Jeg skrur på «maks slumring» og kryper tilbake under dyna.
For hva er vitsen? Med å dra seg opp i otta og stresse av gårde til jobben. En jobb som strengt tatt ikke betyr noen verdens ting for noen – hvis man tenker på hvor lenge menneskene har vært på jorda?
Bare så det er sagt: Jeg elsker jobben min. Det er mer selve konseptet «arbeid», som hjernen min kødder med enkelte mandager. Men min dype og vidtrekkende tankeflukt kapitulerer alltid for den bitte lille logiske delen som er igjen inni skallen et sted. Så jeg karrer meg av gårde til jobb. Vel vitende om at alt blir bedre på tirsdag.
Om vi ikke er født sånn, så har vi definitivt blitt sånn. Vi er eslet for arbeid.
Kilde: dagensperspektiv.no
