Skal Norge få reell verdi av KI-satsingen, må forskningskompetanse kobles tettere på offentlig sektor, næringsliv og politikkutvikling. Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet og Michael Solvang i NORA mener tempoet i kunstig intelligens krever nye arbeidsformer, mer kunnskapsdeling og bedre evne til å ta forskning i bruk.

Regnekraft, datalagring og datasentre er ikke lenger teknisk bakgrunnsinfrastruktur, men en forutsetning for digital suverenitet, beredskap og konkurransekraft. Skygard-sjef Elise Lindeberg mener Norge må bygge kapasitet på norsk jord, men samtidig ta debatten om strøm, natur, sikkerhet og ansvarlig digitalisering på alvor.

Offentlige data kan avsløre lovbrudd, styrke demokratiet og skape store samfunnsverdier. Men Lajla Ellingsen i Adresseavisen advarer mot at data fortsatt låses inne i systemer, leverandøravtaler og gamle vaner – selv når de etter loven skal være tilgjengelige.

Europa kan få opp farten i kunstig intelligens uten å gi slipp på demokratiske verdier, men da må kontinentet slutte å sende gründere, teknologi og verdiskaping ut av eget marked. KI-forsker, lege og gründer Ishita Barua mener Europa må finansiere egne teknologiselskaper, bygge digital suverenitet og få flere til å ta verktøyene i bruk.

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens, men næringslivet må bli mer stresset, mer innovativt og langt raskere til å omstille seg. NHO-sjef Ole Erik Almlid mener KI må brukes til verdiskaping, nye arbeidsprosesser og økt konkurransekraft – ikke bare som et effektiviseringsverktøy.