Klart språk er vinn-vinn!

Målet med klart språk er at innbyggerne og brukerne skal finne det de trenger, forstå det de finner og kunne bruke det de finner til å gjøre det de skal. Det å forstå om jeg har rettigheter til denne tjenesten og hva som er pliktene mine for å få den, er helt grunnleggende for at offentlige tjenester skal gis til de som trenger dem mest. Klart språk er dermed også viktig for rettssikkerheten. I det store bildet handler klar språk egentlig om demokrati. Med det mener jeg at hvis folk skjønner innholdet i planer og politiske saker, så vil de kunne engasjere seg sterkere i utvikling og styring av kommuner og kongerike. 

Klart språk i kommuner, fylkeskommuner og statlige etater vil uten tvil være effektiviserende. Statsråd Sanner har fått noen til å regne ut at dårlig språk koster offentlig sektor 300 millioner kroner. Vi har gjort en «finger-i-været»-kartlegging med vår erfaring fra servicetorg i noen østfold-kommuner. Vi har anslått forsiktig at hvis hver servicekonsulent får ca 5 henvendelser daglig om dårlig språk, vil bare servicetorgene i kommunene motta 1,8 millioner henvendelser årlig om dårlig språk.

Klart språk er også positivt for tilliten mellom offentlig sektor og innbyggerne våre. Det er lettere å stole på noen man forstår hva sier og som vi kan vite om holder det de lover. I det lange løp er jeg ganske overbevist om at klart språk vil bygge et bedre omdømme for de kommuner og etater som virkelig prioriterer å skrive et folkelig og enkelt språk.

Det tar tid å jobbe fram en bevissthet for klart språk. Jeg innbiller meg at mange kommer ut av universitet og høgskoler med et fagspråk og vokabular som ikke er enkelt for de fleste å forstå. Så begynner man sin karriere i yrkeslivet og vil bevise at vi kan noe, at vi er flinke, og bruker naturligvis det fagspråket vi har lært over år. Skal vi lykkes med klarspråk-arbeid, må vi på et vis «avlære» oss fagspråket når vi kommuniserer utad. Det er krevende naturligvis.

Argumentene om at klart språk blir banalt, blir tabloid, ikke fanger opp alle viktige faktorer i saken og ikke holder juridisk kommer fort. Det er selvfølgelig dilemmaer i valg av ord og begreper i ethvert brev og dokument, men vi kan forbedre mye om vi har innbyggerne i fokus.

Hva er vitsen med å skrive hvis mottakeren ikke forstår? Hvis poenget med å sende ut brevet er at vi skal ha vårt «på det tørre», men vet at det er vanskelig å forstå for mottakeren, bør det ringe en stor bjelle, ja, en hel kirkeklokke. Ding-dong – stopp en halv. Kommunikasjon handler ikke om avsenderens behov alene, men prosessen fra et budskap er sendt til det er forstått og kan brukes til handling.

Kommunenes sentralforbund (KS) har lært av det statlige, flerårige språkprosjektet, og satt i gang et pilotprosjekt med samme formål – for kommuner og fylkeskommuner. Forum for offentlig service og Kommunik har vært sterke pådrivere for å få dette på plass og vi er også med i styringsgruppa for prosjektet. Det gjelder å ikke gi seg!

Nå er 6 kommuner og 4 fylkeskommuner med i pilotprosjektet som skal være ferdig i mars 2015. Målet med piloten er blant annet å jobbe med ulike typer tekster som brev, saksframlegg og autosvar. Men like viktig er å finne en metodikk som alle kommuner og fylkeskommuner kan benytte og som kan gjøre det lettere å komme i gang med eget språkarbeid. Å finne gode tiltak for å utvikle en språkkultur er også en del av prosjektet.

Fordelen med et kommunalt/fylkeskommunalt språkprosjekt er at gode tekster kan deles i større grad enn i det statlige prosjektet, fordi vi har de samme tjenestene stort sett.

Målet hos KS og i styringsgruppa er å klare å starte et hovedprosjekt allerede neste høst. Hvordan dette hovedprosjektet skal se ut, er ikke klart enda, men det er absolutt et mål å sette i gang en klarspråk-bølge i kommuner og fylkeskommuner. En skikkelig bølge!

Erfaringen for oss som er med i piloten er at språkarbeid er gøy! Og det er ikke vanskelig å se at det fungerer. I Fredrikstad kommune utførte vi en undersøkelse her om dagen. Vi testet forståelsen hos en gruppe «nye landsmenn» på brev som handlet om språkopplæring. Det var utrolig deilig å se hvordan øynene lyste opp når de – etter å ha lest det opprinnelige brevet – fikk det bearbeidede brevet og faktisk forstod det. Åh, lykke! Det er jo hele poenget, ikke sant?