Forventningsgapet som må tettes
Rønning-Arnesen beskrev et velferdssamfunn under press, der innbyggernes forventninger ikke alltid samsvarer med det som kan leveres – samtidig som demografiendringene treffer alle sektorer.
– Det er et gap mellom hva innbyggerne forventer, og hva som faktisk kan leveres. Derfor må vi jobbe smartere, forebyggende og på tvers.
Hun var tydelig på at språk og perspektiver former politikken: – Det er mye morsommere å snakke om eldrekraft enn eldrebølgen. Vi må se og bruke ressursene eldre representerer.
Bo trygt hjemme – og et bredere «eldreløft»
Seks departementer står bak Bo trygt hjemme-reformen. Ifølge statssekretæren er målet å forene krefter og ansvar:
– Vi skal jobbe sammen for et mer aldersvennlig samfunn.
Regjeringen varsler et «eldreløft» i budsjettet, med både midler og nye tiltak. Det etableres et tilskudd som gjør det enklere for eldre å tilpasse egen bolig, i kombinasjon med lån fra Husbanken. I tillegg kommer en eldreboligallianse som skal mobilisere private og offentlige aktører på boligfeltet.
Frivillighet i front – fra avlastning til deltakelse
Frivilligheten får en ny tilskuddsordning for å mobilisere «eldrekraften». Her ønsker departementet innspill fra de største aktørene på hvordan midlene bør innrettes.
– Vi trenger en slags kontrakt oss imellom. Frivilligheten vet hva som virker, og kommunene må understøtte.
Målet er flere møteplasser, mer deltakelse og avlastning for pårørende.
Helse og forebygging: Små grep, stor effekt
Rønning-Arnesen løftet fram fysisk aktivitet og hverdagsmestring som nøkkelfaktorer:
– Ti minutter om dagen kan gjøre en stor forskjell. Vi ønsker ikke bare at folk skal leve lenge, men at flere leveår skal være gode.
Hun varslet også en «høreapparatgaranti» for å kutte venting og byråkrati: – Hørsel er avgjørende for deltakelse, forebygger demens og styrker sosiale relasjoner.
Digitalisering uten utenforskap
Digitalisering må skje på de eldres premisser, slo statssekretæren fast.
– Vi må tilpasse løsningene til en brukergruppe som teller én million alderspensjonister. Verden blir mer digital, men alle skal med – også de som fortsatt ønsker analoge tilbud.
Planlegg egen alderdom – uten fasit på alder
Budskapet til den enkelte var like direkte som til systemet:
– Man planlegger alltid inn i livet sitt – det må vi ikke slutte med når vi blir eldre. Det finnes ingen magisk alder for når du «må» starte, men planlegging gir bedre hverdag.
Eldreråd som demokratisk motor
Eldrerådene i kommunene må styrkes og brukes mer systematisk.
– Hvilken sak i en kommune berører ikke de eldre? Eldrerådene må hekte seg på, bli hørt og bidra til at politikken treffer bedre.
Læring på tvers – også internasjonalt
Rønning-Arnesen trakk fram systematisk erfaringsdeling mellom kommuner, frivilligsentraler og organisasjoner som avgjørende for fart og kvalitet.
– Vi trenger ikke finne opp kruttet hver gang.
Hun pekte også på internasjonal interesse for Norges arbeid med aldersvennlighet, og anbefalte dokumentaren Human Forever som en påminnelse om humanitet og innhold i omsorgen.
Konklusjon: Felles mål, felles ansvar
Konferansens hovedtema – forventningsgapet – ble oversatt til konkrete satsingsområder: boligtilpasning og allianser, frivillighetsløft, høreapparatgaranti, forebygging, inkluderende digitalisering og sterkere eldreråd – tiltak som til sammen skal bidra til å gjøre Norge mer aldersvennlig og bærekraftig for framtiden.
Alt henger sammen med alt, understreket statssekretæren:
– Politikken må gjennomsyres av forebygging og samarbeid på tvers. Da kan vi tette gapene – og gjøre Norge mer aldersvennlig, til beste for alle generasjoner.
Sammen for et aldersvennlig Norge 2025
Konferansenn Sammen for et aldersvennlig Norge 2025, ble arrangert 28.10.25.
Tema var forventningsgap mellom ulike parter – og hvordan aldersvennlige tiltak kan bidra til å tette gapene. Her får du kunnskap om verktøy og mulighetene som ligger i aldersvennlig som metode og en mer aldersvennlig samfunnsutvikling.

