Norge har et sterkt utgangspunkt
Ole Erik Almlid åpnet sitt innlegg med å slå fast at Norge på mange områder har gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens. Han pekte på høy tillit, kompetanse, sterke fagmiljøer og et godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
– Vi har tillit, vi har kompetanse, vi har dyktige folk. Vi har et privat-offentlig samarbeid som jeg mener kanskje er noe av det beste i verden, sa Almlid.
Samtidig advarte han mot å tro at et godt utgangspunkt er nok. Han stilte spørsmål ved om norsk næringsliv er innovativt nok, investerer nok i ny teknologi og er tilstrekkelig stresset av utviklingen.
– Er vi stressa nok i næringslivet? Og det er jeg usikker på om vi er, sa han.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Tidsbegrepet har endret seg
Almlid brukte et eksempel fra sin egen sønn, som jobber med utvikling av KI-modeller i Sveits, for å illustrere hvor raskt utviklingen går. Da sønnen beskrev en bekymring for at utviklingen kunne gå for sakte, handlet tidshorisonten ikke om år, men om måneder.
– Tre måneder er ganske lang tid, sa Almlid.
For NHO-sjefen viser dette at næringslivet må tenke annerledes om tempo. Kunstig intelligens utvikler seg så raskt at både virksomheter og myndigheter må handle raskere enn de er vant til.
Fra eksperimentering til verdiskaping
Fra næringslivets perspektiv handler KI først og fremst om å gå fra sporadisk bruk og eksperimentering til faktisk verdiskaping. Teknologien må inn i arbeidsprosesser, kobles til domenekunnskap og endre måten virksomhetene jobber på.
– Det handler om å gå fra å eksperimentere og bruke det litt sporadisk til å skape verdier, sa Almlid.
Han understreket at kunstig intelligens ikke bare må brukes til å gjøre dagens oppgaver litt mer effektivt. Teknologien må bidra til nye måter å organisere arbeid, produksjon og verdikjeder på.
– Ikke bare gjør det du gjør på samme måte som før, men med en teknologi som forbedrer deg. Det er ikke nok, sa han.
Bransjene er døde
Almlid var tydelig på at tradisjonelle sektor- og bransjeskiller ikke lenger gir et godt nok bilde av hvordan verdier skapes. Ifølge ham må både næringsliv og offentlig sektor jobbe mer horisontalt, på tvers av etablerte strukturer.
– Bransjene er døde. Det er ikke sånn at verden sorteres vertikalt lenger, sa han.
Han mente virksomheter må bryte med den vertikale tilnærmingen og i større grad hente ut verdier på tvers av prosesser, sektorer og verdikjeder. Det er her potensialet for økt produktivitet ligger.
Almlid viste til at bedrifter kan ha et produktivitetspotensial på mellom 20 og 80–90 prosent, avhengig av bransje og virksomhet. Selv i den lave enden er potensialet betydelig.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Service- og tjenestekonferansen 2026 - spor A, 05.11.: Digital inkludering i praksis – tiltak, samarbeid og effekt
Konkurransekraften står på spill
Et hovedbudskap var at KI vil bli avgjørende for konkurransekraften. Virksomheter som ikke tar teknologien aktivt i bruk, risikerer å bli hengende etter.
– Hvis du tror du kan stå stille, så vil andre stikke fra deg, sa Almlid.
Han viste til at 55 prosent av NHOs medlemsbedrifter oppgir at de bruker aktiv KI, en dobling på to år. Samtidig mente han at mange av dem som svarer at de ikke bruker KI, trolig allerede bruker teknologien uten å være klar over det.
Det avgjørende er likevel ikke bare om bedriftene bruker KI, men om de bruker den til reell omstilling. Almlid trakk fram at en tredjedel av bedriftene oppgir at de bruker KI som del av omstillingen av virksomheten.
Kompetanse må løftes bredt
For å lykkes må kompetansen løftes på alle nivåer. Almlid sa at han ikke er bekymret for dem som ligger helt i front, men for virksomheter og ansatte som ikke gjør det.
– Jeg er aldri bekymra for de som er i spiss, for de er vel alltid ledende. Jeg er mer bekymra for de som ikke er det, sa han.
Han tok til orde for å bruke trepartssamarbeidet til å løfte det generelle kompetansenivået. Målet må være å redusere frykt, senke terskelen og gjøre KI praktisk anvendelig for flere.
Almlid berømmet fagbevegelsen for å være positiv til ny teknologi, men understreket at omstillingen må skje på en måte som gjør at ansatte blir med.
– Vi må løfte det generelle nivået, slik at vi senker garden og frykten for at dette kan bli for vanskelig, sa han.
Ledelse kan bli en bremse
NHO-sjefen pekte også på ledelse som en avgjørende faktor. Han advarte mot at teknologisk kompetanse ikke nødvendigvis øker jo høyere opp i organisasjonen man kommer.
– Det er et ledelsesspørsmål, sa han.
Ledere må investere i teknologi, åpne for eksperimentering og la medarbeidere prøve ut nye løsninger. Hvis ikke kan ledelsen selv bli det som stopper utviklingen.
– For ledelse stopper deg, sa Almlid.
Han la til at norske ledere ofte sitter lenge i rollene sine, noe som kan gi stabilitet, men også bremse nødvendig fornyelse.
Industriell KI som norsk mulighet
Almlid trakk fram et konkret initiativ fra næringslivet, der elleve store bedrifter har gått sammen om en intensjonsavtale for å utvikle industriell KI. Målet er å bygge skalerbare modeller basert på domenekunnskap.
– Vi kan ikke bli best på alt i Norge, men vi kan bli best på det vi er best fra før, sa han.
Han pekte særlig på områder som forsvar, olje og gass og kraft. Her har Norge sterke industrielle verdikjeder, og her bør landet også bli ledende i bruk av kunstig intelligens.
Initiativet skal blant annet se på standardisering av dataprosessering, bruk av data og regulatoriske rammer. Almlid åpnet for samarbeid med regjeringen om rammeverk og sandkasser som kan bidra til å ta arbeidet videre.
Norge må koble seg tettere på EU
Mot slutten understreket Almlid betydningen av å knytte Norge tett til EU. Han mente Norge må delta i europeiske programmer for forskning, innovasjon og kapitaltilgang.
– Ikke la det bli en ideologisk EU-debatt, sa han.
Ifølge Almlid bør norsk deltakelse i EU-programmene være et signal både til Europa og norsk næringsliv: Norge er en del av det indre markedet, og norske virksomheter må bruke mulighetene som ligger i de europeiske ordningene.
– Det er dyrt, men det er verdt det, sa han.
Optimisme med tidspress
Almlid avsluttet med optimisme, men også med en klar påminnelse om tempo. Norge har ikke én dominerende industriell eier som kan samle innsatsen på samme måte som i Sverige, men landet har mange eiere, sterke samarbeidsmodeller og et næringsliv som kan mobilisere.
Forutsetningen er at mobiliseringen skjer raskt nok.
– Jeg er mer optimistisk nå, og hvis vi lærer av det sønnen min sa, at tre måneder er ganske lang tid, så har vi tida verre, sa Almlid.
Anbefalinger:
- Gå fra eksperimentering til verdiskaping
Bedrifter må bruke KI til å skape nye verdier, endre arbeidsprosesser og forbedre forretningsmodeller – ikke bare til enkeltstående forsøk. - Øk tempoet i næringslivet
Norske virksomheter må ta inn over seg at utviklingen skjer i måneder, ikke år, og handle raskere enn tradisjonelle omstillingsløp legger opp til. - Koble KI tettere til domenekunnskap
Norge bør bruke kunstig intelligens der vi allerede har sterke fagmiljøer og industrielle fortrinn, som kraft, forsvar, maritim sektor, olje og gass. - Invester mer i ny teknologi
Bedrifter må sette av kapital til teknologi, data, kompetanse og nye KI-løsninger dersom de skal beholde konkurransekraften. - Jobb mer horisontalt på tvers av bransjer
Næringslivet og offentlig sektor må bryte ned sektor- og bransjeskiller og utvikle løsninger på tvers av verdikjeder. - Bruk KI til reell omstilling
KI må ikke bare gjøre gamle arbeidsmåter litt mer effektive. Teknologien bør brukes til å utvikle helt nye måter å organisere arbeid, produksjon og tjenester på. - Løft KI-kompetansen bredt
Trepartssamarbeidet bør brukes til å styrke kompetansen hos både ledere, ansatte, små og mellomstore bedrifter og større virksomheter. - Gjør ledelse til en drivkraft, ikke en bremse
Ledere må forstå nok om teknologien til å investere riktig, åpne for eksperimentering og gi ansatte rom til å prøve nye løsninger. - Bygg industriell KI gjennom samarbeid
Norge bør samle store og små aktører om skalerbare KI-modeller, felles standarder, datadeling og regulatoriske sandkasser. - Knyt Norge tettere til europeiske KI-programmer
Norge bør delta aktivt i EUs programmer for forskning, innovasjon og kapitaltilgang, slik at norske virksomheter får større handlingsrom og sterkere konkurransekraft.
Digitaliseringskonferansen 2026, 16.-17.juni: Balansekunst
Verden står i et radikalt skifte drevet frem av kunstig intelligens. Med kloke valg kan Norge sikre digital suverenitet og verne om våre demokratiske verdier. Som et lite land med høye KI-ambisjoner går vi på en stram line. Vi må finne balansen mellom å handle raskt og klokt, samtidig som vi må samarbeide tett og prioritere skarpt for å lykkes.
Kilde: digdir.no
