Fra Stortinget til første linje i Nav
Afshan Rafiq har hatt en lang og mangfoldig karriere – fra å være den første stortingsrepresentanten med minoritetsbakgrunn til å jobbe i førstelinjen i Nav. I dag er hun fagressurs for integrering og arbeid ved Nav Grorud. Der følger hun blant annet opp en gruppe på rundt 20 høyt utdannede innvandrere, de fleste med utdanning fra land utenfor EØS.
– Dette er jo en gruppe som er ganske ressurssterke, men som har store utfordringer med å komme inn i det norske arbeidslivet, sier hun i podkasten Holtes halve.
Et prøveprosjekt ble en livsoppgave
Rafiq ble en del av et prosjekt i Groruddalen som fokuserte på å hjelpe personer med høyere utdanning raskere ut i jobb. Prosjektet ble en øyeåpner.
– Vi fant jo ut at veien til arbeid faktisk er kortere for denne gruppa, hvis vi setter inn de riktige tiltakene tidlig i prosessen. Det var ikke vanskelig å søke den stillingen – dette har jeg brent for hele mitt liv.
Engasjementet er personlig. Rafiqs egen mor hadde mastergrad i engelsk, men brukte fem år på å få innpass i det norske arbeidslivet som morsmålslærer.
– Det var språk, godkjenning av utenlandsk utdanning, manglende nettverk – alt det som gjør det vanskelig. Jeg har sett det på nært hold, og det preget hele familien.
Annonse:
Service- og tjenestekonferansen 2025, 07.11: Hans Christian Holte, direktør, Nav // Arbeids- og velferdsdirektoratet
Kampen for å ikke gi opp
En stor del av jobben til Rafiq handler om å holde motivasjonen oppe hos dem som møter stadig nye barrierer. Hun forteller om en sykepleier hun fulgte opp – en kvinne med ledererfaring fra hjemlandet.
– Hun hadde jobbet på akuttavdelinger og med alvorlig syke pasienter. Likevel startet hun helt på nytt her: først språkopplæring, så godkjenning, så prøver. Det tok fem år før hun fikk autorisasjonen sin. Da var hun på randen til å gi opp.
Rafiq beskriver hvordan hun selv ble en kombinasjon av rådgiver og motivator:
– Den viktigste jobben min var jo å ikke la henne miste håpet. Du må være både psykolog, coach og fagperson. Den støtten betyr alt.
Den norske drømmen – finnes den?
Når sykepleieren etter fem år endelig fikk fast jobb, og senere gikk videre til en ny stilling innen eldreomsorg, kjente Rafiq på gleden:
– Hun sa: "Dette var det beste som kunne skje. Det var dette jeg forutså da jeg kom til Norge." Da kjente jeg på at dette er grunnen til at jeg går på jobb hver dag.
Rafiq sier at den norske drømmen faktisk er reell – i motsetning til den amerikanske:
– Norge er et land med muligheter. Men vi må hjelpe folk med å finne veien dit. Hadde ikke Nav vært der for henne, hadde hun kanskje aldri klart det alene.
Balansen mellom kultur og politikk
Afshan Rafiq har vært en banebryter – men også forsiktig, forteller hun. Som ung politiker opplevde hun skepsis fra eget miljø:
– Mange mente at jenter ikke skulle drive med politikk. Spesielt faren min fikk høre det fra venner: "La dattera di være – hun påvirker de andre jentene." Det var tøft.
Likevel sto hun i det – og ble valgt inn i Oslo bystyre i 1995. Hun mener dagens unge har større frihet:
– Tredje og fjerde generasjon blomstrer. Foreldrene deres er tryggere, og det merkes. Men negativ sosial kontroll er fortsatt et problem, og det må vi tørre å snakke om.
Systemene må møte menneskene
Rafiq mener det avgjørende i Navs arbeid er å møte folk helhetlig og tidlig.
– Den første kartleggingen er helt avgjørende. Vi må se hele mennesket, og gi individuell oppfølging. Hvis vi gjør det riktig fra starten, trenger det ikke ta fem år før folk kommer i jobb.
Hun peker på at samfunnet ikke har råd til å sløse med kompetansen mange innvandrere har med seg.
– Det er sløsing med menneskelige ressurser. Vi må bli flinkere til å bruke dem.
