– Ikke veldedighet, men nødvendighet: Vi trenger flere i arbeid

Tekst: Torbjørn Vinje, daglig leder, Forum for offentlig service

– Jeg elsker å stå opp tidlig om morgenen og begynne å grave i Excel-ark, sier Ulf Andersen, statistikksjef i Nav og nylig kåret til årets ambassadør på LinkedIn. I podkasten Holtes halve deler han sitt brennende engasjement for tall, folk og inkludering.

Andersen bruker tallene til å formidle noe større enn bare statistikk: – Det at statistikk og tematikk fra Nav blir lagt merke til, kommentert og diskutert, og forhåpentligvis dratt nytte av, det syns jeg er fantastisk.

– Det kan være hvem som helst, sier Andersen om hvem som står utenfor arbeidslivet. – Ola, Kari, Per – alle kan havne i utenforskap. Det er ikke noe man er født inn i.

Mennesker i utenforskap er i yrkesaktiv alder, de finnes over hele landet og kommer fra alle samfunnslag. Men visse mønstre peker seg ut:

– Vi vet at mange er i utenforskap på grunn av helseutfordringer, manglende kompetanse eller diskriminering. Utenlandsfødte er for eksempel klart overrepresentert, sier Andersen.

Annonse:

– Arbeidskraft er i ferd med å bli en knapp ressurs, sier Andersen. Med en aldrende befolkning og økende behov for helse- og omsorgstjenester, er det avgjørende å se på utenforskap som en uutnyttet arbeidskraftreserve.

– Det er ikke snakk om veldedighet eller en dugnad. Vi er nødt til å bli bedre på inkludering. Ellers går ikke regnestykket opp, sier han.

Andersen peker på tre viktige årsaker til at folk faller utenfor arbeidslivet:
 

1. Helseutfordringer: Mange som mottar AAP eller uføretrygd har fortsatt arbeidsevne. – Det betyr ikke at de ikke kan bidra, sier han.
    

2. Manglende utdanning: – En av fem unge fullfører ikke videregående. Vitnemålet er blitt et krav for å komme inn i arbeidslivet. Det å mangle det, er en reell barriere.
    

3. Diskriminering: – Mange med utenlandsk bakgrunn, annen hudfarge eller "doble konsonanter i navnet" sliter med å få innpass, sier Andersen.
    

Holte løfter spørsmålet om ytelsessystemet vårt i seg selv kan være en barriere, og Andersen er enig:

– Særlig for unge, som ofte ikke kvalifiserer til dagpenger, kan det bli et jag etter diagnoser for å få AAP. Det skaper en medikaliseringsproblematikk. Vi må tørre å se på andre måter å sikre inntekt på.

Veksten i psykiske lidelser, særlig blant unge, bekymrer Andersen:

– Det virker som vi ikke helt forstår hva som skjer. Det kan handle om etterdønninger etter pandemien, sosiale medier, arvelighet – eller kanskje en kombinasjon.

Han mener det er en gruppe vi må forstå bedre, og at arbeidsgivere har en sentral rolle.

– Mange arbeidsgivere er nok litt utrygge på hvordan de møter mennesker med psykiske lidelser. Men vi vet at når kravene senkes, øker inkluderingen.

Etter pandemien sank arbeidsledigheten raskt, samtidig som behovet for arbeidskraft var rekordhøyt.

– Fordi arbeidsgivere sleit med å finne folk, senket de kravene og inkluderte flere. Det funka. Vi snakker om 50 000 mennesker, sier Andersen.

– De som ble inkludert, var ofte blant de mest lojale og samvittighetsfulle medarbeiderne.

– De grå panterne kan være en del av løsningen, sier Holte, og sikter til arbeidstakere over 60.

Andersen nikker: – Det er dokumentert at 55-åringer er mer stabile arbeidstakere enn 25-åringer. Likevel sliter mange eldre med å få jobb, og det er rart.

Han understreker at alle må stå lenger i jobb, og at arbeidsgivere må ta seniorpolitikk mer seriøst.

– Hvis alle jobber ett år lenger, får vi 60 000–70 000 flere mennesker i arbeid. Det kan vi ikke takke nei til.

Mot slutten spør Holte: Hva ville du gjort hvis du var Nav-direktør i én uke?

Andersens svar er klart: – Da hadde jeg reist rundt og snakka med folk – både brukere og ansatte. Jeg ville sugd til meg så mye informasjon som mulig, for det er ute blant folk vi virkelig forstår hva som fungerer – og hva som ikke gjør det.

• Podcast transkribert med NB Whisper
• Råfil bearbeidet med ChatGPT
• Endelig tekst utarbeidet av Torbjørn Vinje