Forventninger driver demokratiet – og utfordrer velferdskommunen
– Uten forventninger hadde vi ikke hatt 60 000 folkevalgte som vil løse viktige saker og bygge et bedre samfunn, understreket Lindtvedt.
Han pekte på hvordan velferdskommunen har vokst fram over tiår – både gjennom lovpålagte oppgaver og «små» forventninger som blir til kommunale tjenester. Resultatet er en oppgavevekst som presser økonomi, kapasitet og prioriteringer.
Stram økonomi, høy aktivitet
Kommunesektoren er tilbake på et nivå omtrent som i 2023, men rammene er fortsatt stramme med høyt rentenivå og høyt aktivitets- og velferdsnivå.
– Som interesseorganisasjon ber vi Stortinget styrke kommuneøkonomien i statsbudsjettet for 2026. Samtidig tar vi vår rolle som utviklingspartner på alvor.
KS har etablert et nettverk for bærekraftig kommuneøkonomi med kommuner som trenger å «stoppe blødningen» og legge om driften. En ny invitasjon går nå ut til flere kommuner for å skalere arbeidet.
Kampen om arbeidskraften
Demografien forsterker presset: færre i yngre aldersgrupper, flere eldre, men ingen tilsvarende vekst i de yrkesaktive.
– Behovet i helse- og omsorgstjenestene øker kraftig, samtidig som forsvar, beredskap og næringsliv også trenger folk. Vi må jobbe smartere, inkludere flere i arbeid, bruke kompetansen bedre og redusere sykefraværet.
Lindtvedt løftet fram mer aktiv seniorpolitikk, bedre oppgavedeling mellom yrkesgrupper og smartere organisering av arbeidstid som nødvendige grep.
Styringspress og lovkrav: Realisme må inn i forventningene
Et omfattende regelverk, veiledere og retningslinjer bidrar til kvalitet, men kan også gi utydelighet om hva som faktisk er «krav» og hva som er faglige råd.
– Ingen kommune oppfyller absolutt alle lovkrav. Det forteller oss at omfanget og styringspresset er svært høyt, og at vi må snakke tydeligere om prioriteringer og likeverdige – ikke identiske – tjenester.
Kommunekommisjonen er i gang med forslag som kan gi mer målrettet styring, fleksibel bruk av personell og bedre ressursutnyttelse. KS har store forventninger til dette arbeidet.
Fra «ønskeliste» til gjennomføring: Tid for taktskifte
KS’ årlige debatthefte, «Tid for taktskifte», utfordrer kommunestyrer og fylkesting til å beslutte konkrete endringer allerede i inneværende periode.
– Spør ikke bare hva vi kan gjøre på lang sikt. Spør hva vi må gjøre nå, de neste to årene, i vår kommune.
Kjernen er å planlegge og forebygge bedre, styrke samspillet mellom politikk og administrasjon, involvere eldreråd og ungdomsråd, og mobilisere ressursene rundt kommunen: pårørende, frivillighet, næringsliv og kulturliv.
Digitalisering og KI som kraft for kapasitet
– Digitale løsninger og kunstig intelligens kan effektivisere drift og avlaste knapp kompetanse. Kommuner må samarbeide tettere, dele løsninger og – der det er riktig – vurdere sammenslåing for å bygge robuste fagmiljøer.
Samtidig må dialogen med innbyggere og stat handle om hva som er «god nok kvalitet» innenfor realistiske rammer.
Oppsummert: Krav opp – og vilje til endring
– Kommune-Norge møter forventningsgapet med krav om styrket økonomi og mindre detaljstyring – og med vilje til å øke endringsaktiviteten for en bærekraftig velferd, sa Lindtvedt.
Han avsluttet med en tydelig invitasjon til tempo:
– Endringstakten må opp. Vi skal levere likeverdige tjenester, prioritere klokt – og gjøre det nå.
Sammen for et aldersvennlig Norge 2025
Konferansenn Sammen for et aldersvennlig Norge 2025, ble arrangert 28.10.25.
Tema var forventningsgap mellom ulike parter – og hvordan aldersvennlige tiltak kan bidra til å tette gapene. Her får du kunnskap om verktøy og mulighetene som ligger i aldersvennlig som metode og en mer aldersvennlig samfunnsutvikling.
