Gode nabolag er avgjørende for at flere kan bo hjemme lenger. Men i Storbritannia har kutt i lokale budsjetter skapt et tydelig forventningsgap mellom det eldre håper på – og hva kommuner faktisk kan levere. Det fortalte Dr. Mark Hammond, førsteamanuensis ved Manchester School of Architecture.

Et aldersvennlig samfunn er både mål og virkemiddel. Det var budskapet fra Wenche Halsen, spesialrådgiver ved Senteret for et aldersvennlig Norge, som pekte på hvordan en aldersvennlig tilnærming kan tette forventningsgap mellom innbyggere, tjenester og sektorer.

Kommunesektoren møter økte forventninger med stramme rammer, knapphet på folk og et økende styringspress. – Vi må øke endringstakten og bruke ressursene smartere, samtidig som vi ber om reelt handlingsrom, sa Frode Lindtvedt, avdelingsdirektør for lokaldemokrati, europapolitikk og internasjonalt arbeid i KS.

Språket vi bruker om alder former hvordan vi behandler hverandre. Filosof Einar Øverenget advarte mot å gjøre «eldre» til en gruppe med bare én egenskap – og minnet om at kjernen i et godt samfunn er menneskets autonomi og likeverd.

Et mer aldersvennlig Norge krever samarbeid på tvers av sektorer, tydeligere forventninger – og konkrete tiltak som virker. Det var budskapet fra statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Helse- og omsorgsdepartementet) under åpningen av Nasjonal konferanse: Sammen for et aldersvennlig Norge 2025. – Vi må forvente noe av hverandre, og vi må ha verktøyene som gjør at forventningene kan innfris, sa hun.