Den verden vi kommer tilbake til, vil ikke være den samme vi forlot 12. mars 2020 – både for konsumentene og bedriftene. Den teknologiske bråmodningen i befolkningen fremskynder en rekke innovasjoner med hensyn til hvordan tjenesteytende virksomheter skaper og leverer verdier til sine kunder.

Penger er som lover eller guder. De finnes bare så lenge mennesker tror på dem og respekterer dem. Slutter vi med det, er de vekk.

En samlet kommunesektor er enige om behovet for bedre journalløsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det jobbes videre med konseptet "Helhetlig samhandling og felles kommunal journal", også kjent som Akson.

Mange av oss er på hjemmekontor, etter hvert også hyttekontor. For noen har det vært en positiv opplevelse. Avveksling, mer tid til familien og mulighet for å sove litt ekstra i stedet for å bruke tid på jobbreise. Men for mange begynner det å tære på.

Hvordan kan vi fordele ressursene i framtiden slik at det ikke åpner seg synkehull i velferdsstaten, slik vi har sett nå? Borgerlønn kan vise seg å være en idé med kraft til å endre spillet.

Det skal et nytt prosjekt søke svar på. Husbanken og Distriktssenteret har invitert 12 kommuner å bidra i prosjektet med å dele erfaringer, finne nye løsninger, gi innspill til utvikling av virkemidler, identifisere barrièrer for bygging av boliger og realisere konkrete prosjekter.

Tall og fakta fra Husbankens årsrapport viser at 2019 var året da kommunene for alvor knekte barnekoden og satte barna i sentrum for det boligsosiale arbeidet. En økende andel av Husbankens økonomiske virkemidler går til barnefamilier.

Under og like etter store kriser er det lettere for myndighetene å innføre tiltak som man ellers ikke ville fått gjennomslag for. Det gir ikke alltid gode resultater.

Koronatiltak har satt samfunnet på prøve, og vist oss ubehagelige svakheter og skyggesider. Samtidig har vi sett fabelaktig tilpasningsevne, hjertevarmende omsorg og folk på sitt aller beste – glimt av et utopisk samfunn. 

Mange har ønsket å bidra som frivillige de siste ukene, og flere kommuner har tatt i bruk nye verktøy for å koordinere frivillige bidrag. – Mange er opptatt av kvalitetssikring, og å komme raskt i gang, forteller prosjektleder i Friskus Ingrid Hevrøy Rabben.

Det er mange ubalanser i norsk økonomi. Den viktigste er trolig manglende bærekraft. I gjenreisingen etter koronakrisen er sjansene gode for å starte på en ny og grønnere utviklingsbane. Men da må vi ha prioriteringene klare, slik at de samfunnsmessig mest lønnsomme tiltakene kommer først.

I krisetider gjelder det å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Så langt synes jeg at vi i Norge har klart å gi rom for både fornuft og følelser i håndteringen av koronakrisen, en situasjon som nådeløst setter nye rammer for alle – for det offentlige, næringslivet og for enkeltmennesker rundt om i hele landet.

Det ultimative gjennombrudd for internettet er en realitet som gir oss nye muligheter for å skape verdi på tross av manglende fysisk tilstedeværelse. Vi har gjennomført en live-test av scenario ”lock-down”. Den teknologiske infrastruktur som eksisterer i Norge, vil være en viktig vekstplattform i fremtiden og vil sikre oss en viktig plass på verdenskartet.

Selv om landet nå er kraftig kriserammet, har vi ikke råd til at omstillingen fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert økonomi stopper opp, skriver Øystein Eriksen Søreide, leder i Abelia. Tvert imot – vi må vi nå skape aktivitet som kan hjelpe oss ut av krisen og styrke norsk konkurransekraft på lengre sikt. Dette krever investeringer i kunnskap, forskning, innovasjon og digitalisering.

Pålitelige registre og god samordnet informasjon er sentralt i krisetid. Norsk næringsliv går gjennom en periode vi aldri har sett maken til. De viktige tiltakene som er satt i verk for å begrense smittespredning, innebærer at en rekke små og store bedrifter enten har fått yrkesforbud eller mistet store deler av inntektsgrunnlaget sitt. Det er alvorlig for svært mange, både arbeidstakere som frykter for jobben sin, frilansere som har mista kontrakter over natta og for gründere og bedriftseiere som prøver å unngå konkurs.

Wenche Strand, enhetsleder i Molde barnevern, er positiv til ny nettportal for å sende inn bekymringsmeldinger. Men hun ser også noen utfordringer ved en slik digital løsning.

Tyskland har laget sin egen skytjeneste for offentlig data. Andre land har innført restriksjoner på bruk av data. Næringslivstopp Øystein Eriksen Søreide tror ikke på en statlig dataøkonomi. Det kan blant annet hindre forskning på helse, mener han. 

Vi kan ikke overlate helseopplysningene våre til teknologigigantene, mener ­aktivist Helene Bank. Hun etterlyser digital selvråderett.

Det skal være lett å si opp folk i Norge. Men det betyr ikke at vi skal dytte flest mulig ut av arbeidslivet, slik krisetiltakene nå gjør. Vi er gode på krisehåndtering i Norge. I en internasjonal rangering av ulike lands motstandskraft mot krise, ligger Norge på topp. Det handler ikke bare om penger på bok, men like mye om et arbeidsliv der sikkerhetsnett og trepartssamarbeid gir stor fleksibilitet.

I dag er det bare én konstant vi kan stole på aldri forandrer seg – og det er at ting forandrer seg. Endringer skjer hele tiden, og i et tempo som kan ta pusten fra mange. Det er ikke lenger slik at vi kan planlegge for endringene mange år i forveien – behovet for å ta grep kan oppstå når vi minst venter det. Hvordan sikrer du som leder at dine ansatte er best mulig rustet til å takle disse endringene?

Kapitalismen står overfor minst tre store kriser. En pandemi-helsekrise har raskt utløst en økonomisk krise med foreløpig ukjente konsekvenser for økonomisk stabilitet. Alt utspiller seg med et bakteppe av en klimakrise som ikke kan løses ved «å fortsette som før».

Norge er et tillitssamfunn. Særlig i krevende tider kan vi høste av den tillit og de gode relasjoner norsk arbeidsliv og det norske samfunn har bygget opp. Men tillit må vedlikeholdes og forvaltes klokt både i gode og dårlige tider. Gjennom dugnad, solidaritet og felleskap har vi gode forutsetninger for å håndtere og ta vare på hverandre i unntakssituasjonen korona-pandemien har gitt oss.

Det viktigste virkemiddelet for en mer effektiv offentlig sektor er digitalisering, og da spesielt bruk av kunstig intelligens. Tilliten til offentlig sektor vil være en viktig ressurs for å lykkes i dette arbeidet, en ressurs som lett kan ødelegges hvis den ikke forvaltes på en god måte.

I denne episoden: Strider hytteforbud mot retten til å bevege seg fritt, og bør vi lage regler om hvem som skal få respirator hvis vi ikke har nok til alle? Kan demokratiet være truet hvis unntakstilstand blir den nye normalen?

Covid-19 krisen har ført til historisk høy bruk av hjemmekontor. Mange har på kort varsel kastet seg ut i bruk av nye digitale kommunikasjonsløsninger for å opprettholde driften under koronautbruddet. Men hvordan sikrer man at krav til cybersikkerhet og personvern overholdes når ansatte jobber hjemmefra?

To nasjonale datakatalogar blir til ein når data.norge.no og Felles datakatalog slås saman. Målet er å gjere det enklare å oppdage, vurdere og ta i bruk data frå offentlege og private verksemder.

Landets eldre tilpasser seg en digitalisert og smart hverdag. Hvordan fungerer denne teknologien i praksis? Og hvordan trives de med den? Bli med inn på pilotprosjektet Thodebo omsorgsboliger.

Tildelingen av 19 millioner StimuLab-kroner til private næringsaktører markerer startskuddet for en rekke spennende innovasjonsprosjekter i offentlig sektor.

Vi har analysert tekst fra 233.000 taler i Stortinget i perioden 1999–2020 for å undersøke i hvilken grad forberedelser til mulige kriser er på den politiske agenda. Resultatet er nedslående. Dette skriver Jon H. Fiva, professor, Handelshøyskolen BI og Oda Nedregård, stipendiat, Handelshøyskolen BI i en kronikk i Aftenposten.

Det er kanskje å håpe for mykje, men kanskje innser ein del høge og mørke næringslivsfolk no kor avhengige dei er av staten, styresmaktene og av dei offentleg tilsette, skriv Ragnhild Lied, leder av hovedorganisasjonen Unio.

Appen Smittestopp er lagt ut for nedlasting. Appen skal gi Folkehelseinstituttet anonyme data om hvordan grupper beveger seg i samfunnet for å måle effekten av tiltakene mot smittespredning, og etter hvert skal brukerne få et varsel om de har vært i nærkontakt med koronasmittede.

Koronakrisen forsterker behovet for innovasjon og omstilling. Investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering er derfor nødvendig og vel anvendte penger, skriver Øystein Eriksen Søreide.

Kun én av fem jobber bedre hjemmefra enn på kontoret, viser en ny undersøkelse. Flere kvinner enn menn har hjemmekontor. På oppdrag fra Telenor har Kantar gjennomført en spørreundersøkelse etter at koronaviruset sendte mange arbeidstakere på hjemmekontor for drøyt fire uker siden.

Tillit er både grunnmuren og bærebjelken i alle relasjoner. Det er et begrep som vi alle kjenner verdien av, men som vi ikke så lett klarer å definere med språk. «Det var en tillitsfull person». «Vi har tillit til ledelsen». «Vi fremmer mistillitsforslag». Hva er det egentlig vi mener med disse utsagnene? Før du leser videre, bruk et minutt til å definere tillit slik du tenker om begrepet.

Det er lett å bli handlingslammet, drevet av frykt eller gripe til gamle løsninger og svar. Det har vi ikke råd til.

Nedstengningen av universiteter og høyskoler torsdag 12. mars har ført til den raskeste omveltningen sektoren har sett i nyere tid. Fra den ene dagen til den neste skulle all aktivitet foregå digitalt. Den store digitale dugnaden som ble iverksatt landet rundt, fikk enorm respons. Undervisere som knapt før hadde registrert at det fantes en opptaksknapp i Powerpoint, ble «Zoom-ere» og «Youtube-ere» over natten.

Vefsn kommune holdt sitt første digitale kommunestyremøte før påske. Erfaringene er gode, selv om enkelte opplever for dårlig bredbåndskapasitet. Et godt alment råd er kortere dagsorden enn vanlig og hyppige pauser.

Nå har Statistisk sentralbyrå samlet statistikk som viser hvordan Norge ligger an med måloppnåelsen så langt.

Difi (nå Digitaliseringsdirektoratet) har høsten 2019 gjennomført en kartlegging av digitaliseringstiltak i staten og laget en oversikt over tiltakene og hva som kjennetegner disse.

Appen som kan varsle om at man har vært i kontakt med koronasmittede blir snart lansert. Svakheter i appen er blitt utbedret i påsken. Men én av fire vil ikke laste den ned, og mange frykter for personvernet.

Den bratte læringskurven under korona-pandemien bør gi inspirasjon til å tenke radikalt nytt når regjeringen lager en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon. En strategi må ta utgangspunkt i en kritisk gjennomgang av hvilke oppgaver offentlig sektor skal ha, og hvordan disse best kan løses.

Ekspertgruppe går gjennom kildekoden til den nye appen for smittesporing fra Folkehelseinstituttet. Forum for offentlig service sendte ut en pressemelding før påske, og er positive til alt som kan bidra til å redusere de sikkerhets- og personvernmessige utfordringene. 

På grunn av koronapandemien, er det iverksatt mange tiltak for å forhindre spredning av viruset. Innvandrere som ikke forstår eller snakker godt norsk, er spesielt utsatt og trenger informasjon.

I juni 2019 la KS og regjeringen frem en felles digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Den nye handlingsplanen viser hvordan stat og kommune skal jobbe mot 2025 for å skape én offentlig sektor og sammenhengende tjenester som løser brukernes behov.

Åtte ulike digitaliseringsprosjekt får no til saman 150 millionar kroner frå Medfinansieringsordninga. Når prosjekta som får støtte er realiserte, vil helsevesenet ha fått enklare digital oversikt over kva legemiddel pasientar brukar, det vil være enklare å opprette aksjeselskap, og det vil bli mogleg å foreta oppgjer etter dødsfall digitalt – mellom anna.

Mange kvinner har noen personlige egenskaper som er viktige i lederrollen. Her er 5 ting menn kan lære av kvinnelige ledere. Det er lett å tenke at siden menn har flertallet av lederposisjoner må de gjøre mye riktig, og at kvinner kan lære av dem.

Det er høy aktivitet og god fremdrift i arbeidet med å lage sammenhengende digitale tjenester i offentlig sektor. Det viser handlingsplanen for digitaliseringsstrategien som nå er klar.

For å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for meldingen mener regjeringen at det er viktig å få innspill fra bransjer, organisasjoner, virksomheter og enkeltpersoner. Frist: 20.04. Fram mot sommeren 2020 vil det også bli gjennomført møter og seminarer, men det tas gjerne i mot inspill til dette arbeidet også utenom egne møter.

Digitaliseringsdirektoratet er 100 dager 9. april. Direktoratet har spurt en del sentrale aktører om hvilken utfordring de vil gi. Se videoen.

Når krisen rammer, spiller de nasjonale fellesløsningene en viktig rolle for kommuner, offentlige virksomheter, bedrifter og innbyggere. Digitaliseringsdirektoratet forvalter flere av disse fellesløsningene som samfunnet er helt avhengige av, enten det er hverdag eller krise.