– Vi sliter litt i dette ekteskapet
Utgangspunktet for samtalen under Arendalsuka var Nav-partnerskapet mellom stat og kommune, etablert gjennom Nav-reformen for rundt 20 år siden. Psykolog og parterapeut Frode Thuen fikk oppgaven med å behandle samarbeidet som om det var et parforhold.
I «terapirommet» satt arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng og KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.
Helgesen var rask med å erkjenne at forholdet ikke er problemfritt.
– Vi må jo være så ærlige å si at vi sliter litt i dette ekteskapet. Vi vil gjerne at det skal fungere godt, men jeg synes partneren min må forstå meg litt bedre, sa hun.
Særlig opplevelsen av manglende likeverdighet ble trukket fram.
– Når jeg tar opp ting, kan ikke den andre parten blåse det bort og late som om utfordringene ikke eksisterer. Det er mye som skurrer. Jeg føler ikke at det er likeverdighet i dette forholdet.
Helgesen pekte på at staten både har større økonomiske muskler og betydelig innflytelse over rammebetingelsene.
– Hun sitter på pengesekken og innflytelsen. Når den ene blir så dominant og kan ta avgjørelser over hodet på meg, blir jeg litt såret. Skal dette være et godt forhold, må vi være to om det.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Stenseng erkjenner maktubalansen
Arbeids- og inkluderingsministeren avviste ikke beskrivelsen.
– At jeg er her, er en erkjennelse av at jeg forstår hva partneren min sier. Etter 20 år er det behov for å gå gjennom hva vi skal gjøre for å bedre forholdet vårt, sa Stenseng.
Hun understreket samtidig at stat og kommune har langt mer som forener enn som skiller dem.
– Her er det veldig mye å bygge videre på. Vi deler og er enige om mer enn vi er uenige om. Men jeg kan også anerkjenne at staten kanskje er den dominante i forholdet.
For statsråden er ikke løsningen å avvikle partnerskapet, men å forbedre det.
– Partnerskapet har så stor verdi at jeg er opptatt av å jobbe for at det skal fungere bedre.
Innbyggerne er «barna» i forholdet
Parterapeut Thuen utfordret de to på hvem som blir «barna» når Nav-partnerskapet beskrives som et ekteskap.
For Helgesen var svaret innbyggerne.
– Vi har vært veldig produktive. Vi vil at alle barna våre skal ha det best mulig. Det var derfor denne enorme forelskelsen oppsto da vi slo oss sammen. Vi ønsket at innbyggerne skulle få gode løsninger og gode liv.
Stenseng mente nettopp hensynet til innbyggerne er et argument for å reparere det som ikke fungerer, framfor å rive ned hele konstruksjonen.
– Når det knirker litt, er det lett å si at da splitter vi opp. Men gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden. Målet var å ha en helhetlig tjeneste. Så lenge det fortsatt er vårt felles mål, må vi finne en vei videre.
Hun beskrev etableringen av Nav som en reell «forelskelse», ikke et arrangert ekteskap.
– Det var en oppriktig tro på at dette skulle bli et vellykket og langt ekteskap. Og det har i hvert fall blitt langt. Mye har også fungert bra.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
To styringslinjer skaper friksjon
Bak parterapimetaforen ligger organisatoriske utfordringer som har fulgt Nav gjennom store deler av de første 20 årene.
Nav-kontorene skal forholde seg både til staten og kommunen. Det betyr blant annet ulike styringslinjer, budsjettprosesser, rapporteringssystemer og tariffavtaler.
– Dette skal henge sammen slik at vi når målene våre. Hvordan klarer vi å få det litt mer smidig? Fleksibilitet er et stikkord, sa Helgesen.
Hun viste også til situasjoner der økonomiske eller praktiske avgjørelser kan oppleves skjevt fordelt mellom partene.
– Hvis vi går inn i et partnerskap og for eksempel disponerer en eiendom sammen, og den ene parten plutselig bestemmer noe som gjør at den andre sitter igjen med kostnadene, blir det ikke likeverdig. Slike ting må diskuteres før beslutningene tas.
Stenseng understreket at utfordringene varierer fra kommune til kommune. Noen steder fungerer samarbeidet svært godt, mens det andre steder knirker betydelig mer.
Kommunikasjon, lokale relasjoner, ressurser og forståelsen av regelverket kan være blant forklaringene.
Informasjon må deles bedre
Et annet tilbakevendende tema var informasjonsdeling.
Stenseng viste til at ansatte på hver side av partnerskapet ikke alltid har tilgang til den samme informasjonen.
– Det er viktig at du deler informasjon og får innsyn i det den andre driver med. Hvis ikke kan det oppstå en mistenkeliggjøring: Hva driver du med nå? Skjuler du noe for meg?
Hun mente det fortsatt finnes «skott» mellom de to delene av Nav.
Helgesen trakk også fram digitale systemer som ikke kommuniserer godt nok med hverandre.
– De ansatte føler at de jobber i flere parallelle systemer. Det handler blant annet om digitale systemer som ikke snakker sammen. Det burde være noe av det enklere å rydde opp i.
For KS-lederen handler problemet likevel om mer enn teknologi.
– Relasjonsbygging er ikke gjort i en håndvending. Det må vi bruke tid på. Hvis effektivitetsjaget gjør at vi ikke får tid til å bygge relasjoner og tillit til hverandre, vil det også skurre.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
Etterlyser mer tillit og mindre detaljstyring
Da Thuen spurte hva som irriterer mest ved staten, kom Helgesen igjen tilbake til likeverdigheten.
– Hvis du skal få noe til å fungere, må vi lytte til hverandre og finne løsningene sammen. Det nytter ikke at den ene parten planlegger og bestemmer, og den andre bare må følge etter.
Mot slutten av terapitimen ble statsråden utfordret på hva staten konkret kan gjøre annerledes.
Svaret var tydelig: mer tillit og mindre detaljstyring.
– Jeg tror det viktigste er å vise mer tillit og ikke måtte ha så mye kontroll på alt. Vi må selvfølgelig ha lover og regler, men i dag mener jeg det er for komplekst. Vi må forenkle og stole på at jobben blir gjort på best mulig måte ute, der man kjenner de lokale forholdene, sa Stenseng.
Helgesen etterlyste den samme retningen.
– Likeverdige tjenester betyr ikke nødvendigvis like tjenester. Vi trenger større fleksibilitet, fordi ingen mennesker er like.
Spørsmålet blir dermed hvor balansen skal ligge mellom nasjonal standardisering og lokalt handlingsrom. Stenseng pekte på at noen ønsker større likhet over hele landet, mens andre mener tjenestene i større grad må kunne skreddersys.
– Det er vanskelig å finne den balansen. Men hvis vi klarer å holde fast på at vi har et felles mål og en felles oppgave, mener jeg det finnes et stort handlingsrom.
Vil gi Nav større plass i kommunene
Statsråden sendte samtidig en utfordring tilbake til kommunene.
Hun mener Nav må få en tydeligere posisjon i den kommunale organisasjonen og brukes som en brobygger mellom ulike tjenester.
– Nav-lederen må få en større plass i den enkelte kommune. Nav er en så viktig posisjon, og vi må koble arbeidet tettere sammen med blant annet oppvekst og helse.
Særlig arbeidet med unge under 30 år ble trukket fram som et område der stat og kommune må samarbeide tettere.
– Jeg ønsker at vi i fellesskap gir større oppmerksomhet til de yngste. Der vil jeg at kommunene skal ta en større plass, og staten må legge til rette for at de kan gjøre det.
Artikkelen fortsetter etter annonsen:
– Forholdet er liv laga
Til tross for problemene var det liten skilsmissestemning på scenen.
Helgesen slo fast at kommunene ikke ønsker å rive ned Nav-partnerskapet.
– Det er ingen i familien min som egentlig ønsker at vi skal skilles eller splitte opp alt. Men da må vi få det som skurrer til å fungere bedre. Der har alle et ansvar.
Hun trakk samtidig fram statsrådens vilje til dialog som et godt utgangspunkt.
– Når vi ber om møte, er det åpen dør. Hun lytter og prøver å finne ut hvordan vi kan gjøre dette bedre sammen.
Stenseng ga på sin side kommunene anerkjennelse for nærheten til innbyggerne.
– At kommunene fortsatt er til stede over hele landet, i lokalsamfunnene, og følger opp folk på en god måte, er en styrke vi må bevare.
Etter en drøy halvtime med «parterapi» var konklusjonen derfor ikke at stat og kommune trenger en skilsmisseadvokat.
Snarere trenger forholdet mer likeverdighet, enklere systemer, større fleksibilitet og ikke minst mer tillit.
– Vi har bygd så mye sammen gjennom disse 20 årene. Jeg tror det koster mer å rive det opp enn å forbedre det som fungerer, sa Stenseng.
Helgesen var enig.
– Vi må komme i gang nå, før det blir skilsmisse, avsluttet hun med et smil.
10 anbefalinger for å unngå «skilsmisse» i Nav-partnerskapet:
- Gjør partnerskapet mer likeverdig
Stat og kommune må involveres tidligere og reelt i beslutninger som påvirker begge parter. - Vis mer tillit – styr mindre i detalj
Reduser unødvendig rapportering og kontroll, og gi større handlingsrom til dem som kjenner lokale forhold. - Avklar ansvar før beslutningene tas
Økonomi, ansvar og konsekvenser må være tydelige før nye tiltak eller endringer gjennomføres. - Få datasystemene til å snakke sammen
Ansatte må slippe å arbeide i parallelle systemer og mangle tilgang til informasjon de trenger for å gjøre jobben. - Del informasjon åpent og tidlig
God informasjonsflyt reduserer mistillit og gjør det mulig å utvikle tjenester i fellesskap. - Gi rom for lokale løsninger
Likeverdige tjenester trenger ikke alltid å være identiske tjenester. Kommunene må kunne tilpasse innsatsen til lokale behov. - Bygg relasjoner, ikke bare strukturer
Samarbeidet avhenger av mennesker. Det må settes av tid til dialog, relasjonsbygging og tillit mellom statlige og kommunale ledere og ansatte. - Gi Nav en tydeligere plass i kommunen
Nav-ledelsen bør kobles tettere på kommunens øvrige tjenester og beslutningsprosesser, særlig innen oppvekst, helse og inkludering. - Hold blikket på det felles målet
Diskusjoner om styringslinjer, budsjetter og organisering må ikke overskygge hovedoppgaven: å gi innbyggerne gode, helhetlige tjenester og få flere i arbeid. - Ta problemene mens forholdet fortsatt er godt
Uenighet og friksjon bør tas opp tidlig. Et partnerskap som jevnlig evalueres og forbedres, har langt bedre forutsetninger for å holde sammen de neste 20 årene.
