Gjennom to episoder har NRK-serien Brennpunkt nylig vist fram historier fra norsk eldreomsorg der svært syke og sårbare mennesker ikke får den hjelpen og omsorgen de trenger. Det er tunge tissebleier som har vært på i et døgn, tenner som ikke er pusset på ukesvis, eldre mennesker som er skitne fordi de ikke får hjelp til vask, hele dager uten mat og medisin som glemmes. Det som vises fram er brutalt – og det er hverdag i norsk eldreomsorg.
Jeg er forbanna
Reaksjonene på programmene har vært mange og sterke. En av våre største skuespillere, Lise Fjeldstad, stilte på Dagsnytt 18 med sin harme over helseministeren og frykt for det som venter eldre mennesker i Norge. «Jeg er livredd», svarte hun på spørsmål om hva hun tenker om å bli avhengig av offentlig omsorg, for senere å erklære «jeg er forbanna på helseministeren!»
Det kan være fristende å stille seg ved siden av Lise Fjeldstad, med ropert, og ta i med samme kraft om det uakseptable og uverdige i det vi ser og hører om. Men i debattene har vi ulike roller. Vi har ofrene og stemmen for de som trenger å bli hørt, ekspertene og politikerne. Hvor stiller vi oss? Å finne riktig toneleie er en utfordring. Når hjertet banker hardt for noe, er det lett å vise det. Noen ganger er det helt rett. Noen ganger blir det helt feil.
Kilde: kommunikasjon.no
