Jeg hører vekkerklokka, åpner øynene og ser på klokka. 07.14. Vanligvis ville jeg fått panikk, tenkt at nå har jeg forsovet meg og ungene må sporenstreks stå opp. Når de voksne stresser, reflekteres det i ungene. De blir grinete og like oppjaga som meg. Enda en dag med dårlig morgenstemning i familieheimen.

Men ikke i dag. Jeg står opp etter å ha brukt de obligatoriske åtte minuttene med å sjekke nyheter på mobilen for å forsikre meg om at verden ikke har gått under i natt heller. Går ned for å få bekreftet at skolejenta er on track til å dra på skolen halv åtte, før jeg vekker de små og gjør dem klar til barnehagen. Etter levering går jeg hjem og kan begynne å jobbe, rundt halv ni.

Les mer.

Kilde: agendamagasin.no