Panelet besto av Jan Hjelle (Husbanken), Liv B. Hansteen (Bærum kommune Eiendom), Morten Andreas Meyer (Huseierne), Bente Johansen (NBBL) og Jan Davidsen (Pensjonistforbundet). Samtalen ble ledet av Karen Marie Ellefsen.
Felles mål – ulike virkemidler
Alle deltakerne var enige om én ting: Norge trenger flere aldersvennlige boliger og mer tilrettelegging i eksisterende boligmasse. Men veien dit krever samarbeid – mellom stat, kommune, næring og innbyggerne selv.
– Dette er en strukturell utfordring som vi må jobbe langsiktig og kunnskapsbasert med, sa Husbank-direktør Jan Hjelle.
Han pekte på at Husbanken både koordinerer Bo trygt hjemme-reformen og forvalter tunge økonomiske virkemidler.
– Vi har fått tydelige signaler om mer fleksibilitet i ordningene våre. Samtidig må vi bruke forskningsbasert kunnskap for å sikre at virkemidlene virker.
Kommunen som grunneier og tilrettelegger
Liv B. Hansteen fra Bærum kommune beskrev hvordan kommunen bruker sin eiendomsportefølje aktivt for å utvikle aldersvennlige nabolag.
– Vi har satt av flere tomter til aldersvennlige prosjekter og stiller krav om rimelige boliger, fellesarealer og møteplasser. Vi skal ikke bare lage aldersvennlige boliger, men aldersvennlige nabolag.
Hun understreket at slike prosjekter må være lokalt tilpasset, markedsmessig realistiske – og forankret i politisk vilje.
Huseierne: – Vi må planlegge for egen alderdom
– De fleste av oss skal bo videre i boligen vi allerede eier. Da må vi begynne tidlig med tilpasning, sa Morten Andreas Meyer fra Huseierne.
Han etterlyste et tydeligere politisk språk som oppfordrer folk til å ta ansvar for egen bosituasjon.
– Vi må tørre å snakke om at det er et personlig ansvar å forberede bolig og hverdag for alderdommen. Det kan ikke være slik at vi blir 67 år og overlater resten til staten.
Meyer roste regjeringens nye tilskudd på 75 000 kroner til boligtilpasning, som han mente både gir folk handlingsrom og sender et viktig signal om fellesskapets forventning.
NBBL: – Eldreblokker må inn i boligpolitikken
Bente Johansen fra NBBL minnet om at boligbyggelagene både bygger og forvalter mange av landets eldre boliger – der svært mange eldre allerede bor.
– Vi trenger en egen boligpolitikk for eldre blokker. Etterinstallering av heis er ett av de mest effektive tiltakene vi har sett, sa hun, og viste til erfaringer fra Årdal og Hamar. – Der nesten forsvant behovet for omsorgsboliger da folk kunne bli boende i blokker med heis.
Hun etterlyste mer fleksible låneordninger for seniorer – som avdragsfrihet og nye finansieringsmodeller – og mer tilskudd til heis og universell utforming.
Pensjonistforbundet: – Fellesskapet må fortsatt bidra
– Folk har tatt ansvar hele livet. Nå må fellesskapet hjelpe dem å klare det videre, sa Jan Davidsen.
Han understreket at økende forskjeller i samfunnet gjør det nødvendig med økonomiske virkemidler for både eiere og leietakere.
– Når sansene svekkes, trenger man tilpasset bolig – ikke nødvendigvis ny, men egnet. Derfor er det positivt med tilskudd og lån til tilpasning, men ordningene må være sosialt rettferdige.
Davidsen løftet også fram ensomhet som et voksende problem – og pekte på behovet for fellesarealer, aktivitetstilbud og lokalt engasjement.
Husbanken: – Vi må fra veiledere til boligloser
Mot slutten av samtalen delte Hjelle et konkret forslag:
– Vi må komme oss forbi «veiledersyken» i staten. En boliglos – en pensjonert bygningsingeniør som gir én-til-én-råd til eldre om tilpasning – kan være langt mer effektivt enn en PDF-veileder på nett.
Ordningen testes allerede flere steder, og Husbanken ser økende interesse fra kommuner over hele landet.
Felles bekymring: Kostnader og kapasitet
Alle i panelet pekte på de høye byggekostnadene som en reell bremse for utviklingen.
– Det har ikke vært bygd så få boliger i Norge siden andre verdenskrig, advarte Hjelle. – Byggenæringen står i en U-dal, ikke en V-dal. Vi må finne nye måter å dele risiko mellom stat, kommune og utbyggere på.
Hansteen la til at Bærum tester mindre leiligheter kombinert med fellesrom, slik at boligene både blir billigere og mer sosialt bærekraftige.
Ett tiltak hver: Slik kan boligpolitikken endres
-
Husbanken: Økt trykk på boliger for utsatte grupper og mer fleksible virkemidler.
-
Bærum kommune: Lovkrav om fellesarealer i nye boligprosjekter og momsfritak som insentiv.
-
Huseierne: Styrk tilskudd og lån for tilpasning av eksisterende boliger – og vis tydelig forventning til befolkningen.
-
NBBL: En egen politikk for eldre blokker og permanent heistilskudd.
-
Pensjonistforbundet: Bedre informasjon og veiledning om mulighetene som finnes – til alle eldre, over hele landet.
Oppsummert: Samspill, kunnskap og handling
Panelsamtalen viste at aldersvennlig boligpolitikk ikke er ett departements ansvar – men et spleiselag mellom stat, kommune, næring og folk flest.
– Vi kan ikke bygge oss ut av eldrebølgen, men vi kan planlegge oss gjennom den, sa Meyer avslutningsvis. – Det handler om å gjøre små, smarte grep i tide – i stedet for store, dyre løsninger for sent.
Sammen for et aldersvennlig Norge 2025
Konferansenn Sammen for et aldersvennlig Norge 2025, ble arrangert 28.10.25.
Tema var forventningsgap mellom ulike parter – og hvordan aldersvennlige tiltak kan bidra til å tette gapene. Her får du kunnskap om verktøy og mulighetene som ligger i aldersvennlig som metode og en mer aldersvennlig samfunnsutvikling.
