Har du ekte eller kunstig intelligens?

I sin innledning sa digitaliseringsminister Nikolai Astrup bl a: - Dette 3. innspillsmøtet er for offentlig sektor, og kanskje det aller viktigste møtet. Dere vet hvor skoen trykker. Vi har såvidt begynt å skrape i overflaten mht mulighetene for å bruke KI. Noen har begynt å ta i bruk KI, blant annet Lånekassa rapporterer om veldig gode erfaringer.

Astrup nevnte et eksempel fra næringslivet for å illustrere potensialet: - I lakseoppdrett er det mulig å merke og identifisere hver enkelt laks, og kartlegge om den har lus og hvor mange lus den har. Det gjør det mulig med langt mer målrettet avlusing. Det sier noe om potensialet når vi vet at 20 % av all laks ikke havner på middagsbordet.

- Det er veldig nyttig for regjeringen at vi kan komme sammen på denne måten, dele idéer og gi bidrag til en bedre strategi, avsluttet Astrup.

Karl Stener Vestli, direktør for Divisjon strategi i direktoratet for e-helse, holdt et innlegg om hvordan de jobber med digitalisering og KI.

Nasjonal e-helsestrategi 2017-22 fokuserer på 4 områder:

1. Digitalisering av arbeidsprosesser
2. Bedre sammenheng i pasientforløp
3. Bedre bruk av helsedata
4. Helsehjelp på nye måter

I følge Vestli er det mye "hype" når vi snakker om KI. Etter hans mening betyr KI at data og lærende algoritmer gir kunnskap. Han poengterte også at vi må forstå hva som ligger i algoritmene. - Vi tror KI kommer til å utgjøre en stor forskjell på tre områder, fortsatte han:

1. Mer og bedre helseforskning
2. Effektiv ressursbruk
3. Individuell tilpasset behandling

- Det er helt avgjørende at innbyggerne har tillit til de dataene som ligger lagret om dem selv, som er en grunnpilar i «analyseøkosystemet».

Utfordringer videre er bl a:

• Personvern
• Informasjonssikkerhet
• Datakvalitet
• Regelverk
• Etikk

Han avsluttet med å skissere direktoratets anbefalte innsatsområder:

1. Innsats for digitalisering av helse
2. Innsats for datakvalitet, datatilfang og kompetanse
3. Innsats for regelverksutvikling

Eivind Kloster-Jensen, avdelingsdirektør i Tolletaten, holdt en presentasjon om etatens arbeid med KI. Han så store muligheter innen logistikk og samfunnssikkerhet, og oppsummerte i punktene:

• Kan gi store gevinster
• Høy grad av kompleksitet
• Krever langsiktig tilnærming fra virksomheten
• Mange strever med likeartede problemstillinger
• Ikke «virksomhetskritisk» (les: vanskelig å prioritere i praksis, så de har ikke kommet så langt...)

Richard Åstrand, avdelingsdirektør i Oslo kommune, snakket bl a om faren ved bruk av KI: - Vi bruker dataene vi selv har, og det gir bare beslutninger som reproduserer historien. Dataene må berikes, og det er krevende.

Han siterte også (avdøde) Stephen Hawkins: "KI er enten det beste eller verste som har skjedd menneskeheten."

Han avsluttet med noen sentrale punkter:

• Vi må ha en standard for å dele.
• Vi må tørre å ta noen sjanser. Kan suksesshistorier gjenbrukes på andre områder?
• Det er ikke et lokalt kretsmesterskap. Det er et verdensmesterskap. Hvordan kan vi bli attraktive å samarbeide med? F eks ved å ha gode data.

Lisa Reutter, Ph.d.-kandidat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, presenterte første resultat fra en undersøkelse om behov og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Formålet med undersøkelsen er å få innspill til nasjonal strategi for KI.

Undersøkelsen viser at det er svært ulik status på digitalisering i offentlig sektor.

Ulike organisatoriske enheter ble stilt spørsmål om hva de opplever som de største utfordringene ved anvendelse av KI i organisasjonen. Tre på topp:

1. Organisasjonskultur
2. Juridisk og regulatorisk
3. Personvern

Hun poengterte også at de tradisjonelle fagmiljøenes manglende samarbeid med faget IT, har stor betydning. Og de skylder gjerne på hverandre.

Kort oppsummert:

• Svært varierte utfordringer
• KI i off sekor kan kreve andre tilnærminger/møte på andre utfordringer enn i privat sektor
• Mange ubesvarte spørsmål
• Vi vet lite om samfunnsmessige konsekvenser

Etter innleggene var det "rundebordsdiskusjoner", med mange interessante synspunkter knyttet til følgende spørsmål:

1. Hva mener du regjeringen må gjøre for at vi skal kunne utnytte de mulighetene som kunstig intelligens gir oss?
2. Hvordan skal vi håndtere risiko, etiske problemstillinger og uønskede konsekvenser av kunstig intelligens?
3. Hvordan kan Norge utnytte den kommersielle kraften som ligger i kunstig intelligens?
4. Er det lov- eller forskriftsmessige hindre for at vi skal kunne ta i bruk kunstig intelligens?
5. Hvilke endringer vil treffe arbeidsmarkedet som følge av utstrakt bruk av kunstig intelligens, og viktigst: Hvordan møter vi disse?
6. Hvordan kan vi sikre den kompetansen vi trenger for at kunstig intelligens skal bli et viktig satsingsområde for Norge?

Dette er viktige spørsmål som ingen har fasitsvar på. Oppsummeringen publiseres på offentligservice.no hvis Difi gjør den tilgjengelig for deltakerne.

Imens: Kjør debatt! Siste ord er aldri sagt!