg å bruke KI-verktøyene.
Hun viste til prinsippet om serendipitet: Man vet ikke alltid på forhånd hvor de største gevinstene kommer, men man må prøve for å oppdage dem.
– Vi er nødt til å lære hvordan man bruker disse verktøyene, sa Barua.
Hun sammenlignet dagens KI-modeller med redskaper som er så kraftige og fleksible at samfunnet nå må gå på skattejakt etter de beste bruksområdene. Da må mange nok teste, lære og forstå teknologien i praksis.
Flere kvinner må ta teknologien i bruk
Barua la særlig vekt på at kvinner må komme sterkere med i bruken av kunstig intelligens. Hun viste til forskning som tyder på at kvinner i mindre grad enn menn tar i bruk KI-verktøy.
– Vi er nødt til å lære oss disse verktøyene for at vi så skal oppdage hver best bruk, sa hun.
Budskapet var at KI-kompetanse ikke bare kan være for teknologer, forskere eller ledere. Den må bygges bredt i arbeidslivet og samfunnet.
Begynn med deg selv
Samtalen endte i et konkret råd til deltakerne på konferansen: Selv om de store spørsmålene om kapital, regulering og europeisk teknologipolitikk kan virke fjerne, finnes det noe alle kan gjøre.
– Begynn med deg sjøl, sa Barua.
For henne ligger Europas håp nettopp i kombinasjonen av verdier, kapital, forskning og praktisk bruk. Skal Europa lykkes, må kontinentet lære å elske innovasjon – ikke i stedet for regulering og demokratiske prinsipper, men sammen med dem.
Anbefalinger:
- Bygg europeiske teknologiselskaper med europeisk kapital
Europa må bruke mer av egen kapital på å finansiere egne gründere, forskningsmiljøer og teknologiselskaper. - Unngå å eksportere innovasjonen for tidlig
Lovende europeiske selskaper bør få bedre tilgang til investorer og kunder hjemme, slik at eierskap, kompetanse og verdiskaping ikke flyttes ut av Europa. - Skap europeiske tech-gründere uten oligarker
Europa bør dyrke fram sterke teknologigründere, men samtidig hindre for stor maktkonsentrasjon hos enkeltpersoner og selskaper. - Gjør digital suverenitet til en praktisk prioritet
Amerikansk eksportkontroll viser at avhengighet av utenlandsk teknologi ikke bare er en teoretisk risiko. Norge og Europa må bygge egne alternativer. - Sats både europeisk og norsk
Norge bør støtte europeiske KI-selskaper og felles europeiske løsninger, samtidig som vi utvikler norske språkmodeller, dataressurser og teknologimiljøer. - Forenkle veien gjennom det europeiske markedet
Europa må redusere fragmentering og ulik praktisering av regelverk, slik at gründere lettere kan vokse på tvers av landegrenser. - Bruk regulering som konkurransefortrinn
Europa må ikke velge mellom innovasjon og verdier. Gode demokratiske rammer kan bli en styrke dersom de kombineres med kapital, tempo og markedsadgang. - Lær av Draghi-rapportens vekt på produktivitet
Teknologisektoren må ses som en nøkkel til Europas framtidige konkurransekraft, produktivitet og velferdsfinansiering. - Få flere til å bruke KI-verktøy i praksis
Ledere, ansatte og fagmiljøer må teste og lære verktøyene selv. Gevinstene blir først synlige når mange nok utforsker konkrete bruksområder. - Sørg for at kvinner deltar fullt i KI-utviklingen
Arbeidsliv, utdanning og ledelse bør aktivt motvirke skjevheter i hvem som tar i bruk KI, slik at teknologien formes av hele samfunnet.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17.juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
