Ord som skaper virkelighet
– Språk beskriver virkelighet, men skaper også virkelighet. Derfor skal vi være varsomme med hvilke ord vi bruker, sa Øverenget.
Han problematiserte bilder som «eldrebølge» og «geriatrisk tsunami», fordi de reduserer enkeltmennesker til en trussel eller belastning.
– «Eldre» er en relasjonell betegnelse. Alle er eldre enn noen. Når vi gjør «eldre» til en kategori, risikerer vi å overse mangfoldet av liv, erfaringer og behov.
Hva er et godt samfunn?
Med et filosofisk blikk tok Øverenget opp det klassiske spørsmålet: Hva kjennetegner et godt samfunn? Svaret, mente han, må ta utgangspunkt i menneskets natur og mulighet til å leve gode liv – også når livene rommer sykdom, motgang og død.
– Et samfunn må være et sted der mennesker kan leve i samsvar med menneskelig natur, ikke et sted som forsøker å eliminere alt som er vanskelig.
Autonomi som kjerne
Øverenget skisserte forskjellen mellom planter, dyr og mennesker: Planter vokser, dyr handler instinktivt – mennesker kan overprøve impulser og ta valg.
– Autonomi er menneskets særegne evne. Demokratiet hviler på forestillingen om at vi kan styre oss selv, og derfor skal vi få bestemme over egne liv.
Likhet – og relevante forskjeller
Her plasserte han det formelle likhetsprinsippet: Like tilfeller skal behandles likt, og forskjellsbehandling krever relevante grunner.
– Spørsmålet er om alder i seg selv er en relevant forskjell. Ofte er den ikke det. Funksjon, helse, kompetanse og preferanser kan være relevant – ren alder er det sjelden.
Øverenget utfordret særlig praksiser der alder alene utløser andre regler eller lavere rettigheter, som i arbeidslivet.
– Når stillingsvern eller muligheter begrenses kun på grunn av alder, gjør vi alder til etisk relevant uten videre begrunnelse.
Lovverk og holdninger endrer seg
For å vise hvordan normer flytter seg over tid, trakk han linjer til historiske endringer i norske lover og rettigheter. Poenget var ikke datoene, men dynamikken:
– Vi har flere ganger trodd at bestemte egenskaper var etisk relevante – før vi innså at de ikke var det. Slik bør vi også granske alderskategorier i dag.
Unngå gruppetenkning
– Å redusere mennesker til en gruppe, med alder som eneste kjennetegn, er det motsatte av det vi ellers mener er riktig. Vi må møte personer som personer – med ulike interesser, ressurser og livsløp, sa han.
Et glimt i øyet
Som husfilosof med sans for det hverdagslige, avrundet Øverenget med et lite Pippi-referat om å «få ferie» – en påminnelse om å ta språket vårt på alvor uten å miste lekenheten.
– Poenget er enkelt: Bruk ord som gir mennesker verdighet, og bygg systemer som tar autonomi og likeverd på alvor. Da får vi et samfunn som også tåler at vi blir eldre – som oss selv.
Sammen for et aldersvennlig Norge 2025
Konferansenn Sammen for et aldersvennlig Norge 2025, ble arrangert 28.10.25.
Tema var forventningsgap mellom ulike parter – og hvordan aldersvennlige tiltak kan bidra til å tette gapene. Her får du kunnskap om verktøy og mulighetene som ligger i aldersvennlig som metode og en mer aldersvennlig samfunnsutvikling.
