Forskningsstiftelsen Fafo har undersøkt hvordan korona-pandemien har endret arbeidshverdagen for norske arbeidstakere. Rundt 80 prosent av respondentene har fått sin arbeidssituasjon vesentlig påvirket. Om lag halvparten jobber fra hjemmekontor. 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt nytt mandat for Skate. Skate er sammensatt av toppledere fra offentlige virksomheter, og skal være et strategisk samarbeidsråd og rådgivende organ til Digitaliseringsdirektoratet og digitaliseringsministeren.

Vi er tvunget til å løse mange av arbeidsoppgavene våre på nye måter for tiden, hvis vi er så heldige at vi fortsatt er i jobb. Men hvilke endringer bør vedvare når vi en dag er tilbake i en tilnærmet normalsituasjon, om et år eller kanskje lengre, spør Hans Christian Holte, skattedirektør.

Debatten om appen Smittestopp fortsetter. Fagdirektøren for sikkerhetskultur i Nasjonal sikkerhetsmyndighet lastet den ned med begrunnelsen om at "hensikten her er større enn meg selv og den kan bidra til å hjelpe meg og de jeg bryr meg om, dersom den fungerer..."  "Å bidra til å få samfunnet på fote er viktigere for meg enn mitt eget personvern, isolert sett, skriver artikkelforfatteren i et motsvar. "Men det er ikke poenget", fortsetter han. "Dette dreier seg ikke om mitt eget personvern. Det dreier seg om demokrati, frihet og grunnleggende menneskerettigheter."

Covid-19 kom som en stor overraskelse, til tross for at både nasjonale og internasjonale helsemyndigheter, samt fagmiljøer, i flere år har advart mot risikoen for at denne typen virus kunne spres, med omfattende negative konsekvenser. Det urealistisk å tro at Norge eller andre land vil kunne komme seg rimelig velberget gjennom de problemene som bygger seg opp og formerer seg – uten et krafttak for å gjenreise og styrke det internasjonale samarbeidet på bred front.

I løpet av tre uker klarte Norge å utvikle en digital kompensasjonsordning for næringslivet. Dette er unikt i verdenssammenheng. «Vår digitale infrastruktur, de ansattes kompetanse og innsatsvilje og evnen til å samarbeide tillitsfullt, er de viktigste grunnene til denne suksessen», sier adm. direktør i Finans Norge Idar Kreutzer, konsernsjef Kjerstin Braathen i DnB og skattedirektør Hans Christian Holte i en kronikk i VG.

Appen Smittestopp er nå lastet ned av svært mange, og Datatilsynet følger med på utviklingen. Det er enighet om at måten å registrere folks bevegelser på slik det gjøres i appen, er et inngrep i den enkeltes personvern. Datatilsynet har derfor valgt å føre kontroll med appen.

Digitaliseringen og samarbeidet mellom næringslivet og det offentlige er essensen av det Norge er best på. Finansdepartementet, politikerne, partene i arbeidslivet, etatene og finansnæringen leverte garantilåneordningen for små og mellomstore bedrifter på tre uker. Norske banker var med i utviklingen, og første lån var innvilget og på konto en time etter at ordningen ble sanksjonert av kongen i statsråd.

– Det er bare ti år til bærekraftsmålene skal være innfridd. For at Norges innsats skal være mest mulig målrettet fremover, trenger vi en nasjonal handlingsplan, sier Nikolai Astrup (H).

Beboernes stemmer må bli hørt, konkluderer en ny forskningsrapport med råd til kommuner som skal gi bolig til innbyggere med både rusproblemer og psykiske lidelser. Hvor skal boligene ligge? Hvilke type boliger skal de få? Dette er gjenstand for store diskusjoner når kommunene skal bosette personer med rus- og psykiske lidelser (ROP).

Fra 29. april kan du ta kurs i kunstig intelligens på nett. Da lanseres kurset Elements of AI i norsk versjon. Målet er å gjøre kunstig intelligens forståelig for alle.

Kommunesektoren har historisk vært lite interessert i om kundene er fornøyde eller ei. I stedet for å automatisere regelstyrt saksbehandling, rettes oppmerksomheten mot prosesser og organisering, som sjelden har betydning ut mot brukerne.

Koronakrisen åpner for innovasjon på mange områder, også politisk. Fjerde oktober 1957 klarte russerne å sende satellitten Sputnik1 inn i bane rundt jorden. Hendelsen kom svært overraskende på verden, og har derfor blitt kalt Sputniksjokket.

Cyber-kriminelle har ikke gått i karantene under Covid-19-krisen. De fortsetter å oppsøke systemsårbarheter. Angrep mot helsevesenet har økt med 150 prosent bare den siste måneden. Brno universitetssykehus i Tsjekkia opplevde et lammende cyberangrep der hele IT-nettverket falt sammen den 19. mars.

Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene. Den teknologiske bråmodningen i befolkningen fremskynder en rekke innovasjoner med hensyn til hvordan tjenesteytende virksomheter skaper og leverer verdier til sine kunder.

Penger er som lover eller guder. De finnes bare så lenge mennesker tror på dem og respekterer dem. Slutter vi med det, er de vekk.

En samlet kommunesektor er enige om behovet for bedre journalløsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det jobbes videre med konseptet "Helhetlig samhandling og felles kommunal journal", også kjent som Akson.

Mange av oss er på hjemmekontor, etter hvert også hyttekontor. For noen har det vært en positiv opplevelse. Avveksling, mer tid til familien og mulighet for å sove litt ekstra i stedet for å bruke tid på jobbreise. Men for mange begynner det å tære på.

Hvordan kan vi fordele ressursene i framtiden slik at det ikke åpner seg synkehull i velferdsstaten, slik vi har sett nå? Borgerlønn kan vise seg å være en idé med kraft til å endre spillet.

Det skal et nytt prosjekt søke svar på. Husbanken og Distriktssenteret har invitert 12 kommuner å bidra i prosjektet med å dele erfaringer, finne nye løsninger, gi innspill til utvikling av virkemidler, identifisere barrièrer for bygging av boliger og realisere konkrete prosjekter.

Tall og fakta fra Husbankens årsrapport viser at 2019 var året da kommunene for alvor knekte barnekoden og satte barna i sentrum for det boligsosiale arbeidet. En økende andel av Husbankens økonomiske virkemidler går til barnefamilier.

Under og like etter store kriser er det lettere for myndighetene å innføre tiltak som man ellers ikke ville fått gjennomslag for. Det gir ikke alltid gode resultater.

Koronatiltak har satt samfunnet på prøve, og vist oss ubehagelige svakheter og skyggesider. Samtidig har vi sett fabelaktig tilpasningsevne, hjertevarmende omsorg og folk på sitt aller beste – glimt av et utopisk samfunn. 

Mange har ønsket å bidra som frivillige de siste ukene, og flere kommuner har tatt i bruk nye verktøy for å koordinere frivillige bidrag. – Mange er opptatt av kvalitetssikring, og å komme raskt i gang, forteller prosjektleder i Friskus Ingrid Hevrøy Rabben.

Det er mange ubalanser i norsk økonomi. Den viktigste er trolig manglende bærekraft. I gjenreisingen etter koronakrisen er sjansene gode for å starte på en ny og grønnere utviklingsbane. Men da må vi ha prioriteringene klare, slik at de samfunnsmessig mest lønnsomme tiltakene kommer først.

I krisetider gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Så langt synes jeg at vi i Norge har klart å gi rom for både fornuft og følelser i håndteringen av koronakrisen, en situasjon som nådeløst setter nye rammer for alle – for det offentlige, næringslivet og for enkeltmennesker rundt om i hele landet.

Det ultimative gjennombrudd for internettet er en realitet som gir oss nye muligheter for å skape verdi på tross av manglende fysisk tilstedeværelse. Vi har gjennomført en live-test av scenario ”lock-down”. Den teknologiske infrastruktur som eksisterer i Norge, vil være en viktig vekstplattform i fremtiden og vil sikre oss en viktig plass på verdenskartet.

Selv om landet nå er kraftig kriserammet, har vi ikke råd til at omstillingen fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert økonomi stopper opp, skriver Øystein Eriksen Søreide, leder i Abelia. Tvert imot – vi må vi nå skape aktivitet som kan hjelpe oss ut av krisen og styrke norsk konkurransekraft på lengre sikt. Dette krever investeringer i kunnskap, forskning, innovasjon og digitalisering.

Pålitelige registre og god samordnet informasjon er sentralt i krisetid. Norsk næringsliv går gjennom en periode vi aldri har sett maken til. De viktige tiltakene som er satt i verk for å begrense smittespredning, innebærer at en rekke små og store bedrifter enten har fått yrkesforbud eller mistet store deler av inntektsgrunnlaget sitt. Det er alvorlig for svært mange, både arbeidstakere som frykter for jobben sin, frilansere som har mista kontrakter over natta og for gründere og bedriftseiere som prøver å unngå konkurs.

Wenche Strand, enhetsleder i Molde barnevern, er positiv til ny nettportal for å sende inn bekymringsmeldinger. Men hun ser også noen utfordringer ved en slik digital løsning.

Tyskland har laget sin egen skytjeneste for offentlig data. Andre land har innført restriksjoner på bruk av data. Næringslivstopp Øystein Eriksen Søreide tror ikke på en statlig dataøkonomi. Det kan blant annet hindre forskning på helse, mener han. 

Vi kan ikke overlate helseopplysningene våre til teknologigigantene, mener ­aktivist Helene Bank. Hun etterlyser digital selvråderett.

Det skal være lett å si opp folk i Norge. Men det betyr ikke at vi skal dytte flest mulig ut av arbeidslivet, slik krisetiltakene nå gjør. Vi er gode på krisehåndtering i Norge. I en internasjonal rangering av ulike lands motstandskraft mot krise, ligger Norge på topp. Det handler ikke bare om penger på bok, men like mye om et arbeidsliv der sikkerhetsnett og trepartssamarbeid gir stor fleksibilitet.

I dag er det bare én konstant vi kan stole på aldri forandrer seg – og det er at ting forandrer seg. Endringer skjer hele tiden, og i et tempo som kan ta pusten fra mange. Det er ikke lenger slik at vi kan planlegge for endringene mange år i forveien – behovet for å ta grep kan oppstå når vi minst venter det. Hvordan sikrer du som leder at dine ansatte er best mulig rustet til å takle disse endringene?

Kapitalismen står overfor minst tre store kriser. En pandemi-helsekrise har raskt utløst en økonomisk krise med foreløpig ukjente konsekvenser for økonomisk stabilitet. Alt utspiller seg med et bakteppe av en klimakrise som ikke kan løses ved «å fortsette som før».

Norge er et tillitssamfunn. Særlig i krevende tider kan vi høste av den tillit og de gode relasjoner norsk arbeidsliv og det norske samfunn har bygget opp. Men tillit må vedlikeholdes og forvaltes klokt både i gode og dårlige tider. Gjennom dugnad, solidaritet og felleskap har vi gode forutsetninger for å håndtere og ta vare på hverandre i unntakssituasjonen korona-pandemien har gitt oss.

Det viktigste virkemiddelet for en mer effektiv offentlig sektor er digitalisering, og da spesielt bruk av kunstig intelligens. Tilliten til offentlig sektor vil være en viktig ressurs for å lykkes i dette arbeidet, en ressurs som lett kan ødelegges hvis den ikke forvaltes på en god måte.

I denne episoden: Strider hytteforbud mot retten til å bevege seg fritt, og bør vi lage regler om hvem som skal få respirator hvis vi ikke har nok til alle? Kan demokratiet være truet hvis unntakstilstand blir den nye normalen?

Covid-19 krisen har ført til historisk høy bruk av hjemmekontor. Mange har på kort varsel kastet seg ut i bruk av nye digitale kommunikasjonsløsninger for å opprettholde driften under koronautbruddet. Men hvordan sikrer man at krav til cybersikkerhet og personvern overholdes når ansatte jobber hjemmefra?

To nasjonale datakatalogar blir til ein når data.norge.no og Felles datakatalog slås saman. Målet er å gjere det enklare å oppdage, vurdere og ta i bruk data frå offentlege og private verksemder.

Landets eldre tilpasser seg en digitalisert og smart hverdag. Hvordan fungerer denne teknologien i praksis? Og hvordan trives de med den? Bli med inn på pilotprosjektet Thodebo omsorgsboliger.

Tildelingen av 19 millioner StimuLab-kroner til private næringsaktører markerer startskuddet for en rekke spennende innovasjonsprosjekter i offentlig sektor.

Vi har analysert tekst fra 233.000 taler i Stortinget i perioden 1999–2020 for å undersøke i hvilken grad forberedelser til mulige kriser er på den politiske agenda. Resultatet er nedslående. Dette skriver Jon H. Fiva, professor, Handelshøyskolen BI og Oda Nedregård, stipendiat, Handelshøyskolen BI i en kronikk i Aftenposten.

Det er kanskje å håpe for mykje, men kanskje innser ein del høge og mørke næringslivsfolk no kor avhengige dei er av staten, styresmaktene og av dei offentleg tilsette, skriv Ragnhild Lied, leder av hovedorganisasjonen Unio.

Appen Smittestopp er lagt ut for nedlasting. Appen skal gi Folkehelseinstituttet anonyme data om hvordan grupper beveger seg i samfunnet for å måle effekten av tiltakene mot smittespredning, og etter hvert skal brukerne få et varsel om de har vært i nærkontakt med koronasmittede.

Koronakrisen forsterker behovet for innovasjon og omstilling. Investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering er derfor nødvendig og vel anvendte penger, skriver Øystein Eriksen Søreide.

Kun én av fem jobber bedre hjemmefra enn på kontoret, viser en ny undersøkelse. Flere kvinner enn menn har hjemmekontor. På oppdrag fra Telenor har Kantar gjennomført en spørreundersøkelse etter at koronaviruset sendte mange arbeidstakere på hjemmekontor for drøyt fire uker siden.

Tillit er både grunnmuren og bærebjelken i alle relasjoner. Det er et begrep som vi alle kjenner verdien av, men som vi ikke så lett klarer å definere med språk. «Det var en tillitsfull person». «Vi har tillit til ledelsen». «Vi fremmer mistillitsforslag». Hva er det egentlig vi mener med disse utsagnene? Før du leser videre, bruk et minutt til å definere tillit slik du tenker om begrepet.

Det er lett å bli handlingslammet, drevet av frykt eller gripe til gamle løsninger og svar. Det har vi ikke råd til.

Nedstengningen av universiteter og høyskoler torsdag 12. mars har ført til den raskeste omveltningen sektoren har sett i nyere tid. Fra den ene dagen til den neste skulle all aktivitet foregå digitalt. Den store digitale dugnaden som ble iverksatt landet rundt, fikk enorm respons. Undervisere som knapt før hadde registrert at det fantes en opptaksknapp i Powerpoint, ble «Zoom-ere» og «Youtube-ere» over natten.