Kristine Aasen holder åpningsforedraget etter Paul Chaffey på Servicekonferansen 2020. Hun har mange tanker om hvordan vi skal lykkes med regjeringens ambisjoner om å skape sammenhengende tjenester. Vi har tatt en prat med henne.

FHI sletter alle data fra appen Smittestopp og stopper inntil videre innsamling av data etter varsel om forbud fra Datatilsynet. - Dette vil gi dårligere beredskap fordi vi taper tid til utvikling og testing av appen, og også dårligere kontroll over smittespredningen i Norge, sier direktør Camilla Stoltenberg.

Kunstig intelligens og selvlærende maskiner vil omforme samfunnet. I økende grad kan smarte, selvlærende maskiner løse nye oppgaver og erstatte menneskelig arbeidskraft. Men hvem skal være premissleverandør og hvordan skal utviklingen reguleres? Hva er mulighetene og utfordringene knyttet til kunstig intelligens?

Altinn Tjenester 3.0 og den nye Altinn 3-infrastrukturen ble satt i produksjon på skyplattformen Azure denne uka. Steffen Sutorius er svært fornøyd med at Digitaliseringsdirektoratet har levert første del av en ny og moderne plattform som samarbeidspartnere kan bygge tjenester på.

To nasjonale løsninger for deling av data, data.norge.no og Felles datakatalog, er slått sammen. Det gjør det enklere å lage brukervennlige tjenester og bidra til verdiskapning for næringslivet.

Hvilke typer deling av data har størst verdi for næringslivet og samfunnet? Vi må tenke ut over deling innenfor offentlig sektor, og på flere felt enn åpne data.

På Teams-møtet 11.06 tok vi opp spørsmålene: Hva er dine erfaringer fra korona-tiden så langt? Hvordan har innbyggerne fått de tjenestene de har krav på? Hvordan har pågangen vært - på tlf, chat, e-post, digitale tjenester? Hva har fungert godt og mindre godt? Hva kan vi ta med oss videre av gode erfaringer fra denne tiden? 

Vi inviterer medlemmene til åpent møte torsdag 11. juni kl fra kl 12:30 til 13:30. Hva er dine erfaringer fra korona-tiden så langt? Hvordan har innbyggerne fått de tjenestene de har krav på? Hvordan har pågangen vært - på tlf, chat, e-post, digitale tjenester? Hva har fungert godt og mindre godt? Hva kan vi ta med oss videre av gode erfaringer fra denne tiden? 

Byggesak for førstelinjen er etterspurt i forumets undersøkelse om aktuelle tema for webinar/nettkurs. I samarbeid med Norsk Kommunalteknisk Forening tilbyr vi et to timers kurs 10.09.20 fra kl 09:30 til 11:30. 

I uke 22/23 gjennomførte vi en undersøkelse om aktuelle tema for webinarer. Det er mange som ønsker mer innsikt i digitalisering, et tema som blir belyst gjennom hele 8 foredrag på Servicekonferansen 2020, 4.-6.11, Trondheim. 

De landene som lykkes best i møte med korona-krisen, har en ting til felles: Myndighetene våger å styre og investerer i livsviktig kapasitet.

Dette er den andre artikkelen i serien og omhandler "Uavklarte forventninger". Innholdet i serien kommer fra en pågående studie av norske lederes utfordringer i hverdagen.

Forskere har undersøkt hvilket klima på arbeidsplassen som gjør at folk ønsker å bli i jobben sin. Klimaet på arbeidsplassen har noe å si for om folk får et godt samspill mellom jobb og fritid, og for om de ønsker å bli i jobben sin.

En ny undersøkelse viser at smart bruk av egne ressurser og et godt samarbeid med de tillitsvalgte har vært viktige suksesskriterier for statlige virksomheter under koronapandemien.

Sosial distansering, permitteringer og annet som gjør at dagliglivet til mange har blitt endret etter at koronapandemien for alvor nådd Norge, har ført til at mange har måttet finne andre ting å fylle dagene med. Ikke alle pusler puslespill eller pusser opp. Mange har strømmet til de store, digitale arkivene med historisk materiale som tilbys relativt fritt i Norge, ikke minst hos Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.

Hvorfor er det lettere å gi penger til bedrifter enn til permitterte, spør mange politikere. Betyr dette at Skatteetaten har større endringsvilje og fleksibilitet i IKT-systemene enn NAV? Svaret isolert sett er interessant nok. Men det gir også grunnlag for å drøfte et mer overgripende spørsmål: Hvor godt rustet er egentlig offentlig sektor for å levere nye digitale tjenester i en krisetid?

Er det mulig å se inn i fremtiden og forutsi hvordan livet vil være om noen år? En rekke eksperter har kastet seg over koronaproblematikken og uttaler seg om hvordan verden vil se ut etter pandemien. Men hvor pålitelige er egentlig slike prediksjoner?

Oslo Origo er en etat i Oslo kommune, og bidrar til å virkeliggjøre visjonene for digitalisering. Det handler om teknologi, men mest av alt om menneskene som skal bruke den. I Origo jobber de både med systemene og menneskene. Alle data om innbyggerne samles på én motorvei som det er lett å kjøre av eller på, slik at det blir enkelt å utvikle gode tjenester.

De viktigste funnene fra den årlige undersøkelsen IT i praksis, ble presentert på et webinar 28.05. Det har skjedd store endringer siden forrige undersøkelse.

De fleste har vært på hjemmekontor i lang tid, og noen har tatt i bruk samarbeidsteknologi for første gang. Hva vil skje med ny teknologikompetanse og den digitale kulturen når vi vender tilbake til kontoret? Det er opp til virksomhetene selv.

Etablerte grunnstrukturer og løsninger har bidratt til at teknologi nå spiller en rolle i å bekjempe korona. Det er imidlertid vanskelig å ta de tunge og virkelige innovative løftene mens det står på som verst. Det viser innsikt Direktoratet for e-helse har innhentet under krisen.

Datatilsynet er tildelt ekstra midler for å starte arbeidet med å opprette en regulatorisk sandkasse for for utviklingen av gode løsninger for kunstig intelligens. - Personvern er svært viktig når man skal utvikle gode løsninger for kunstig intelligens. En vellykket utvikling og implementering er avhengig av at befolkningen har tillit til at systemene er sikre og rettferdige, og at personopplysninger håndteres forsvarlig, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Flere kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og bedrifter har sammen med KS innledet samarbeid med FN om smart bærekraftig utvikling av byer og lokalsamfunn.

Vitenskapelige høgskole (VID) i Oslo tilbyr et emne om boligsosialt arbeid i partnerskap. Søknadsfristen er 21. juni. Målsetningen med emnet er å lære om bolig og betydningen av bomiljøet for den enkeltes velferd, og for velferd i samfunnet som helhet. Du vil få innsikt i hvordan du kan identifiserer ressurser hos beboere og lokalsamfunn.

Korona-pandemien har vist at prioriteringer og beslutninger, men også mulighet til å løse oppgaver på nye måter, må bygge på fakta og kunnskap. Det grunnlaget mangler ofte kommunene. Den situasjonen må endres.

- Det er vel ikke bare jeg som er lei av fomlete webinarer og ustrukturerte digitale møter?, skriver Christine Calvert på bloggen sin. - Det verste webinaret jeg har vært på – de få minuttene jeg gadd – var om bruk av Zoom, hvor bedriften ikke klarte å bruke (nettopp) Zoom.

Kvier du deg for å si fra når du er uenig med resten av gruppa? Sier ikke andre noe heller? Da virker dere neppe maksimalt sammen. Men dere kan øve på være uenige.

Alle stillingsannonser for ledere etterlyser «resultatorienterte» personer. Dette må jo være smør på flesk, men la gå: Hvis ledelse er «å oppnå resultater gjennom andre», så er det kanskje greit å minne lederne på å konsentrere seg om resultatene? Ellers blir de kanskje hengende fast i tanken på «de andre»?

De fleste av oss er kjent med forestillingen om at man aldri bør kaste bort en god krise. Kriser som endrer vårt daglige liv, har vi mennesker vært igjennom tidligere. Før Covid-19 inntok verden, var det flere piler som pekte oppover, men allerede da opplevde vi utfordringer med svak kronekurs, lavere produktivitetsvekst og en svak sysselsettingsandel. De innførte smitteverntiltakene og medfølgende økonomisk nedtur kom dermed på toppen av en allerede krevende situasjon.

Fagbevegelse og forskere peker nå på at den markedsrettede og privatiserte svenske eldreomsorgen, i Stockholm spesielt, har store utfordringer. Press på lønns- og arbeidsvilkår og stramme offentlige budsjetter, har gitt en eldreomsorg som er dårlig skodd for å drive smittevern under en pandemi. Forskerne ser paralleller i flere europeiske land, også Norge.

Ledernytt  har snakket med Benja Stig Fagerland og Anja Hammerseng-Edin om hvordan deres rutiner, både i hverdagen og arbeidet har hjulpet dem på veien mot suksess.

Et kjennetegn ved utbrenthet er at det utvikler seg gradvis. Nå er er tiden kommet for å forebygge utbrenthet hos kommunalt ansatte, skriver kommunepsykologene Rebin Badkan og Ask Nilsen.

Ekspertgruppen som har vurdert appen Smittestopp kommer med flere forslag til forbedring av sikkerhet og personvern i sin endelige rapport.

Vi møtes som aldri før – på nett. Det kan være krevende, men også svært effektivt. Her er forskernes råd til smarte møter på skjerm.

Det er mange som glemmer å lytte med begge ørene, slik som bestefaren min en gang påpekte, skriver Eirik Hørthe.

Dette notatet presenterer en ny trygdepolitisk idé, en innføring av en garantiinntekt (GI) som en ny velferdsløsning i Norge. Med en garantiinntekt som grunnplanke kan flere nåværende trygdeordninger avskaffes og erstattes av konkrete tillegg til garantiinntekten.

Mange kontorarbeidere har fått sitt første møte med langvarig hjemmekontor den siste tiden. Det har ikke bare vært lett. Hvis noen trodde at man blir særlig kreativ og produktiv av å sitte innestengt med barna og partneren hele dagen mens man bekymrer seg for jobben og helsen til alle man er glad i, vet de bedre nå.

Rundt 170 000 personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet. Startskuddet for en egen stortingsmelding om boligsosial politikk gikk i mai 2019. Forum for offentlig service (FOS) ber i sitt innspill om at regjeringen må bruke all tilgjengelig forskning innen boligsosialt arbeid. - Det må etableres en praksis med reell brukermedvirkning, tverrfaglighet, politisk forankring og samskaping, sier Torbjørn Vinje, daglig leder i FOS.

1987 var hovedbudskapet fra Brundtlandkommisjonens rapport (Our Common Future) at «det må en kursendring til». Det var hverken første eller siste gang dette ble slått fast, med bakgrunn i klodens alarmerende miljøutvikling. Men det politiske styringsprinsippet både her hjemme og ellers i verden har vært «stø kurs», som egentlig har vært stigende kurs.

Hvordan vet du at du har det riktige kartet over omgivelsene? Scenarioutvikling handler om å lage alternative kart slik at det går an å være bedre rustet når vi står overfor nye og uvante forhold og stor usikkerhet. Hvis du ikke har det, kan det hende du forbereder deg på en fremtid som ikke kommer og legger feil strategi.

Sykepleieren er like viktig som aluminiumet Norge produserer. Det mener økonomiprofessor Kalle Moene, som tror vi tar med oss mye lærdom fra koronakrisa.

Koronakrisen viser at vi har potensial for kraftfull kollektiv samhandling. Vi klarer å slutte å reise og gå i flokk på tur. Men er vi villig til å endre adferd når krisene er like truende, men ikke oppfattes som like akutt?

Vi drukner i cookie-varsler og gir samtykker til omtrent alt vi foretar oss på nettet. Vi helgarderer heller enn å leve i redsel for å bryte GDPR-regler.

Det er etter kriser vi gjør endringer i beredskapen. Vi må unngå overdreven fokus på forrige krise. For husk: Neste krise er ukjent. Tidligere kriser har endret samfunnets syn på risiko og har på den måten bidratt til en bredere forståelse av beredskap. Vi så for eksempel at 22. juli endret vår forståelse av scenariotenking – av typen aller verste slag. COVID-19 kan føre til et nytt syn på enkeltmenneskets ansvar i samfunnets beredskap.